Bernt Erik Sandnes

Som dere sikkert for lengst har fått med dere så er jeg pappa til fire søte barn og jeg spiller mye, veldig mye. Dette kan inne mellom gjøre at mine barn ikke like enkelt slipper til godsakene og får spilt noe. Selvsagt prøver jeg mest mulig å være snill slik at barna får spilt også, men førsteretten er min og barna må vente til jeg er ferdig.

Hehe – riktig så galt er det ikke, men er det slik hjemme hos dere kjære lesere? Har dere foreldre som spiller og hvor det er problemer for dere å slippe til? Hjemme har vi en del spilledippedutter og fordelingen fungerer faktisk veldig bra. Hvis det ene barnet spiller Xbox 360, Wii eller PS2, så kan det andre spille på DS-en. Den yngste sønnen er litt for liten til å spille så altfor mye ennå, men har fått prøvd seg på både DS-en, Wii-en, PS2-en, PC-en og Xbox 360-maskinen – selvsagt under observasjon.

Gjennom å lese mye av blogger og innlegg rundt omkring diverse fora, har jeg fått med meg at en del av foreldrene spiller og det synes jeg er toppen, for da vet de hva dere føler for spilling også. Det verste er når foreldrene ikke skjønner hvorfor man spiller og ser helst at vi skulle ha vært ute og fått frisk luft. For disse foreldrene er spillingen dumt og i følge de gjør at vi blir mindre sosiale. Til tider kan disse foreldrene være trangsynte og man sliter med å få det inn i deres hjerne viktigheten med å spille spill.

Med det sier jeg til dere som har foreldre og som spiller – gi de skryt og hils de i fra meg og si at de skal la dere spille, for det er sunt for kropp og sjel – selvsagt under litt begrensninger. Å spille mange, mange timer pr. dag er kanskje ikke like bra, men om man spiller 2-4 timer, så har det ikke noe å si…

Jeg for min del lar barna mine spille og har sett at de takler ting og tang bedre med at de spiller og både sønnen min og datteren min lærer engelsk kjappere med å spille og det er godt å tenke på. I tillegg er det også bra at de lærer seg å bruke PC-en, for i fremtiden vil de måtte bruke PC-en i skole og arbeidssammenheng. Jeg er takknemlig for at jeg kan gi barna mine muligheten til å spille og derfor prøver jeg med beste evne å fordele det slik at det blir likt for alle og at det ikke går i bekostning av andre fritidssysler som å leke med venner m.m.

Spiller du eller spiller noen du kjenner? Kanskje spiller også dine foreldre? Hva synes du om spill?