Ikke å legge skjul på at det er vakkert på Snåsa!

 

Ville og vakre Snåsa. Som en forhenværende Snåsning så kan jeg ikke annet enn å skryte av bygda Snåsa. Har jo vokst opp på Snåsa og frem til godt voksen alder. Snåsa har alt hva en friluftsmann kan tenke seg. Mange, mange fiskevann, fjell, myrer, elver… Vill og vakker natur hvor en virkelig kan nyte livet på best mulig måte ute i det fri. Har tilbrakt mang en stund i skog og myr, ved elv og innsjø. Fisket, badet, plukket bær eller rett og slett gått turer. Det bugner av fisk i masse vann og elver, områder med massevis av bær om man heller vil plukke det. Dra på jakt i enorme ville fjellområder. Snåsa har alt hva man kan begjære om man vil ut i naturen. 

Her er en video som er lagt ut for å vise alle hvorfor en skal besøke Snåsa om man har muligheten. Videoen er et samarbeid mellom TrønderTV og Snåsa Kommune. Låtene fra videoen er det den lokale gruppen Ljom som står bak. 

 

 

Mine populære videoer på TikTok!

 

Fortsatt er det nok flere som ikke vet at jeg har en TikTok-kanal. TikTok er en artig, interessant og underholdende kanal hvor alle som har lyst kan være med å bidra med sitt. Det finnes også mye merkelig på TikTok pluss noe som aldri burde ha vært der, men hos meg og mine anbefalte spillelister dukker det opp mye gaming. Henger nok sikkert sammen med at kanalen min stort sett baserer seg på gaming. En sjelden gang dukker det opp videoklipp med annet innhold enn gaming slik som baking…

 

Den siste tiden har jeg prøvd å være litt aktiv, men på grunn av en umulig telefon har jeg slitt med å gjøre opptak på den. Tiden fremover blir det litt annerledes og hvor det kommer flere videoklipp gjort med mobiltelefonen. Den siste tiden har flere av mine videoklipp blitt rimelig populære. Har fått mange tusen visninger. Akkurat det er jeg veldig takknemlig for noe som sørger for at det blir en gnist med å lage det beste videoklippet.

 

Gaming betyr sykt mye for meg. Dette prøver jeg gjennom blant annet TikTok-kanalen min å presentere for de som vil se på. Når jeg etter hvert kommer meg ut på foredrag med Spill er sunt så vil jeg også innlemme dette på TikTok-kanalen min. Dette gleder jeg meg stort til. Gaming er livet samt det å kunne få oppleve at gamingopplevelsen blir hevet med nye spennende produkter. Her finnes en hel verden med produkter som fortjener å komme frem i lyset på best mulig måte og kanskje er TikTok-kanalen min plassen for det. Uansett, jeg skal prøve å spisse kanalen enda mer tiden fremover og prøve å lage videoklipp med både omtaler av både spill samt produkter. Den tid, den glede.

 

Av populære videoklipp den siste tiden ser jeg at spill som Battlefield V, Sniper Elite 3, Cities Skylines, Burnout Paradise, Kaptein Sabeltann og den magiske diamant, Assassin’s Creed Valhalla samt Unboxing av diverse produkter er populært på kanalen min. Prøver å være så variert som mulig her noe jeg tror jeg tjener på i lengden. Derfor vil kanalen min inneholde videoklipp fra flere forskjellige spill samt unboxing når det dukker opp spennende produkter.

 

Jeg skal uansett gjøre mitt beste for å “underholde” deg med videoklipp fra spillverden. Om det er gamle eller nye spill som dukker opp, så skal det inn på min TikTok-kanal. 

 

Har du din egen TikTok-kanal? Hva liker du best med TikTok? Har du vært inne på min TokTok-kanal? Hva liker du i så fall best der? 

 

Plus Plus for store og små!

 

Er det noe jeg og mine prøver å få til blant i juletider så er det aktiviteter. I år har det blitt litt mindre enn tidligere, men så har man også jobbet litt mer enn det man normalt har brukt og gjort opp igjennom årene. Uansett, for meg er det å tegne, spille brettspill, kort, på Nintendo Switch eller bake de herligste kaker er noe jeg liker godt sammen med mine. I julen fikk vi anledning til å prøve ut noe nytt. Plus Plus er byggesett som på en måte ligner på Lego, men i stedet bygger du kreasjoner med brikker som er satt sammen som to plusstegn. Disse brikkene former igjen objekter. Her er det bare fantasien som stopper for hva du kan bygge.

 

Plus Plus gir en helt ny måte å bygge ting på. Du må tenke litt annerledes enn f.eks. bygging med det populære Legoklossene. I starten slet vi bitte litt. Vi prøvde nemlig å bygge de ulike objektene uten tegninger. Akkurat det var ikke så smart. Vi følte oss bitte litt dumme, men da vi tok til vettet og begynte med å se etter tegningen for hvordan objektet skulle bli, gikk alt så mye bedre. Selv om Plus Plus oppfordrer til kreativ lek, så følte vi at tegningene måtte følges om vi i det hele tatt skulle få til noe av de objektene som hadde mulighet til å bygge. Barna var i alle fall i hundre og hvor de hadde planer om både kjøretøy, bygninger, smykker, armbånd med mer.

 

Ikke annet enn å bare hive seg i rundt og prøve å skape de mest fantastiske kreasjoner. De ulike settene vi har til rådighet kan bygges av rimelig små barn, men anbefaler at en voksen er med og hjelper til. Spesielt om objektene du skal bygge er litt av den større sorten. Da kan det være veldig krevende å få ting til å bli seende rett ut for de aller minste. Er det noe jeg virkelig er stor fan av så er det når hele familien kan samle seg om aktiviteter. Her kommer definitivt Plus Plus til sin rett med uante muligheter. 

 

Om man følger anvisningene og tegningene så er det søren mye bra man kan bygge med Plus Plus. Jo mer jeg får bygd sammen med barna, jo mer solgt blir jeg. Spesielt med tanke på at dette er en litt annerledes måte å bygge opp ting på. Jeg er imponert over hva som finnes til rådighet av varierte objekter å bygge. Her har selskapet bak gjort en god jobb hvor man får med seg både de minste og de litt eldre. I tillegg så er det lagt opp til at både jenter og gutter skal bli hekta på Plus Plus. 

 

I løpet av julehøytiden har det blitt litt bygging av Plus Plus hvor vi har prøvd oss på de objekter som har fulgt med på pluss noe som vi helst ikke vil presentere. Uansett så kan jeg ikke annet enn å anbefale Plus Plus som et godt alternativ til de tradisjonelle legoklossene. Her får man alt man kan begjære av kreativ bygging for våre søte små og oss voksne. Du visste garantert at Lego kommer fra Danmark, men tror du pitrade ikke at Plus Plus også kommer vårt naboland i sør. Godt jobbet og nå er det bare å vente på av verden med flere spennende kreasjoner kommer til sin rett. Familien kommer garantert til å få mang en fin byggeopplevelse med Plus Plus, men bare pass på at en som voksen må være der for å hjelpe litt til om det skulle trengs. Familiekos på det beste. Godt konsept som virkelig kan “bygges” på videre.  

 

 

 

 

Trives på jobb betyr sykt mye…

 

Gjennom mange, mange år med jobb har jeg opplevd mye. Er det noe jeg har så er det jobberfaring med stor variasjon. Har vært alt fra leder, vikar i skolen og barnehage til butikkmedarbeider i fotobutikk, rørleggerbutikk til Tybring-Gjedde. De siste tre år har jeg vært borti tre forskjellige jobber. Dette har styrket meg med å finne ut hva jeg egentlig ønsker å gjøre. Er det noe som betyr sykt mye for meg så er det å kunne yte ekstra kundeservice slik at kunden føler seg verdsatt. Å møte kunden med et smil og en hilsen er meget viktig for meg.

 

Nå har jeg jobbet på Rusta i over ett halvt år og stortrives tilgangs. Akkurat det er det mange årsaker til. Jobben befinner seg kun 5 minutters gange fra der jeg bor. Det er godt og man slipper å måtte dra milevis for å komme seg på jobb. Bare å ta bena fatt og gå en liten tur. En annen ting som er meget viktig for om man skal trives på jobb er uten tvil arbeidsmiljøet. Samholdet med de man jobber med betyr ufattelig mye om man skal trives eller ikke. Hittil i mitt “lange” arbeidsliv har jeg aldri opplevd et så godt arbeidsmiljø som det er på Rusta Orkanger. Ledere som sørger for en supertrivelig sted å jobbe på er noe som for meg er alfa omega. Her må jeg ærlig si at de på Rusta Orkanger er unike på mange måter.

 

Det halve året jeg har jobbet på Rusta Orkanger har jeg lært ufattelig mye. Kollegaene er fantastiske. Det er nesten ikke til å tro at det er mulig å få samlet en så herlig gjeng på en plass. Hver og en av de som jobber på Rusta Orkanger er unike på sitt vis. De skaper en arbeidshverdag som mange ville ha misunnet. Dette gjør at man også blomstrer som igjen sørger for at man også yter enda mer. For en gammel gubbe som meg som har jobbet med så mye forskjellig, skulle man tro at det tar litt tid å komme seg inn, men den gang ei. Med de fantastiske kollegaene og lederne så får man den rette inputen til enhver tid.

 

Helt siden jeg startet opp i midten av mai og frem til i dag har arbeidsdagene vært meget meningsfylte. Å hjelpe andre er alltid noe jeg har likt godt uansett hva. Det er nettopp den biten som også er mitt hovedmål med det jeg jobber med. Å hjelpe, få kunden til å føle seg verdsatt som til slutt gjør at kunden blir fornøyd. Dette har alltid vært mitt motto med det jeg har jobbet med og frem til i dag. 

 

Nå er julen straks her. Butikken bugner med gode varer og masse kunder. Vi som jobber i Rusta skal sørge for at julehandelen blir til en god opplevelse slik at vi alle kan være fornøyde. Velkommen til Rusta Orkanger hvor smilet sitter løst og hjelpen ikke er langt unna. Vi er her for deg. 

 

Fått over 80 000 visninger på TikTok

 

Det er en liten stund siden jeg kastet meg inn på TikTok som først het Musical.ly. Det var i august 2018 at navnet ble omgjort til dagens TikTok. Millionvis av brukere har samlet seg rundt dette sosiale mediet som virkelig har slått an. Brukerne er eldre mennesker til virkelig unge. På TikTok finnes alt mellom himmel og jord. For barneøyne er det ikke alt som er bra som ligger der og presenteres. Forleden ble man vitne til et selvmord av verste sort. Denne videoen burde ikke ha blitt sett av noen. Grotesk og tragisk handling rett og slett. 

 

Dette beviser at man kan bruke et slikt medie til litt av hvert. Det hevdes også at f.eks. muslimene bruker TikTok til å fremme sin sak, mens andre videoer igjen spiller på sex. Alt finnes på TikTok som på godt og vondt opptar en hel verden. Selv har jeg som du sikkert skjønner brukt litt tid på dette sosiale mediet og i det siste har flere av mine videoer virkelig slått an. Spesielt en video skiller seg ut og har fått over 80 000 visninger. Selvsagt er jeg glad for det og beviser at det jeg legger opp treffer en del. 

 

På min TikTok finner dere for det meste spill. En og annen dansegreie, men det var i starten. Videre har jeg lagt opp litt baking, presentasjon av spennende gamingprodukter samt litt badminton har det også blitt plass til. Målet med “kanalen” min er at den mest har fokus på gaming. Mange har spurt meg om å holde live, men det har jeg ikke benyttet meg av ennå. For skal jeg holde live-sending, så blir det når det virkelig skjer noe og kanskje når jeg arrangerer ett spillevent. Da kan det hende det blir live-sending. Ellers blir det nok dessverre lite med det. 

 

Tiden fremover vil jeg bruke TikTok-kanalen min til å vise spillopplevelser som jeg for det meste har gjort. Noen andre litt mer underholdende enn andre. Prøver også å være med allsidig i klippene selv om man ser hvilke spill jeg stort sett liker å spille, så prøver jeg å være mer allsidig med hva jeg presenterer ute i den store verden. Uansett, jeg er happy for at så mange har valgt å følge meg og håper flere føler at kanalen min er verdt å følge med på. Er supertakknemlig for at så mange som over 1500 hittil har valgt å følge min TikTok-kanal

 

Har du hørt om TikTok? Har du selv en egen TikTok-kanal? Hva liker du å se på TikTok? Følger du min TikTok-kanal?

 

Etter så mange år, hvem hadde trodd det?

 

Okei, først må jeg nok erkjenne at jeg kanskje bør være litt flau nå. For som mange av dere vet så kommer jeg fra Snåsa hvor jeg har bodd en mannsalder. Slekten min kommer derfra så det var igrunnen der jeg hørte til. Så fant jeg kjærligheten her på Orkanger og flyttet dit for noen år tilbake. Nå har jeg bodd her en stund og føler at jeg tilhører Orkdalen. Over til det som kanskje gjør meg mest flau. I nærheten av Snåsa finnes det mange spennende steder å besøke. Jeg er utgangspunktet meget glad i naturen med det som hører med. Har tilbrakt mang en time i skog og mark fra jeg var liten og frem til i dag. Kanskje ikke så mye skog og mark har det blitt de siste ti årene foruten mine turer i vedskogen pluss blåbærturer, men foruten det har det blitt lite. Dette håper jeg nå på å kunne gjøre noe med. Spesielt det å besøke litt mer unike steder med både flotte omgivelser og spesielle severdigheter.

 

 

Først ut måtte det selvsagt bli Oftenåsen. Nok en gang flau over ikke å ha vært der etter de mange titalls år på Snåsa. Har jo hørt mye snakk om Oftenåsen og at man burde ha vært der. Sammen med et vennepar her på Orkanger tok jeg initiativet om at vi måtte besøke Oftenåsen. Lørdag 1. august kjørte vi fra Orkanger om morgenen med håp om å komme frem til rimelig god tid. Været var fantastisk med sol, men også litt skyer. Turen til Steinkjer gikk godt og vi var fremme rundt halv totiden. Venneparet vårt hadde med seg sine to barn, men jeg og dama mi var alene. Etter en bitte liten bomtur innom et lite byggefelt fant jeg frem til Oftenåsen og hvor stiene opp til toppen startet.

 

 

Etter å ha beundret kartet nede ved parkeringsplassen var vi klare til å bestige den kjente toppen på Steinkjer. Det er flere stier som går opp til Oftenåsen og med at vi hadde med oss noen søte barn så valgte vi trollstien. Her stod det at vi ville møte på troll på vår ferd oppover og det gjorde vi. I tillegg til trollene som var hugd ut i tre var det også flere beskrivelser om trollene. Ferden oppover var som et aldri så lite eventyr fra norske kjente barnefortellinger. Må gjerne innrømme at de som står bak denne stien har lagt sin store flid i dette. Snakk om bra opplegg og godt gjennomført arbeide. Ikke annet enn å bøye seg i støvet her over de mange timers dugnadsarbeid som har blitt lagt ned her. Mektig imponert. Vi voksne som gikk var kanskje ikke i aller beste form og kjente fort at pusten ble tung i perioder. Barna derimot løp lekende lett oppover noen så bratte bakker noe vi ikke kunne forstå var mulig, men så er nok formen deres hundre ganger bedre enn vår…

 

 

Vel oppe fikk vi oppleve litt av en utsikt over Steinkjer og Trondheimsfjorden. Snakk om fantastisk opplegg skal man lete lenge etter. Som en bonus fikk vi også se verdens største hagestol og som vi selvsagt måtte bestige for å få en ultimate utsikten over Steinkjer og fjorden. Været var på sin beste side. Solen skinte tilnærmet fra skyfri himmel. Vi kunne ikke ha fått et bedre vær enn dette. Med fare for å få litt farge på kroppen, tok vi oss en liten pause med noe kjeks og litt drikke, bar det på tur nedover. Da gikk vi den “Ainner veien” som stien så fint het. Turen ned var pitrade meg bratt enkelte steder. Hadde vi valgt denne veien opp så hadde vi virkelig fått føle på den ikketilstedeværende kondisen. Snakk om nedtur…

 

 

Vel fremme til bilene konkluderte vi alle med at det hadde vært en fantastisk tur og at vi måtte finnes på noe lignende senere en gang, hvor venneparet får bestemme hvor ferden går. På turen hjem hadde vi også bestemt oss for en liten stopp på Vuddu Valley (Vuddudalen) og lysstøperiet. Jeg og dama mi har vært her før og gud bedre så mye fint det var å finne der. Fantastisk rett og slett. Etter en liten matbit var vi klare for den siste biten hjem til Orkanger. En flott dag var ved veis ende og hvor vi har fått gått den aller første toppturen denne sommeren. Nå håper jeg bare på flere toppe vi kan bestige. Er det noe jeg liker godt så er det nettopp å tilbringe ute i vår herlige norske natur. Etter så mange år, hvem hadde trodd at jeg, med dama mi og venneparet vårt omsider skulle forville meg og oss til Oftenåsen…

 

Har du vært på topptur i løpet av sommeren?

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvem hadde trodd det?

For et par dager siden skrev jeg et innlegg om min nye jobb på Rusta her i Orkanger. Mange ble positivt overrasket over det noe jeg selvsagt også er veldig glad for. Å ta valg er i livet er noe vi hele tiden gjør. Et av valgene jeg har vært litt bastant til er ikke å tatovere meg. Det valget har jeg hatt siden jeg var en liten gutt, men har gitt etter der. Når man først skal ha litt inc på kroppen så var det viktig for meg hvilken tattoo det skulle være.

 

Det var mange tanker i hodet på meg, men det hele falt på stjernebilde til min mor som gikk bort i 1994. Hun var helt unik og ja, selv den dag i dag savner jeg henne noe enormt. Nå er hun i tankene mine hver gang jeg ser på tatoveringen like over hjertet mitt. Bedre enn det kan det ikke bli. Tatoveringen var også en gave fra dama mi og gud som jeg setter stor pris på det. Ellers har jeg også andre planer med flere tatoveringer, men det får bli når den tid kommer. 

 

Har du tatoveringer som betyr noe eller har du valgt å aldri tatovere deg? 

 

 

En skulle nesten tro at det ikke var mulig…

 

…men det er det. Det er ting i livet man angrer dypt å hellig over å ha gjort, men så er det også ting man kan takke seg for å ha gjennomført. Valg er noe vi alle mennesker står ovenfor daglig. Dette kan være valg som har stor innvirkning på ens hverdag og som virkelig betyr mye både for en selv samt for de i rundt seg. Som de fleste her på vår jord gjør jeg inn imellom dumme valg, men også valg jeg ikke kunne ha vært foruten.

 

Noen av valgene en tar går i utdanning og jobb. Jeg nærmer meg over halvgått løp i livet og har hatt mange jobber. Dette har vært jobber som har tatt meg fremover i livet. Noen vil nok si at mine valg av jobber kanskje har tatt meg bakover, men det får så være. Viktigst er at jeg selv trives med valgene. CV-en min er rikholdig og variert noe som ikke er helt dummen. Det beviser at man har vært med på mye opp igjennom årene noe som også har vært med på å forme den man er som person.

 

 

I løpet av en treårsperiode har jeg hatt tre forskjellige jobber. Det har vært alt fra å være selger av infoskjermløsninger, til interaktive skjermer og nå butikkmedarbeider. For ikke mange ukene siden startet jeg å jobbe på Rusta her i Orkanger. Valget av å jobbe der er noe av det beste jeg har gjort. Som mange av dere vet så liker jeg svært godt å jobbe med kunder, hjelpe og bidra slik at kunden alltid er fornøyd. Dette har alltid vært mitt nummer 1 mål. Det å kunne møte kunder øye for øye er noe jeg selv setter meget stor pris på. Å jobbe i butikk er for mange no no, men en skal bare vite at like så mye som det å vaske, så er det å jobbe i butikk en viktig del av samfunnet for at det skal gå i rundt.

 

Starten på Rusta her i Orkanger har vært formidabel. For en herlig gjeng jeg jobber med. Mottakelsen har vært hinsides god og alle som en jeg har jobbet sammen med eller truffet er fantastiske. Jeg har fått utrolig god opplæring, alle har gitt meg gode råd, tips samt vært der når jeg har trengt hjelp. Hjelp har jeg hatt behov for. Det er mye å sette seg inn i selv om jeg til en “viss” grad har erfaring med slikt arbeid fra før av. En skulle tro at det å jobbe i butikk er enkelt, men den gang ei. Det er mye å huske på, gjøre ting rett hvor en hele tiden må holde tungen rett i munnen når man styrer på. Det er fort gjort å tabbe seg ut om en ikke passer på.

 

 

Rusta er en kjede som har alt mulig. Det er nettopp det som gjør arbeidsdagen så spennende. Å jobbe i butikk er for meg inspirerende, utfordrende, lærerik, givende og sist men ikke minst artig. Mange tenker nok at det å jobbe i butikk er kjedelig, men det er det så absolutt ikke. Supersnille kolleger gjør at dagene på Rusta går som en drøm. Plutselig er arbeidsdagen over før man rekker å trekke pusten skikkelig, noe som sier at man stortrives godt. De fantastiske kollegene bidrar til at dagene på Rusta er givende og lærerike noe jeg setter ufattelig stor pris på. 

 

Nå har jeg jobbet i ca. en måned og gleder meg til hver dag som går på jobb. Selv om jeg inn imellom må ha ting med t-skje så føler jeg at jeg har lært ting rimelig fort. I mai ble jeg sågar “månedens club’er”. En påskjønnelse som jeg setter meget stor pris på å få. Dette gjør også at man får enda mer gnist til å bidra til at Rusta på Orkanger blomstrer godt og sørger for at kundene blir fornøyde. Er kundene det så er jeg fornøyd. 

 

Tusen hjertelig takk til alle mine snille, hjelpsomme og gode kolleger! Dere er fantastiske! Nå gleder jeg meg til fortsettelsen her på Rusta!  

 

 

HEKTA – Gjorde noe jeg ikke har gjort på mange år…

 

En av mine beste opplevelser hittil i år er uten tvil da jeg fikk muligheten til å bli med min sønn på konfirmantleir på HEKTA. Dagene 7. til 9. februar ble tilbrakt på Lillehammer og Håkonshall sammen med langt over 1000 konfirmanter fra forskjellige steder i landet. Hekta er kirkens satsing på ungdommer fra 14 – 26 år. Målet er å bygge trygge, gode, inkluderende og rause miljøer for ungdom. Et miljø som viser respekt og forståelse for alle, uansett funksjonsnivå, nasjonalitet eller kulturbakgrunn. HEKTA er en nylig stiftet ungdomsorganisasjon som er et utspring fra trosopplæringsprosjektet «40 menigheter» som står bak Kragerø konfirmantleir. HEKTA ble stiftet på Jorekstad 16.06.2012 og skal være en kristen ungdomsorganisasjon som skal ha fokus på ungdom fra konfirmasjonsalder. Deres visjon er at «Vi vil se ungdom hekta på Jesus, som lever og leder som Ham».

 

 

Under disse forutsetningene var alt lagt til rette for et kristent opplegg med mange aktiviteter for ungdommene våre. Turen nedover til Lillehammer gikk godt. Kjørte fra Orkanger formiddagen 7. februar og møtte på bussene hvor blant annet Snåsningene satt i på Oppdal. Der var det klart for en aldri så liten matpause. I en av bussene satt nemlig min sønn som skulle være med samt min snille søster og hennes datter samt venninnen til søsteren min Brit og hennes datter. Sammen dro vi nedover mot Lillehammer rundt halv totiden. Utpå ettermiddagen kom vi frem til Lillehammer og Olympiaparken. Overskyet med lett snø i lufta pakket vi ut tingene våre fra bussene og jeg fra bilen. Det ble en del kø for målet var at ungdommene skulle sette fra seg skiutstyret i inngangen for varemottaket til Håkonshall slik at de lett kunne finne tilbake til det når det trengtes lørdagen.

 

 

Etter en lang tur ble vi møtt av en gjeng meget entusiastiske og smilende ungdommer som var med og arrangerte konfirmantleieren HEKTA. Her fikk vi vite litt hva som skulle skje og om dagens aktiviteter resten av denne fredagen. Alt virket meget godt planlagt fra arrangørens side. Når alt det praktiske var fortalt om, var det middag som ventet på den forventningsfulle gjengen konfirmanter fra Snåsa. Jeg for min del fant meg en plass høyst oppe på tribunen i Håkonshall. Her la jeg ut madrassen, soveposen pluss tingene mine. Satte meg til å spise mens ungdommene gjorde seg klar til sin første økt hvor alle sammen var delt inn i grupper. Disse gruppene skulle holde sammen resten av dagene på HEKTA.

 

 

Den første dagen var mer for å bli litt kjent, få vite litt om opplegget de dagene vi var her pluss at vi fikk et skikkelig godt innøvd åpningsshow fra scene. De som ville kunne bli med opp i hoppbakkene for å et gedigent fyrverkerishow med tenning av HEKTA-ilden. Min sønn og sine venner var med på alt. De var godt fornøyde med det hittil hadde opplevd på HEKTA den første dagen. Skal innrømme at jeg er imponert over arrangøren og hvordan de klarte å fange ungdommene så godt som de gjorde med alt som skjedde den første dagen. Den første natten var det mange som sov godt etter en lang tur til Lillehammer og de opplevelser som ventet dem der.

 

 

Så var lørdagen her og dag to på HEKTA. Denne dagen var lagt opp til at ungdommene kunne delta på en rekke aktiviteter. Både inne og ute. Her var det ikke spart på noe. Jeg er nok en gang imponert over hva arrangøren har fått til her med tanke på å få med alle konfirmanter på ett eller annet. Sønnen min hadde valgt å stå slalom i Hafjell. Jeg hadde pakket med meg de gode gamle langrennskia som jeg fikk det året jeg ble konfirmert. Måtte bytte om bindinger slik at de passet de nye skoene, men utenom det så er skia original. Som ungdom stod jeg mang en slalombakke på langrennskia. Skal innrømme at jeg på turen nedover til Lillehammer tenkte litt på flere scener og hvordan dette kunne enda med meg i Hafjell. Kanskje måtte jeg hentes og fraktes ned bakken etter et skikkelig fall med brukte ben og armer. Det var jo tross alt mange herrens år siden at jeg har stått skikkelig på langrennski og spesielt ned slalombakker. Min sønn gledet seg sykt mye til dette. Sammen med sin gode venn Jon Edvard gjorde vi oss klare for å sette oss i heisen som skulle ta oss høyt, høyt oppe i Hafjell. Må ærlig innrømme at sommerfuglene kjempet massivt i magen på tur oppover mens skia dinglet i løse luften flere meter opp i luften. Nervøs som rakkern kom vi oss til toppen. Tenkte mange ganger på “hva i all verden har jeg begitt meg ut på”… Søsteren min var også med i Hafjell, men hun hadde valgt å være nede i bakken og heller se på det som skjedde. Dette måtte hun få med seg.

 

 

Så stod jeg der, så på den meget flotte utsikten, nervøs som bare det begynte jeg, sønnen min og kompisen turen nedover. De visste om en “enkel” løype som vi kunne ta og som sikkert ville passe meg i og med at jeg ikke hadde noen erfaring å stå på ski, spesielt ikke nedover bratte, bratte bakker. Greit, løypa var enkel for mange, men for meg ble det en bra utfordring for det var partier der som virkelig satte meg på prøver. Det ble en del ploging, skrensing til sider, men også partier der jeg kunne stå og la skiene gli godt. Så kom vi til et parti hvor det var en del is, det var bratt. Plutselig falt jeg bakover og slo halebeinet godt. Den der kjente jeg. Kom meg opp og gjorde meg klar for den videre ferden. Litt mer nervøs nå spesielt når jeg visste at det ville komme flere bratte bakker som dette lengre ned. Selvsagt ville jeg ikke vise denne nervøsiteten så jeg, sønnen min og kompisen gled videre nedover. Forøvrig stod kompisen til sønnen min på snowboard noe som var imponerende i seg selv. Han var skjitgod til det. Jeg derimot var slettes ikke like god som i mine glansdager da jeg stod i hockeystilling nedover bakkene. Det ble det ikke nå hvor jeg heller måtte kjempe godt for å holde meg på langrennskia.

 

 

Det ble noen turer opp og ned Hafjell denne dagen godt vitende om at jeg overlevde uten å få en eneste skramme eller knekke skia. Min sønn og kompisen var imponerte over at jeg klarte meg så godt med tanke på at jeg stod på tynne, gamle langrennski nærmest fra krigen, pluss at jeg ikke hadde stått på ski på mange herrens år. Til og med søsteren min var imponert selv om hun lo seg skakk ihjel når hun så meg på tur ned. Det gikk ikke så fort, men jeg overlevde noe jeg selv var sykt glad for. Etter en liten pause var vi på nytt på tur opp med heisen. Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Kjente at jeg turte å slippe meg mer løs og satte litt mer utfor med mindre ploging. Denne turen gikk veldig bra uten ett eneste fall. Tenker vi dro opp og ned bakkene i Hafjell i alle fall fire ganger. Artig, utfordrende som blant annet ga en god mestringsfølelse både for meg og min sønn.

 

 

Vel fremme fra Hafjell var det middag hvor det resten av kvelden var satt opp nok et sceneshow med musikk, allsang og diverse andre innslag. Senere den kvelden var jeg satt opp i hygienesquaden. Her stod rengjøring av toaletter, dusjer og garderober på planen. Så da var det bare å brette opp ermene og trø tell. Må jo være litt til nytte når man først får muligheten til å være med på dette. Etter endt vasking var jeg supersliten noe jeg tenker flere var. Min sønn storkoste seg sammen med sine venner noe jeg var utrolig glad for.

 

 

Så var søndagen her og siste dag på HEKTA. Etter en godt gjennomført Gudstjeneste med blant annet artisten Marthe Wang, Biskopen i Innlandet pluss en rekke andre prester, var alle klare for en ny dag fylt med aktiviteter. Mange hadde valgt å stå nye runder i Hafjell noe vi også hadde valgt, men på grunn av plaskregn og en Emil som ikke var helt i form valgte vi heller å være i Håkonshall. Her var det lagt opp til mange forskjellige aktiviteter. Emil som ikke var helt i slag ville heller bli med på noen runder med badminton, men fant fort ut at vennen hans heller skulle ta over racketen. Jeg visste godt at Emil var god til å slå, men ble imponert over vennen til Emil som også slo godt. Etter noen slag badminton fant vi ut at vi skulle slappe av. Var glad for at vi ikke tok turen til Hafjell, for de som kom tilbake derfra var gjennomvåte. Etter at aktivitetene var gjennomførte stod middag for tur før pakking og hjemreise.

 

 

Så da klokken nærmet seg åttetiden var vi klare for å dra hjemover. En lang tur ventet Snåsningen som ikke ville være hjemme før utpå morgenkvisten. Jeg ventet til bussen begynte å kjøre får så å legge meg bak. Det var mange slitne ungdommer som benyttet anledningen til å slappe av på bussen hjemover. På Kvikne ble det en aldri så liten stopp. Jeg fikk gitt min sønn en skikkelig klem og sagt hade før vi dro videre. Jeg var hjemme rundt halv totiden på natten. Fikk høre at Snåsningen ikke var hjemme før rundt femtiden på morgenen.

 

 

Etter å ha vært med på dette så må jeg si at dette var et meget godt opplegg. Selv om ikke riktig alt gikk på skinner så er jeg imponert over arrangøren av HEKTA. De har gjort mye for at konfirmantene skulle få en unik og fin opplevelse. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble med. Variert, god underholdning og masse flotte ungdommer sørget for et arrangement som ga mye for både oss foreldre som var med, men også for konfirmantene. Er også utrolig takknemlig for alle de gode venner min sønn har i rundt seg. Tusen hjertelig takk!

 

 

Nedenfor er låten Marthe Wang fremførte på Gudstjenesten i Håkonshall.

 

 

Årets første gode gjerning…ehhh…dugnad!

 

Skal ærlig innrømme at jeg liker å være med å hjelpe til når jeg har muligheten. Etter at jeg flyttet hit til Orkanger for noen år siden har jeg fått mang en sjanse til det. Det føles veldig godt å kunne hjelpe. Jeg vet at slik dugnadshjelp betyr mye for mange og ikke bare meg. I Orkanger Badmintonklubb har vi mange flinke personer som stiller opp gang på gang med dugnadsarbeid. En av dugnadene vi i klubben har er blant annet utdeling av menighetsblader. Selv synes jeg dette er en fin måte å hjelpe til og støtte opp om klubben min. Spesielt i disse Koronatider er det ekstra godt å kunne ut for å dele ut menighetsblader.

 

I starten var det enten jeg alene eller så hadde jeg med barna under utdelingen. De siste gangene er det jeg og min gode, snille venn Nyborg som har vært i bresjen for utdelingen. Med godt selskap går utdelingen fort og man er ferdig på et øyeblikk. Gjennom en slik dugnadsrunde er mange i aksjon og som gjør en meget, meget god jobb. Vi har medlemmer som kommer helt fra Buvika, Skaun, Snillfjord m.m. og er med å hjelper til. Dette er vi i Orkanger Badmintonklubb er veldig takknemlige for. Dugnadsarbeidet med blant annet utdeling av menighetsbladet sørger blant annet at vi kan opprettholde det gode badmintontilbudet her i Orkland kommune.

 

Nå er altså årets første gode gjerning gjennomført og det føles veldig godt ut. Til sommeren er det klart for en ny runde noe jeg tro det eller ei gleder meg til. 

 

Tusen hjertelig takk til dere alle som er med og bidrar. Uten dere hadde vi ikke klart det.