Hvordan få Covid-19, men ikke klart det?!

 

Mange vil nok si at jeg og mine kanskje er spik spenna gærne. Det var en torsdag morgen min stesønn kom hjem fra skolen på formiddagen. Lite visste vi hva som ventet oss. Stakkars gutten gråt og fortalte at han hadde sykt vondt i hodet. Han kjentes varm ut og plutselig som lyn fra klar himmel begynte han å kaste opp. Fortsatt…lite visste vi hva som ventet oss. Selv tenkte jeg at han garantert kastet opp på grunn av hodepinen, noe han kan gjøre enkelte ganger. Ga han en Ibux i håp om at hodepinen og kvalmen ville gi seg. Utover ettermiddagen ga liksom ikke hodepinen seg. Samtidig visste vi at nesten halvparten av klassen til stesønnen var smittet av Covid-19. Da bestemte vis oss for å ta en Covid-19 hurtigtest på han. Til skrekk visste den positivt resultat. Svarte granskogen tenkte vi alle. Bannskapen hang løst innenfor husets fire vegger… Alle fikk sjokk og tenkte at nå var løpet kjørt. Spesielt med tanke på de “milde” symptomene han hadde, så var vi også bra sikre på at det var Omikron han hadde blitt smittet av. Omikron er jo som alle vet, veeeeldig smittsom. Det ble noen telefoner den dagen. På fredags formiddag bar det i vei å ta en PCR-test som også i etterkant visste seg å være positiv. Blir ikke vi også smittet så er det ett under. For jeg tok opp oppkastet, trøstet han, ga han både klemmer og nuss på pannen. Trodde jo han kun hadde vondt i hodet og ikke noe mer. Fra den dagen var hele familien satt i karantene i minst en uke om ikke lengre. Etter en familiesamtale bestemte vi oss for ikke å sette stesønnen i isolasjon. Vi skulle leve som normalt.

 

 

Fredagen kom. Jeg og madammen gikk til rådhuset for å få tak på hurtigtester. Det ble ringt noen telefoner for å gjøre oss helt sikre på hva vi måtte gjøre. I tillegg fikk vi støttemeldinger fra venner og faren til stesønnen som gjerne ville hjelpe oss med å få handlet det vi trengte. Er sykt takknemlig for deres hjelp. Venninnen til madammen hadde sågar kjøpt ekstra godteri som vi kunne kose oss med i den påfølgende helgen. Snakk om å ha virkelig gode venner. I og med at vi IKKE satte stesønnen i karantene fikk også vite at vi da selv måtte være i karantene i ti dager. For oss var det ikke valg å sette stesønnen i karantene. Ved en av samtalene fikk vi også høre at han kunne ut av karantene torsdagen om han var symptomfri, det vil si en uke etter at han var blitt smittet, mens vi andre måtte være i karantene i ti dager. Skal innrømme at vi har klart oss bra selv om vi har gått oppe på hverandre konstant. Barna har taklet karantenen rimelig bra selv om energinivået til tider har vært i taket. Fredagen, dagen etter at han fikk påvist Covid-19, bestemte viss oss for å spise Taco. Stesønnen fikk lov til å være med å hjelpe å lage tacoen. Han fikk masse klemmer og vi behandlet han som om alt var normalt. Fikk vi Covid-19, så fikk vi det. Spesielt med tankene på at dette var Omikron som vi også hadde hørt var langt mildere enn de andre variantene. Var vi først ferdig med det, så var vi det.

 

 

lørdagen kom. Vi levde som normalt, bortsett fra at vi var ute av verdenssamfunnet. Det var kun oss i familien pluss hunden vår Rocky som måtte ha noen turer ute. Bortsett fra det var vi stengt inne. Egentlig skulle jeg hatt mine barn over til Orkanger denne helgen og hadde sett skikkelig frem til det, men slik ble det altså ikke. Helgen gikk og vi var tett samlet. Barna herjet med hverandre, vi satt tett inntil hverandre i sofaen og som skrevet, vi levde som normalt slik en familie skal leve under normale forhold.

 

Helgen gikk og mandagen måtte jeg ringe til legen min for å få sykemelding. For å være borte i ti dager uten sykemelding er ikke lurt. Da jeg fortalte om at vi levde helt normalt uten å sette stesønnen i isolasjon og at vi egentlig håpet på å bli smitte, mente legen at det slettes ikke var lurt og litt dumt av oss. Selvsagt visste vi jo ikke 100% på hvordan sykdomsbildet ville bli om vi ble smittet. Derfor tror jeg flere ville ha sagt at det stuntet vi gjorde var galskap, men så får det være.

 

 

Dagene gikk. Vi fikk stadig meldinger fra venner og familie om hvordan det gikk og om vi hadde blitt smittet. Vi tok tester inn i mellom for å være på den sikre siden, men alle som en visste seg å være negative. Så kom dagen stesønnen kunne være ute igjen. Karantenen hans var over. Han ville da være til faren noe som jeg virkelig unnet han. Vi andre gjenværende hadde fortsatt noen dager igjen med karantene.

 

Nå har søndagen kommet. I morgen kan jeg teste meg ut og jeg kan dra tilbake på Rusta for å jobbe igjen. Gleder meg sykt masse til det og har savnet mine gode, snille kolleger til gangs. Det skal bli godt å komme ut av karantenen. Godt å kunne leve litt igjen. Være blant folk. Det skal bli fantastisk.

 

 

Det jeg nå undrer meg over er hvor smittsom er egentlig Omikron og hva var det som hindret oss å bli smittet. Vi levde jo et normalt liv med han som var smittet med Omikron. Vi ble ikke smittet. Selvsagt spilte psyken inn og hvor vi følte oss syke, men testene visste noe helt annet. Hva er utslagsgivende for at man skal bli smittet? Selv prøvde jeg virkelig å bli smittet. Fikk stesønnen til å puste hardt på meg. Ryddet bort fat og kopper etter middager med mer og deretter gnikke meg i øynene. Alle de ganger jeg gjorde det der, så sa jeg til meg selv…blir jeg ikke nå smittet så er det noe rart. Barna som herjet med hverandre på stuegulvet. Hvorfor ble ikke stedatteren min smittet? Madammen som var helt tett inntil sin sønn og som drakk fra samme kopp som han og som heller ikke ble smittet. Er det tilfeldigheter som skal til for at vi skal bli smittet? Har vi et godt immunforsvar? Har vi vært smittet før? Har to vaksiner noe å si for at vi ikke ble smittet? Har masse spørsmål rundt dette temaet. Er virkelig Omikron så smittsomt som mange vil ha det til?

 

 

Uansett, vi har prøvd og blitt smittet av Covid-19, men ikke klart det. Kanskje er det tilfeldigheter for at vi ikke ble smittet. Ikke vet jeg, men merkelig er det i alle fall. Heldigvis går vi mot et samfunn som nå må lære seg å leve med Covid-19. Hvor karantene snart er historie selv om man i familien har noen som er smittet. Dette håper jeg nå kommer retningslinjer på i løpet av uka. For den siste tiden har flere i klassen til stedatteren min blitt smittet med Covid-19 og hvis hun hadde blitt smittet og vi måtte ha vært i karantene i 10 dager…da hadde jeg blitt gal…

 

 

…med dette innlegget ganner jeg meg sikkert selv og får Covid-19, men da var det slik det skulle bli uansett. Kommende torsdag om jeg klarer å holde meg frisk, bærer det i vei for å få boosterdose nummer tre. Skal innrømme at jeg ser frem til det med tanke på at da blir det enklere å leve i dette merkelige samfunnet vi har nå med Covid-19 sirkulerende i rundt oss.

 

Nå håper jeg med dette at de kommende variantene med Covid-19 fortsetter å være mindre alvorlige slik at vi etter hvert får levd tilnærmet normalt igjen. Savner det…

 

…gjør du?

 

Arrangerer en rekke spillevents for både små og store. I tillegg har jeg et mål om at skolene skal bli flinkere til å bruke spill i undervisningen. Det finnes mange gode og lærerike spill som ikke utnyttes godt nok i disse instansene. I 2010 ble jeg også nominert til årets ildsjel på Gullstikka samt nominert til Ung Kulturpris i Nord-Trøndelag og jeg fikk Inspirasjonsprisen fra Snåsa Kommune og Sparebank 1. Har seks herlige barn, en kjempeherlig kjæreste og som jeg spiller spill sammen med. Kvalitetstid. Hva med deg?
Posts created 3350

2 thoughts on “Hvordan få Covid-19, men ikke klart det?!

    1. Det skal være sikkert og visst, men en må gjøre så godt man kan 🙂

      Ellers er vi alle fortsatt negative etter siste test, så nå kan man på jobb igjen. Gleder meg sykt mye til det. Kjenner litt at man lever igjen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top