En av mine beste opplevelser hittil i år er uten tvil da jeg fikk muligheten til å bli med min sønn på konfirmantleir på HEKTA. Dagene 7. til 9. februar ble tilbrakt på Lillehammer og Håkonshall sammen med langt over 1000 konfirmanter fra forskjellige steder i landet. Hekta er kirkens satsing på ungdommer fra 14 – 26 år. Målet er å bygge trygge, gode, inkluderende og rause miljøer for ungdom. Et miljø som viser respekt og forståelse for alle, uansett funksjonsnivå, nasjonalitet eller kulturbakgrunn. HEKTA er en nylig stiftet ungdomsorganisasjon som er et utspring fra trosopplæringsprosjektet «40 menigheter» som står bak Kragerø konfirmantleir. HEKTA ble stiftet på Jorekstad 16.06.2012 og skal være en kristen ungdomsorganisasjon som skal ha fokus på ungdom fra konfirmasjonsalder. Deres visjon er at «Vi vil se ungdom hekta på Jesus, som lever og leder som Ham».
Under disse forutsetningene var alt lagt til rette for et kristent opplegg med mange aktiviteter for ungdommene våre. Turen nedover til Lillehammer gikk godt. Kjørte fra Orkanger formiddagen 7. februar og møtte på bussene hvor blant annet Snåsningene satt i på Oppdal. Der var det klart for en aldri så liten matpause. I en av bussene satt nemlig min sønn som skulle være med samt min snille søster og hennes datter samt venninnen til søsteren min Brit og hennes datter. Sammen dro vi nedover mot Lillehammer rundt halv totiden. Utpå ettermiddagen kom vi frem til Lillehammer og Olympiaparken. Overskyet med lett snø i lufta pakket vi ut tingene våre fra bussene og jeg fra bilen. Det ble en del kø for målet var at ungdommene skulle sette fra seg skiutstyret i inngangen for varemottaket til Håkonshall slik at de lett kunne finne tilbake til det når det trengtes lørdagen.
Etter en lang tur ble vi møtt av en gjeng meget entusiastiske og smilende ungdommer som var med og arrangerte konfirmantleieren HEKTA. Her fikk vi vite litt hva som skulle skje og om dagens aktiviteter resten av denne fredagen. Alt virket meget godt planlagt fra arrangørens side. Når alt det praktiske var fortalt om, var det middag som ventet på den forventningsfulle gjengen konfirmanter fra Snåsa. Jeg for min del fant meg en plass høyst oppe på tribunen i Håkonshall. Her la jeg ut madrassen, soveposen pluss tingene mine. Satte meg til å spise mens ungdommene gjorde seg klar til sin første økt hvor alle sammen var delt inn i grupper. Disse gruppene skulle holde sammen resten av dagene på HEKTA.
Den første dagen var mer for å bli litt kjent, få vite litt om opplegget de dagene vi var her pluss at vi fikk et skikkelig godt innøvd åpningsshow fra scene. De som ville kunne bli med opp i hoppbakkene for å et gedigent fyrverkerishow med tenning av HEKTA-ilden. Min sønn og sine venner var med på alt. De var godt fornøyde med det hittil hadde opplevd på HEKTA den første dagen. Skal innrømme at jeg er imponert over arrangøren og hvordan de klarte å fange ungdommene så godt som de gjorde med alt som skjedde den første dagen. Den første natten var det mange som sov godt etter en lang tur til Lillehammer og de opplevelser som ventet dem der.
Så var lørdagen her og dag to på HEKTA. Denne dagen var lagt opp til at ungdommene kunne delta på en rekke aktiviteter. Både inne og ute. Her var det ikke spart på noe. Jeg er nok en gang imponert over hva arrangøren har fått til her med tanke på å få med alle konfirmanter på ett eller annet. Sønnen min hadde valgt å stå slalom i Hafjell. Jeg hadde pakket med meg de gode gamle langrennskia som jeg fikk det året jeg ble konfirmert. Måtte bytte om bindinger slik at de passet de nye skoene, men utenom det så er skia original. Som ungdom stod jeg mang en slalombakke på langrennskia. Skal innrømme at jeg på turen nedover til Lillehammer tenkte litt på flere scener og hvordan dette kunne enda med meg i Hafjell. Kanskje måtte jeg hentes og fraktes ned bakken etter et skikkelig fall med brukte ben og armer. Det var jo tross alt mange herrens år siden at jeg har stått skikkelig på langrennski og spesielt ned slalombakker. Min sønn gledet seg sykt mye til dette. Sammen med sin gode venn Jon Edvard gjorde vi oss klare for å sette oss i heisen som skulle ta oss høyt, høyt oppe i Hafjell. Må ærlig innrømme at sommerfuglene kjempet massivt i magen på tur oppover mens skia dinglet i løse luften flere meter opp i luften. Nervøs som rakkern kom vi oss til toppen. Tenkte mange ganger på “hva i all verden har jeg begitt meg ut på”… Søsteren min var også med i Hafjell, men hun hadde valgt å være nede i bakken og heller se på det som skjedde. Dette måtte hun få med seg.
Så stod jeg der, så på den meget flotte utsikten, nervøs som bare det begynte jeg, sønnen min og kompisen turen nedover. De visste om en “enkel” løype som vi kunne ta og som sikkert ville passe meg i og med at jeg ikke hadde noen erfaring å stå på ski, spesielt ikke nedover bratte, bratte bakker. Greit, løypa var enkel for mange, men for meg ble det en bra utfordring for det var partier der som virkelig satte meg på prøver. Det ble en del ploging, skrensing til sider, men også partier der jeg kunne stå og la skiene gli godt. Så kom vi til et parti hvor det var en del is, det var bratt. Plutselig falt jeg bakover og slo halebeinet godt. Den der kjente jeg. Kom meg opp og gjorde meg klar for den videre ferden. Litt mer nervøs nå spesielt når jeg visste at det ville komme flere bratte bakker som dette lengre ned. Selvsagt ville jeg ikke vise denne nervøsiteten så jeg, sønnen min og kompisen gled videre nedover. Forøvrig stod kompisen til sønnen min på snowboard noe som var imponerende i seg selv. Han var skjitgod til det. Jeg derimot var slettes ikke like god som i mine glansdager da jeg stod i hockeystilling nedover bakkene. Det ble det ikke nå hvor jeg heller måtte kjempe godt for å holde meg på langrennskia.
Det ble noen turer opp og ned Hafjell denne dagen godt vitende om at jeg overlevde uten å få en eneste skramme eller knekke skia. Min sønn og kompisen var imponerte over at jeg klarte meg så godt med tanke på at jeg stod på tynne, gamle langrennski nærmest fra krigen, pluss at jeg ikke hadde stått på ski på mange herrens år. Til og med søsteren min var imponert selv om hun lo seg skakk ihjel når hun så meg på tur ned. Det gikk ikke så fort, men jeg overlevde noe jeg selv var sykt glad for. Etter en liten pause var vi på nytt på tur opp med heisen. Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Kjente at jeg turte å slippe meg mer løs og satte litt mer utfor med mindre ploging. Denne turen gikk veldig bra uten ett eneste fall. Tenker vi dro opp og ned bakkene i Hafjell i alle fall fire ganger. Artig, utfordrende som blant annet ga en god mestringsfølelse både for meg og min sønn.
Vel fremme fra Hafjell var det middag hvor det resten av kvelden var satt opp nok et sceneshow med musikk, allsang og diverse andre innslag. Senere den kvelden var jeg satt opp i hygienesquaden. Her stod rengjøring av toaletter, dusjer og garderober på planen. Så da var det bare å brette opp ermene og trø tell. Må jo være litt til nytte når man først får muligheten til å være med på dette. Etter endt vasking var jeg supersliten noe jeg tenker flere var. Min sønn storkoste seg sammen med sine venner noe jeg var utrolig glad for.
Så var søndagen her og siste dag på HEKTA. Etter en godt gjennomført Gudstjeneste med blant annet artisten Marthe Wang, Biskopen i Innlandet pluss en rekke andre prester, var alle klare for en ny dag fylt med aktiviteter. Mange hadde valgt å stå nye runder i Hafjell noe vi også hadde valgt, men på grunn av plaskregn og en Emil som ikke var helt i form valgte vi heller å være i Håkonshall. Her var det lagt opp til mange forskjellige aktiviteter. Emil som ikke var helt i slag ville heller bli med på noen runder med badminton, men fant fort ut at vennen hans heller skulle ta over racketen. Jeg visste godt at Emil var god til å slå, men ble imponert over vennen til Emil som også slo godt. Etter noen slag badminton fant vi ut at vi skulle slappe av. Var glad for at vi ikke tok turen til Hafjell, for de som kom tilbake derfra var gjennomvåte. Etter at aktivitetene var gjennomførte stod middag for tur før pakking og hjemreise.
Så da klokken nærmet seg åttetiden var vi klare for å dra hjemover. En lang tur ventet Snåsningen som ikke ville være hjemme før utpå morgenkvisten. Jeg ventet til bussen begynte å kjøre får så å legge meg bak. Det var mange slitne ungdommer som benyttet anledningen til å slappe av på bussen hjemover. På Kvikne ble det en aldri så liten stopp. Jeg fikk gitt min sønn en skikkelig klem og sagt hade før vi dro videre. Jeg var hjemme rundt halv totiden på natten. Fikk høre at Snåsningen ikke var hjemme før rundt femtiden på morgenen.
Etter å ha vært med på dette så må jeg si at dette var et meget godt opplegg. Selv om ikke riktig alt gikk på skinner så er jeg imponert over arrangøren av HEKTA. De har gjort mye for at konfirmantene skulle få en unik og fin opplevelse. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble med. Variert, god underholdning og masse flotte ungdommer sørget for et arrangement som ga mye for både oss foreldre som var med, men også for konfirmantene. Er også utrolig takknemlig for alle de gode venner min sønn har i rundt seg. Tusen hjertelig takk!
Nedenfor er låten Marthe Wang fremførte på Gudstjenesten i Håkonshall.
