Som pappa til fire er jeg nøye med at barna får spille i sin oppvekst om det er på PC-en eller konsollene. Barna lærer utrolig av dette og jeg har sett forbedringer på mange plan. Spesielt koordinasjonen, reaksjonen, språket, blitt bedre i matte (diverse mattespill), geografi og de tenker mer rasjonelt om jeg presser de i litt forskjellige oppgaver. Alle barna får lov til å spille og spesielt i helgene om vi ikke gjør noe vesentlig. I ukedagene må barna stort sett leke eller finne venner å tilbringe tiden sammen med og da blir det mindre tid til spilling.
Problemet med spilling er å få barna til å løsrive seg fra spillingen og spesielt om de har fått sitte en stund. Da hender det en sjelden gang at barna blir litt lei seg. Spesielt Emil (6 år) som ikke helt ennå vet hva tid og rom er. En annen ting som kan være en enkel løsning for oss foreldre, det er å gjøre spillingen til en barnevakt og da kan det få litt andre negative konsekvenser. Skal innrømme at dette kanskje har skjedd her i huset også, men vi er påpasselig at det skjer minst mulig og prøver å holde kontrollen over spilletiden.
Etter å ha sett klippet nedenfor et par ganger, vet jeg ikke om jeg skal le, gråte eller ringe etter menn med hvite frakker. Jeg anbefaler dere å se klippet og tenk, er dette noe som ville ha skjedd dere eller ville dere ha sagt – pytt, pytt, da får jeg bruke tiden på noe annet?
