Jeg har i de siste dagene fått en del spørsmål rampestreker og om mine barn finner på ting som de ikke burde. Selvsagt kan jeg ikke si nei, men mye av det som skjer er mer uskyldig lek. Det er en ting jeg har merket meg og det er litt mer grovt snakk fra de to eldste. Det hender det kommer en del “styggord” som vi voksne helst ikke vil at våre søte og yndige barn ikke skal si. Men hva hjelper det når barna lærer det meste av andre og da på skolen. Lite kan vi gjøre her enn å arrestere de når ordene blir sagt i nærheten.
Da jeg var liten gjorde også jeg rampestreker. Kan ikke si at jeg hele tiden var engelen selv. Det var alt ifra å finne kumøkk og pakke det inn å legge pakken utenfor butikkinngangen, fra å knyte fast en penge som vi igjen trakk i tråden når noen nærmet seg. Ellers var jeg med på epleslang, skrapte med isopor på vinduene til naboene samt en hel del annet som kanskje ikke egner seg på trykk. Selv om man er barn, må det jo til noen rampestreker, for det hører jo til barndommen.
Hva med deg? Har du gjort noen rampestreker? Tørr du å fortelle de her?
Nedenfor ser du bildet av “Rakkerungene” som gikk på TV da jeg var liten. Noen andre som så denne serien?
Så fin blogg du har! Skal prøve å følge deg videre 🙂
Jeg var alltid snill som et lam, haha 😀 Isopor hørtes veldig kjent ut, deilig med masse spytt på ruta.. Måtte jo spytte på isoporen, ellers ble det jo ikke lyd. Og frukten smaker alltid best på andre sine trær :p