AirBadminton med AirShuttle i sommer – NYHET!

 

Jeg startet min karriere med badminton i hagen sammen med mine søsken og venner. Hver sommersesong samlet vi oss en gjeng på lekeplassen hvor vi satte opp et nett, målte opp nøyaktig en bane og spilte til sent på kvelden. Å spille ute er noen ganger svært så utfordrende spesielt om det kommer noen vindpust. Da er det ofte at ballen plutselig finner en annen vei enn det vi har tenkt. Badminton er om vi regner med sommersesongen en av verdens største aktiviteter.

 

 

Nå har en aldri så liten nyhet dukket opp. AirShuttle heter nyheten og gir deg nå muligheten til å spille pro badminton i hagen selv om det kommer et aldri så lite vindpust. Ballen er spesialutviklet for å takle mer vind enn de ordinære ballene som finnes. Da tenker jeg på de ballene som består av fjær. Disse ballene er superlette og om det så vidt kommet vindpust så fyker dem ukontrollert avgårde. Derfor kommer AirShuttle bokstavelig talt som et friskt pust for oss som gjerne vil spille badminton i sommer på en proffere måte. AirShuttle-ballen er bygd slik at den slipper mye av luften gjennom selve ballen. Det gjør at den ikke blir påvirket like mye som f.eks. en fjærball ville ha gjort av vinden. 

 

 

Forleden tok vi oss en liten tur til Vannspeilet her på Orkanger for å slå noen slag med AirShuttle-ballen. Ved siden av Orklandbadet er lagt opp til en del utendørsaktiviteter hvor det blant annet er lagt opp en beachvolleyballbane. Det er et forholdsvis åpent landskap og vinden var til tider litt vel hard fra øst, men vi fikk slått noen slag likevel. Dette medførte til at undertegnede fikk tatt noen bilder av representantene fra Wingborg Sport AS og er den eneste leverandøren av Airshuttle.one i Norge. Selv om det blåste litt vel mye under vår seanse så har jeg klokketro på at denne AirShuttle-ballen kommer til å gi oss mang en runde med badminton i sommer.

 

 

Om du er interessert i å se og lese mer om ballen, så gå inn på nettsiden til Wingborg Sport. 

 

Spiller du badminton? Synes du denne ballen virker spennende og noe du vil kjøpe?  

 

 

 

 

Når spilling gir foreldre grå hår!

 

I den siste tiden har jeg blitt kontaktet av flere foreldre som er skikkelig bekymret for sine barn og unge. I disse Koronatider har vi ikke lov til å bevege oss ute like mye slik vi er vant med. Det er så og si fullstendig lock down her i landet. Alt av arrangementer er avlyst, alle samlinger av mange mennesker på et sted er ikke frarådes. Barn og unge får kun lov til å møte noen få så fremt disse ikke flakser vegg i mellom til andre. Vi blir styrt hardt av Norges styresmakter. Vi vet jo at det er til alles beste slik at vi forhindrer det dødelige Koronaviruset av å spre seg blant befolkningen, men det hindrer oss også i å være sosiale.

 

At barna våre skal være sosiale er noe vi alle foreldre ønsker. Derfor skjønner jeg godt at foreldre i disse tider sliter spesielt med at barn og unge i liten grad kan være sosiale. Når man er mindre sosial, så fører det til at man bruker mer tid fremfor skjermene hvor da spilling er en populær aktivitet. I den senere tiden har jeg blitt kontaktet av foreldre som synes at sine søte, håpefulle bruker altfor mye tid fremfor skjermene sine. Hadde dette Koronaviruset dukket opp da jeg var ung ville jeg ha skjønt problematikken. Da jeg vokste opp hadde vi ikke chatteprogrammer som Skype, discord, Teams eller TeamSpeak. Fasttelefon var det nærmeste vi kom og fikk ikke lov til å ringe før etter klokken 17:00. Da var det billigst å ringe. På den tiden måtte man ut for å møte venner. Inn i mellom var jeg nærmest inn og stemplet for så å stikke snuten ut igjen. Hadde vi fått beskjed om å holde oss inne med datidens chattemuligheter hadde vi ikke hatt mulighet til å være like sosiale som vi er i dag.

 

 

Et uttrykk jeg ofte bruker når jeg holder foredraget Spill er sunt er “usosiale, men sosiale”. Det betyr at dagens barn og unge faktisk er usosiale, men sosiale takket være alle de chatteprogrammer som jeg nevnte ovenfor. I dag kan vi foreldre i grunnen verdsette dette, noe mine foreldre ikke hadde kunnet om vi hadde hatt en lock down som det vi har nå. Vi hadde ingen muligheter å kommunisere med venner slik som barn og unge har i dag. Å være sosiale i dag er like viktig som det var da jeg var ung, men i dag kan vi karakterisere den sosiale biten litt annerledes hvor digital sosialisering er det som for det meste skjer. I disse innestengte tider er vi prisgitt at vi har disse chatteprogrammene.

 

Ordet hjemmeskole har fått en helt ny betydning og et verktøy som faktisk viser seg å fungere bedre enn det vi hadde trodd før Koronakrisen. Nå får foreldre og lærere virkelig tatt i bruk den digitale hverdagen på sitt beste med de gode hjelpemidlene vi har. Kan innrømme at det til tider har vært veldig “prøve og feile”, et nett som har knelt og programmer som ikke har fungert helt optimalt for alle med samtidig pålogging. I disse tider lærer man hele tiden å fungere sammen sørge for at den digitale skoledagen fungerer så godt som mulig.

 

 

Etter å ha blitt kontaktet av foreldre som er bekymret for den økende tiden barn og unge bruker fremfor skjermene sine, har jeg med erfaringene rundt foredraget Spill er sunt sagt at dem må være litt mindre firkantet. Selv om man kan være ute så kan man ikke treffe venner man ønsker, man får ikke samlet seg på fotballbanen, delta på treninger eller møte venner f.eks. på kino. Det vil igjen si at man blir mindre motivert til å være ute og det skjønner jeg godt. Da er det faktisk bedre å være usosial, men sosial fremfor skjermene sine.

 

Selv om mange foreldre er negative til gamingen som i disse tider foregår mer enn noen gang, så skal man bare vite at med gaming så trener man også hjernen. Man får mer hjernetrim med å spille spill enn å sitte passivt med å se på TV eller Youtube. I spill må man hele tiden tenke konstruktivt, kreativt og i mange spill krever det gode reaksjoner. Gaming gir med andre ord god trening i alle disse tingene. Dessverre er det en del foreldre som ikke tenker over dette og som igjen fører til at de da blir negative til gamingen.

 

 

Her er noen positive aspekter med å spille spill:
* Trener reaksjon og koordinasjon
* Tenker mer taktisk i stressede situasjoner
* Trener kreativiteten
* Opplever mestringsfølelse
* Lærer seg å samarbeide
* Lærer seg tålmodighet
* Lærer seg språk
* Er sosiale i spesielt onlinespill
* Lærer historie

 

Her har jeg nevnt noen av de positive aspektene med å spille spill noe som også bør tas med når man nå bruker mer tid fremfor skjermene. Selvsagt kan det være godt å slappe av med en god Youtubevideo når man skal ha litt ro, men beste er altså å spille. Det viktige er å sette rammer som er tilpasset tiden vi er inne i nå. Om familien samles og man finner et brettspill som man vet alle liker så er dette et godt alternativ. Eller at man finner en aktivitet ute som passer alle og som alle vil være med på. Etter at hjemmeskolen er over for dagen, er det viktig at man lager en plan for hva en kan gjøre. Se litt mellom fingrene over hva barn og unge gjør i dag. Om de møtes via et chatteprogram så er det positivt, for da er man sosial på en måte som faktisk fungerer under dagens situasjon. Det samme gjelder også når det kommer til gaming. Tro det eller ei, en del av barn og unge har i dag flere venner online enn det virkelige livet. Med at man møtes og spiller sammen så er dette positivt på alle aspekter når tiden er som den er.

 

 

En annen ting jeg har fått spørsmål om, er at ting i spill koster penger. Hvor mye er det normalt å bruke her da? For i spill som FIFA, Fortnite, PuBG, Rocket League bare for å nevne noen så er det normalt at man kan bruke penger på ting og tang. Her må hver enkelt familie sette regler for sine barn. En måte er å lage en egen paypal-konto som en igjen overfører penger til. For i de fleste spill kan man betale fra en slik konto. Da har også foreldre bedre oversikt over hvor mye som brukes. Er det tomt på kontoen så er det tomt. Om man åpner Visa-kortet så må man i alle fall passe på at ikke kortet er åpent for videre kjøp. Her har mange foreldre bommet hvor jeg har måttet trå til å hjulpet til. For selv om det er småbeløp som inn i mellom brukes, så blir det mye penger på sikt om man ikke har kontroll. Derfor er det viktig å finne en løsning som fungerer både for barn, unge og foreldre. Når de første begynner å tjene sine egne penger så kan man være mindre kritisk, men fortsatt være der for å gi gode råd over pengebruken i spill.

 

For å konkludere det hele, så anbefaler jeg foreldre av barn og unge å være mindre firkantet i disse tider. Se litt i mellom fingrene og godta at det spilles mer nå. Ikke opp med piggene og heller vise mer interesse i det barna våre bedriver med fremfor skjermene sine. Da vil de også få mer “tiltro” til oss foreldre slik at det bygges mer tillit og hvor grensesettingen da blir enklere å overholde for alle parter senere.

 

Spill er sunt så fremt det skjer innenfor visse rammer. Dette er noe jeg har holdt foredrag om i over ti år. Her er det viktig for alle parter at man bygger opp tillit som igjen sikrer rammer som passer inn for hver enkelt familie. I disse tider, la barna spille sine spill, la de være sosiale med sine venner via chatteprogram og gjerne vis interesse for det dem driver med. Dette vil bare sørge for at de får en bedre tid nå når vi alle en “stengt” inne. Om dere foreldre føler for det, vær med å spille sammen med dem. Det er jeg bra sikker de vil sette stor pris på. Tro meg, jeg vet!

 

Omtale: Ori and the Will of Wisps – Mesterlig spill på alle måter!

 

Først må jeg bare innrømme at jeg ikke har testet ut Ori and the Blind Forrest noe særlig, men har hørt utrolig mye bra om spillet. Så med det i mente var det ikke vanskelig å overtale meg til å teste Ori and the Will of Wisps. Selv om jeg ikke har spilt det første spillet så har jeg fått med meg den gode mottakelsen spillet fikk. Som en stor PC-spiller jeg var installerte jeg spillet selvsagt på PCen. For meg er og blir PCen der spillene skal spilles, nytes og gi meg nye gode opplevelser.

 

 

I starten ble jeg anbefalt å installere spillet på PCen, men etter hvert også prøve det ut på Xbox One. Hittil må jeg innrømme at det har blitt mest PC-spilling med Ori and the Will of Wisps. Jeg er stor fan av plattformspill. Helt siden Great Giana Sisters og Superfrog på Amigaen min har jeg vært hekta på plattformspill. Derfor var jeg også ekstra spent på dette spillet med tanke på underholdningsverdien det ville gi meg.

 

 

Utvikleren Moon Studios har ikke så altfor lang fartstid i spillverden, men deres Ori and the Blind Forrest ble fort en hit og slo godt an blant verdens spillere. Stemningsskapende spill som virkelig fanget deg som spiller i følge verdens spillmedier. Da lå jo igrunnen alt til rette for at deres nye Ori-spill skulle bli en bra opplevelse.

 

 

Det beste med plattformspill er at de ikke krever all verdens å sette seg inn i. Her er det bare å sette seg ned med gamepaden og spille. Så enkelt, så greit. Å si at Ori and the Will of Wisps er enkelt er vel som å banne ei skikkelig nordnorsk regle i kirka. Enkelt er det ikke og krever til tider så inn i granskogen sitt, spesielt når man begynner å komme et godt stykke ut i spillet. Gud bedre så mye bannskap det har blitt i perioder (selvsagt med viten om at ingen barneører har hørt på). Det som også kjennetegner plattformspill er uten tvil repeteringen når du har vært som idiot og misset ut. Nettopp dette må du først som sist regne med i Ori and the Will of Wisps.

 

 

Etter kun noen sekunder ut i spillet og introen så ser du at dette kommer til å bli en meget, meget stemningsfull opplevelse. Her er ingenting spart for å få deg i en god Ori-stemning. Nydelig grafikk, flotte filmsekvenser med sykt stemningsskapende musikk. Perfekt! Alt er så godt fortalt i starten og som setter deg inn i historiens videre fremdrift. Den lille, hvite søte kaninen Ori begir seg ut på nye eventyr gjennom et fargerikt landskap som til tider tar pusten av meg.

 

 

Selve historien tar deg på et sømløst brett med ulike miljøer. Her har utvikleren Moon Studios ikke spart på noe. Snakk om flotte overganger, nydelige små videosnutter som knytter det hele sammen historiemessig. Jeg har ikke ord for flott spill dette er. Med hånden på hjertet har jeg ikke på lenge spilt noe så flott som Ori and the Will of Wisps er. Skal si at godeste Moon Studios har brukt fargepaletten til det ytterste denne gangen. Alt går så inn i hampen smooth og bevegelsene i spillet glir som en drøm. Sjelden jeg har så mye lovord å si om et spill og da i tillegg et plattformspill. Rett og slett himmelsk bra.

 

 

Selv om alt virker som fryd og gammen er det et par ting som kan irritere så smått… Om du misser ut noe som skjer, så ligger ikke lagringsstedene så godt til alle ganger. Dette sørger for at du kanskje må starte på et stykke lengre bak i spillet. Hvis du gang på gang misser ut på samme flekk…som også skjer…ja så kan det bli irriterende. Her har man kunne lagt inn tettere lagringssteder slik at man slipper å starte så inn i gran hampan langt tilbake.

 

 

Foruten dette så har jeg faktisk ikke noe mer negativt å si om spillet. Alt føles ut som en nydelig drøm. Grafikken er som du skjønner himmelsk. Lyden og musikken i fin harmoni og skaper en stemning man sjelden finner i slike spill i denne sjangeren. Gameplayet er også meget godt sammensatt hvor gamepaden virkelig kommer til sin rett. De unike egenskapene utføres perfekt ved bruk av gamepaden hvor også alt her går så smooth at man nesten ikke kan tro det er mulig.

 

 

Om du tror du kan gjennomføre spillet kjapt, så må du tro om igjen. Selv for en “ekspert” som meg så går det ikke så fort. For det første så er kartet i Ori and the Will of Wisps stort. I følge flere er det opptil fire ganger større enn eneren. I tillegg finner du bonuser som er lagt til på vanskelige steder og som en petimeter som skal samle på alt så krever også dette sin tid. Det vil si, jeg bruke sykt mye ekstra tid for å få bonusene. Som om ikke det er nok så ligger til grunn en del mellomsekvenser som sørger for at varigheten av spillet blir lengre. Tror nok mange vil oppleve repetisjonen som en stor utfordring for det er bare å bu seg på å misse ut en del enkelte steder. Spesielt bossfightene kan til tider være særs utfordrende. Ting kan se håpløse ut, men så plutselig finner du rette oppskriften for hvordan du skal knekke bossen. Da får du en skikkelig adrenalinfølese som tar deg med til neste bossfight.

 

 

For å konkludere det hele så har Ori and the Will of Wisps de rette ingrediensene for å få meg spikret til skjermen. Aldri før har jeg følt en sånn trang til å komme meg inn i universet til Ori, ugla Ku, Naru og Gumo. Fengslende stemning trollbinder meg skikkelig hvor utfordringene står i kø. Grafikken er helt fantastisk hvor absolutt hele fargepaletten er brukt ned til den minste detalj. Utvikleren Moon Studios har lagd et spill jeg har satt stor pris på og som har underholdt meg til det ytterste. Jeg er takknemlig for å få oppleve Ori and the Will of Wisps. Selv om det har noen svakheter, så er jeg mektig imponert over hva utvikleren Moon Studios har fått til. For en oppfølger! Om du eier en  Xbox One eller PC så kjøp spillet…det vil du ikke angre på om du er stor fan av plattformspill. 

 

 

Gode detaljer har mye å si…

 

Det går stadig fremover med byggingen min i Cities Skylines. Forleden passerte jeg 1000 timer spilletid noe som beviser at jeg virkelig digger spillet. Colossal Order har lagd et spill som gjerne kan klassifiseres som en klassiker innenfor denne spillsjangeren. SimCity 4 hadde lenge denne statusen, men etter fem år med Cities Skylines så er jeg ikke i tvil om at dette spillet stiller seg på lik linje med EA’s store spill.

 

 

I dette innlegget vil jeg presentere noen nye kvartaler hvor jeg blant annet har fått opp et par kjøpesentre. Her har jeg også prøvd å legge til en del propps for å få det til å se enda mer realistisk ut. Blant annet en del reklameskjermer har det blitt pluss noen telt, benker m.m. Har vel rundt 2500 propps, bygninger, kjøretøy m.m. å boltre meg med i spillet slik at det er alltids nok å velge i mellom. Derfor er det også utfordrende for å finne det rette å bruke på rett sted. Her gjelder å være kreativ noe jeg liker godt med dette spillet. Selv om jeg på langt nær er like god som mange av de andre Cities Skylines-spillere så prøver jeg. Man lærer så lenge man lever er mottoet mitt og det gjør man så definitivt med Cities Skylines. 

 

 

Uansett, her er i alle fall noen bilder fra mine siste timer med byprosjektet mitt og håper det gir litt inspirasjon for deg å bygge litt. 

 

Spiller du Cities Skylines eller andre spill i denne sjangeren? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mitt nye prosjekt tar form…

 

Er det et spill jeg virkelig er stor fan av og som fanger mye av min fritid, så er det Cities Skylines. Helt siden det aller første SimCity ble spilt på min Amiga for mange, mange år siden har jeg vært slave til denne spillserien fra Electronic Arts (EA). Om jeg skulle ha slått sammen antall timer jeg har brukt på denne serien er jeg bra sikker på at jeg ville ha passert langt over ti tusen. Bare med det siste bybyggespillet Cities Skylines fra den finske utvikleren Colossal Order har jeg passert 1000 timer.

 

 

Det å kunne bruke sine kreative evner i spill har alltid fascinert meg. Derfor er spill som blant annet SimCity, City XL, City XXL, Train Fever, Transport Fever, Transport Fever2 og sist men ikke minst Cities Skylines klart å fange min oppmerksomhet. En av de tingene som sørger for at et slikt spill holder seg år etter år er blant annet verdens mange moddere som hele tiden serverer ting og tang til spillet som perler på en snor. Her finnes alt du kan drømme om å legge inn i dine byer. Titusenvis av forskjellige arkitekturer, propps, landskap, kjøretøy, bygninger, parker gir deg hele tiden noe nytt å bruke. Det igjen gjør at du hele tiden prøver å få dine byprosjekter så realistiske som mulig.

 

 

Selv om jeg ikke på langt nær er av de beste når det kommer til å få ting til å se realistisk ut, så prøver jeg så godt jeg kan. Bare på et lite område kan jeg bruke mange timer bare for at det skal se så stilig ut som mulig. Lik virkeligheten er alltid målet i Cities Skylines. Starten av spillet er alltid det som er mest slitsomt. Å finne gode muligheter til å tjene penger på er ikke alltid like enkelt. Er området du i tillegg utfordrende å bygge på så krever det desto mer å finne en balanse mellom inntekter og utgifter. Alt koster penger av det du bygger slik som det er i virkeligheten. Dette igjen gjør at spillet for en lærerik del samt at man hele tiden må tenke på om man selv ville ha bodd i byen man er leder over.

 

 

Forleden startet jeg på et helt nytt prosjekt og som jeg virkelig har lagt min sjel i…synes nå jeg da. Det er dette prosjektet jeg nå vil dele med deg slik at kanskje du kan finne litt inspirasjon i dine kreasjoner. Det er sååå mye stilig man kan bruke av propps m.m. og her sitter jeg lenge for å vurdere om proppsene passer inn. Det skal jo se realistisk ut og da føler jeg at jeg må bruke litt tid på dette. Uansett, i dette blogginnlegget ser dere hva jeg har brukt de siste titalls timer på og håper du nå liker det.

 

 

Liker du spill som dette og hvilke spill har du spilt opp igjennom årene i denne sjangeren?

 

 

 

 

 

 

Ikke til å tro at det er mulig!

 

Som mange av dere vet så er jeg aktiv innenfor badminton her på Orkanger. I et par år nå har jeg vært med i Orkanger Badmintonklubb og storkost meg godt sammen med den flotte gjengen. Selv om man i disse Koronatider ikke har muligheten å trene, så tenker jeg tilbake på mange artige opplevelser i både kamp og trening de årene jeg har vært aktiv i badminton. Å se ballen balansere på nettkanten har jeg opplevd, sett spillere slå ballen perfekt plassert på diverse streker, fantastiske reaksjoner pluss masse andre humoristiske opplevelser.

 

I en tid hvor man har abstinens etter å spille badminton så bruker jeg noen små stunder med å se på badminton fra rundt omkring i verden. Her er et klipp som virkelig får meg til undre over hvordan det er mulig.

 

Enjoy!

 

Produktomtale: Roccat Kone Pure Ultra – lettvekter for tunge gamingrunder!

 

Er det et merke som virkelig fortjener å være i søkelyset for sine mange gode produkter er Roccat. I starten var det litt variabel kvalitet på produktene fra denne tyske utstyrsprodusenten, men i de siste to årene har kvaliteten blitt spikret skikkelig. Jeg har testet en god del produkter fra en rekke kjente produsenter opp igjennom årene som Razer, SteelSeries, HyperX, Logitech, Cooler Master, men også Roccat. De aller første gamingmusene til Roccat slet inn i mellom med nøyaktigheten. Heldigvis er det noen år siden det.

 

Det siste skuddet på stammen til Roccat er deres Kone Pure Ultra, en lettvekter av en gamingmus. Designet i sin helhet er kanskje ikke så ulikt det vi har sett før. En kan jo spørre seg om det er mulig å gjøre noe med designet da med tanke på alle de tusen gamingmuser som har blitt produsert opp igjennom årenes løp. Det som skiller de ulike gamingmusene er teknologien som befinner seg under “the hood”. Her har de ulike merkene brukt sin egen teknologi noe som selvsagt Roccat også har gjort.

 

 

Kone Pure Ultra er veldig lik mange andre gamingmuser med musehjul dekket med gummibelegg, DPI-knapper bak musehjulet, to knapper på venstre side og som kan programmeres til det du måtte ønske. På baksiden lyser Roccat-merket i alle regnbuens farger og gjennom deres programvare Swarm så kan du selv bestemme fargene, lysmoduser samt selvsagt og programmeringen av knappene. Som om ikke er det nok så har gamingmusen et minne på 512kb som gjør at alt du programmeren til å gjøre lagres direkte inn i musen sånn at om du tar den med deg til en annen PC så funker den der å.

 

Fasongen på gamingmusen passer for alle som er høyrehendt og den ligger meget, meget godt i hånden. Tommelen ligger behagelige på venstre side. På undersiden sitter to store glideflater som sørger for at Kone Pure Ultra glir svært godt på alle underlag. Til og med på trebordet fungerte gamingmusen godt uten å vise noen form for unøyaktighet. På hardt eller mykt underlag er nøyaktigheten stor selv med innstilling på 16 000 DPI. Det sier litt over teknologien til Roccat med deres Owl-Eye-sensor. I tillegg kan du løfte den opp rundt 1mm på diverse underlag og selv har er musen svært så nøyaktig. Da er det PixArt 3389-sensoren som får kjørt seg.

 

 

Overflaten på Kone Pure Ultra er også en miks spesiallagd av Roccat og som virkelig sørger for at musen ligger som støpt inne i hånden. I følge Roccat er det et slitasjebestandig hybridbelegg som sørger for dette. Slitesterkt og behagelige er hovedfokuset til gjengen fra Tyskland. Den biten har de klart med glans. Selv om overflaten på musen er glatt så sitter grepet godt hvor hånden ligger godt i rundt den.

 

Her er noen specs:
* Optisk Owl-Eye-sensor fra ROCCAT® med 16000dpi
* Justerbar oppløftingsavstand
* 50G akselerasjon
* Angle snapping: on/off
* 1000Hz oppdateringsfrekvens
* 512kB innebygd minne
* Kabellengde: 1.8m
* ARM Cortex-M0 48MHz
* Weight: 66g (Ash Black)

 

 

Roccat Kone Pure Ultra finnes i to forskjellige farger. Det vil si hvit og sort. Den jeg har fått gleden av å teste ut er den i sort. Når det kommer til farge så betyr ikke den biten så enormt mye. Det som virkelig betyr noe er nøyaktigheten og hvordan det er å spille med en gamingmus. De aller fleste er gode å spille med, men det som får meg til å like Roccat Kone Pure Ultra ekstra godt er nøyaktigheten. Den er slående god og sørger for at jeg treffer godt det jeg sikter på spesielt i spill som Battlefield V. Inn i mellom finner jeg frem til sniperrifla. Ved skikkelig langskudd er det millimeter som avgjør om det blir treff eller ikke. Da gjelder det å ha en mus som gjør at jeg treffer. Det sørger Kone Pure Ultra for til det ytterste. I tillegg kan jeg når jeg måtte ønske stille inn DPI-en (oppløsingen) om det er mye som skjer i rundt meg. I Cities Skylines må man være nøyaktig. Her kreves det også en nøyaktig mus spesielt når du med millimeters nøyaktighet sette opp ei bygning, bygge en vei, park, hekk, blomstereng eller hva det måtte være. Selv med 16000 DPI er Kone Pure Ultra supernøyaktig og spillingen går som en drøm.

 

 

For å si det slik, Roccat skuffer ikke denne gangen heller. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet over nok en kvalitetsmus som fungerer like godt til gaming som til surfing eller annet aktivitet du har på PCen. Kone Pure Ultra har et godt grep som føles meget behagelig ut og som gjør at du uten problemer kan sitte på timesvis og spille spill. Hva mer enn det kan man ønske seg. Knapper på rette plasser, god glideevne uansett underlag, lys i forskjellige variasjoner. Nesten for perfekt til å være sant. Kun en ting, designmessig så er den lik tusenvis av andre hvor gjengen hos Roccat ikke har lagt hodene i bløtt for å komme på noe nytt. Hva er vitsen når alt det andre er spot on. Godt jobbet igjen Roccat.

 

Om du vil vite mer om Roccat Kone Pure Ultra, så gå inn på nettsiden deres.

 

 

Årets første gode gjerning…ehhh…dugnad!

 

Skal ærlig innrømme at jeg liker å være med å hjelpe til når jeg har muligheten. Etter at jeg flyttet hit til Orkanger for noen år siden har jeg fått mang en sjanse til det. Det føles veldig godt å kunne hjelpe. Jeg vet at slik dugnadshjelp betyr mye for mange og ikke bare meg. I Orkanger Badmintonklubb har vi mange flinke personer som stiller opp gang på gang med dugnadsarbeid. En av dugnadene vi i klubben har er blant annet utdeling av menighetsblader. Selv synes jeg dette er en fin måte å hjelpe til og støtte opp om klubben min. Spesielt i disse Koronatider er det ekstra godt å kunne ut for å dele ut menighetsblader.

 

I starten var det enten jeg alene eller så hadde jeg med barna under utdelingen. De siste gangene er det jeg og min gode, snille venn Nyborg som har vært i bresjen for utdelingen. Med godt selskap går utdelingen fort og man er ferdig på et øyeblikk. Gjennom en slik dugnadsrunde er mange i aksjon og som gjør en meget, meget god jobb. Vi har medlemmer som kommer helt fra Buvika, Skaun, Snillfjord m.m. og er med å hjelper til. Dette er vi i Orkanger Badmintonklubb er veldig takknemlige for. Dugnadsarbeidet med blant annet utdeling av menighetsbladet sørger blant annet at vi kan opprettholde det gode badmintontilbudet her i Orkland kommune.

 

Nå er altså årets første gode gjerning gjennomført og det føles veldig godt ut. Til sommeren er det klart for en ny runde noe jeg tro det eller ei gleder meg til. 

 

Tusen hjertelig takk til dere alle som er med og bidrar. Uten dere hadde vi ikke klart det. 

 

Ballen som passer perfekt til utendørs badminton!

 

Badminton er tro det eller ei en av de største aktivitetene i verden om man tar med alle de som spiller i hagen. Selv startet jeg med badminton i hagen om sommeren. Sammen med mine søsken eller venner ble det slått en god del badminton. Sågar konkurranser kjørte vi og hvor vi merket opp en badmintonbane på lekeplassen på Rishaugen på Snåsa. Snakk om gode minner. Det var en ting vi måtte passe på og det var vinden. Bare det minste vindpustet sørget for at badmintonballen dro en helt annen retning enn det jeg ønsket. Badminton passer best å spille inne, men om man ikke har muligheten så får man ta til takke med det naturen har å tilby av muligheter for denne populære sporten.

 

 

Badminton er en idrett som passer alle uansett alder. Det er en idrett som skaper mye glede, utfordring, men også litt frustrasjon. Er det en idrett som trener deg som spiller på mange områder så er det badminton. For etter en skikkelig økt og du ikke er vant til det, så kjenner du muskler som du ikke trodde hadde. Badminton trener koordinasjonen godt spesielt med tanke på at man holder en racket som igjen skal treffe en ball og hvor ballen skal gå dit du ønsker. Visste du at badminton er den raskeste racketidretten i verden hvor ballen kan nå opp i fart på godt over 300 km/t.

 

 

Å spille badminton ute er til tider en stor utfordring også spesielt når det blåser. Vinden blir et stort irritasjonsmoment. Det trengs ikke å være all verdens av vind før ballen flakser i alle retninger helt uten kontroll. I noen år har det internasjonale badmintonforbundet (BWF) i samarbeid med deres globale utviklingspartner HSBC utviklet et nytt utendørsspill som har fått navnet AirBadminton. Bakgrunnen for dette prosjektet var å utvikle en utendørs ball med bedre holdbarhet, stabilitet og vindmotstand. Denne ballen er med andre spesiallagd for å kunne spilles ute. Den takler vind mye bedre enn andre badmintonballer og passer godt til proffer som til amatører som gjerne vil slå litt enkel badminton. Navnet på ballen er bare å merke seg først som sist, AirShuttle. 

 

 

Grunnleggerne av det danske selskapet airshuttle.one har vært med i utviklingen av den nye ballen. Mer enn 50 prototyper har blitt testet med forskjellig vekt, materialer osv, før den endelige ballen ble godkjent i januar 2020. Ballen produseres på en fabrikk som er godkjent av BWF. I motsetning til SpeedBadminton kan man bruke en helt vanlig badmintonracket for å spille AirBadminton. Her anbefales det å bruke en racket som er litt mykere strenget ettersom det er noe høyere vekt og den harde plastkorken på AirShuttle kan føre til at strengene ryker på en hardt strenget racket. Strenging fra 17,5 til 20 lbs (8 – 9 kg) anbefales da og gjerne også en litt tykkere streng (f.eks BG-65). 

 

 

Selv synes jeg dette er helt fantastisk og hvor man nå lettere kan spille badminton ute uten at vinden ødelegger like mye som med en helt vanlig ball. Her på Orkanger er det nesten alltid en liten vindtrekk så det er sjelden det går an å spille badminton ute. Nå gleder jeg meg stort til å teste ut AirShuttle. Håper inderlig at denne ballen kommer til å gi enda mer glede med badminton for både meg, min familie og venner nå som det blir varmere i været. 

 

 

Mine gode venner i Wingborg Sport er nå stolte over å kunne annonsere at dem er offisiell partner og distributør av airshuttle.one i Norge. Produktet er allerede lagt opp for salg på deres hjemmeside. I disse tider hvor all badmintonaktivitet i hall er kansellert, så passer det godt med at denne ballen nå lanseres. Da vil man kunne få slått seg løs med badminton og det ute. Gleder meg sykt mye jeg. 

 

 

MITT MOTTO ER: BADMINTON FOR ALLE <3

 

Spiller du badminton ute om sommeren? Synes du at denne ballen ser genial ut? 

 

Da har jeg smakt det å…

 

Det er mye godt som finnes i vår smakfulle verden. Mye som jeg ikke har smakt og som jeg garantert kommer til å like. I disse Koronatider har barna hjemmeskole. Gjennom dette har barna blant annet fått diverse oppgaver som f.eks. å lage mat. Denne uken har vi blant annet fått servert hjemmelagde burgere med tilbehør til terningkast 6. I dag fikk vi servert noe jeg aldri har smakt før, nemlig fisketaco. For å være helt ærlig så har det aldri vært noe snakk om fisketaco. I fryseren hadde vi tilfeldigvis litt seifilete liggende og av den ble det fisketaco. Oppskriften til maten i dag ble funnet på matstart.no og gud så godt det smakte. At en aldri har spist det før skjønner jeg ikke. Denne retten blir nok garantert lagd flere ganger. Er det noe vi synes er bra så er det å la barna lage mat. Det lærer det mye av.  

 

I dag var jeg og en venn sammen for dele ut menighetsbladet for Orkanger Badmintonklubb. En runde som vi brukte ca. tre timer på. Etter runden med utdeling av menighetsbladet var det ekstra godt med fisketaco. Smakte rett og slett himmelsk. Sunt og godt var det i alle fall. 

 

*Etter min smak…*

 

Hva hadde du til middag? Har du spist fisketaco og hvordan er din oppskrift?