På tirsdag skjer det…

Denne dagen er en dag jeg har sett lenge frem til. I flere uker har jeg gjort det og sett virkelig frem til denne første dagen i oktober. Om du ikke har gjettet det, så kjenner du meg sikkert ikke så godt. For 1. oktober starter nemlig betatesten av Battlefield 4 opp. Et av de spillene jeg ser mest frem til er uten tvil Battlefield  4. Helt siden jeg fikk se de første skjermisene og klippene fra spillet var jeg solgt. Har alltid vært en stor Battlefield fanatiker og brukt flere hundre timer på spillserien. 

I de siste dagene har det blitt pumpet ut info om betatesten og hva den vil inneholde og for de av dere som enda ikke vet det, så blir det to moduser, Conquest og Domination. Kartet som betatesten vil skjer på er Siege of Shanghai. De av dere som fikk være med på alphatesten, har fått prøvd Shanghai-brettet og selv likte jeg det svært godt. Et stort balansert brett som passer perfekt inn med både kjøretøy, flaggsoner og masse høye skyskrapere.

er det altså ikke mange dagene igjen og jeg gleder meg som et lite barn venter på julenissen. I kveld skal jeg på muligens den siste Friday Pub med Battlefield 3. Er bra sikker på at spillingen blir BF4 og betatest fredager fremover.

Gleder du deg til Battlefield 4 og betatest? Er det andre spill du gleder deg stort til som kommer i høst?

Ytre påvirkninger!

Blir vi påvirket av hva vennene våre skaffer seg? Det er det store spørsmålet jeg i dag stiller meg. Hvis nå en av vennene dine forhåndsbestiller en Playstation 4 eller Xbox One – gjør du det? Uansett hvilken nettside vi går på i dag, så finner vi reklamer. Blir vi påvirket av disse selv om vi ikke klikker på de? Jeg for min del tror det. På en indirekte måte blir vi påvirket. Jeg vil jo selvsagt ha meg den samme konsollen naboen har skaffet seg. Naboen skal ikke stikke av med å være den eneste med en Playstation 4-maskin. Nei, jeg kan ikke være dårligere.

Vi blir på ett eller annet viset påvirket både bevist eller ubevist. Går jeg inn på en nettside og ser bannere som interesserer. Klart jeg trykker på de, men gjør jeg ikke det, så vet jeg at de er der og hvilket budskap de har. Alt handler om å påvirkes i dagens samfunn. Vi mennensker er så lettpåvirkelige og kjøper det samme som vennene har eller naboen for den saks skyld. Noen kan nok si at “nei blir ikke påvirket”, men der tar de feil, for på en eller annen måte blir man påvirket om man liker det eller ikke.

Barna blir veldig lett påvirket og ser de en reklame på TV’en for et supert leketøy, spill, film eller noe annet som fenger, kan du banne på at de maser høl i hodene våre på at dette må vi kjøpe de. Det er klart at selskapene utnytter dette og bare se på barnespillene. Barna mine maser i ett sett om spill de vil ha og jeg gjør så godt jeg kan å skaffe de spillene som er gode, konsollene som fenger. 

Men hvorfor blir vi så lett påvirket av det vi ser i rundt oss eller av vennene våre? Er vi for naive å tro at vi ikke blir det eller er det bare noe vi må leve med?

Bildet er lånt fra Daria.no

Finn ut hva fremtiden bringer…

er jeg søkki spent for å si det mildt. For om en dag får får vi nemlig vite hva fremtiden bringer. Hva kan det være for noe? I grunnen er det litt vanskelig å vite, men håper det er noe stort og herlig. Om du kanskje ikke har fått med deg, så er jeg en stor fan av simulasjonsspillet SimCity. Jeg har allerede brukt på over 200 timer på spillet som kom ut mars i år. Litt hjelp på timene har jeg fått av min sønn på tolv år som også er like stor fan som meg. Vi har bygd den ene fete byen etter den andre. 

Om vi sammenligner med SimCity 4, så er det fortsatt mange ting vi savner i det nye SimCity og om en dag, når Maxis skal avsløre hva fremtiden bringer, så håper jeg mye av det jeg savner i spillet kommer med etter hvert. 

er det altså 24 timer til vi får altså vite hva som kommer og venter selvsagt med stor spenning på hva Maxis kommer med av avsløringer. 

Så hva tror du Maxis kommer til å avsløre om en dag? Er det ting i SimCity du savner? 



Ikke
nok med det. Fra i dag av kan man laste ned et liten “tilleggspakke” med Røde Kors-innhold. Det vil si at du kan sette inn et Røde Kors-bygg og når det skjer katastrofer i byen din, bygges det opp små telt rundt omkring i byen din. Selvsagt måtte jeg laste det ned og nå passer jeg ekstra godt på mine simmer når uløkka plutselig skulle inntreffe. 

Via foredraget mitt Spill er sunt, så anbefaler jeg SimCity som et godt spill som passe alle aldre!

Les mer om spillet på Gamereactor.no

 

Nå blir det krig!

Om ikke lenge starter krigen. Jeg har for lengst gjort meg klar. Funnet frem utrustningen og de hjelpemidler jeg trenger for å overleve. I alle fall håpe på å overleve. Det er en dato som virkelig har brent seg fast i netthinnen nå og det er 1. oktober. Hva gjør denne datoen så spesiell? Jo, den 1. oktober starter nemlig betatesten av Battlefield 4 og jeg gleder meg så innmari til det. Artige er at det ikke er mange dager igjen. Kjenner faktisk sommerfugler i magen av ren spenning for hvordan Battlefield 4 blir. Alt jeg har sett, ser jo hinsides bra ut. Grafikken, våpnene, omgivelsene, brettoppbygningen, mulighetene og sist men ikke minst, det å kunne spille sammen i et team. Dette er noe jeg liker svært godt med Battlefield 4, det å kunne spille på lag og samarbeide. Ikke noe er mer moro enn det. 

31. oktober er også en dato som betyr mye for meg i år. Denne datoen slippes nemlig Battlefield 4 for salg og fra denne datoen vet jeg at jeg kommer til å sitte spikret til skjermen. Så nå skal jeg nok en gang kose meg med et nytt filmklipp fra spillet. Dette ser helt insane ut. Gleder meg!

Les mer om spillet på Gamereactor.no

Hva synes du om dette klippet? Gleder du deg til Battlefield 4 eller liker du mer spill som Call of Duty?

Ny potensiell hit eller?

Det er flere artister som for tiden sender ut sine album på markedet. En av disse artistene som nettopp har kommet med et nytt album er Lady Gaga. En låt som er på dette albumet er “The Greatest Thing” og som jeg nesten kan garantere vil klatre på diverse hitlister rundt omkring i verden. 

Hva synes du? Er du fan av Lady Gaga? 

Simtropolis – en verden for for meg og kanskje deg…

Skal ærlig innrømme at jeg sitter en god del med SimCity for tiden. Om jeg spiller alene eller sammen med noen, så koser jeg meg uansett. Spillet gir meg utrolig mye og jeg må hele tiden tenke på hvordan jeg vil byen min skal se ut. Bruker en god del tid på å pynte opp byen med parker og masse grønne trær i forskjellige varianter. I tillegg prøver jeg på best mulig måte å få innbyggerne mine fornøyde slik at de trives i byen min. 

Et nettsted som jeg liker svært godt når det kommer til SimCity, er www.simtropolis.com. Dette er et community hvor man kan snakke om SimCity, laste ned nye mods og bygninger samt fange opp nyheter innenfor denne sjangeren spill. Til SimCity 4 har jeg lastet ned flere hundre mods og nå som jeg spiller det siste SimCity, har det også her blitt noen nedlastninger. 

Om du spiller SimCity og ønsker å piffe opp byen din med mods andre rundt omkring i verden har lagd, så er det bare å turen innom nettsiden www.simtropolis.com

SimCity er et spill jeg via foredraget mitt “Spill er sunt” anbefaler barn og unge. I dette spillet må du bruke kreativiteten din og det gjør spillet til et sunt og bra spill.
.

Det beste på jord er…

…mye. Jeg liker selvsagt veldig mye av det som finnes av spill og spillserier, men det er en spillserie som virkelig har fått meg spikret til skjermen på tusenvis av timer og det er Battlefield. En kompis av meg linket opp denne og her er musikken fra en drøss av Battlefield-spillene, manglet kun musikken til Battlefield 2 i denne kavalkaden. 

Takk til Niklas Karlsson og Fredrik Petersson for linkene!

Hva synes du? Var det noe av dette du likte og hvilken utgave av Battlefield-låten likte du best? 

 

MÅ spille, bare MÅ spille



Jepp
, som du sikkert skjønner så er jeg inn i granskogen hekta. Vet du hvorfor, jo, Ubisoft har klart å lage et spill som virkelig får meg spikret til skjermen og prøver ved hver minste minutts fritid å krype tilbake til spillet. Om spillet var en edderkopp, ja så er jeg fluen som har havnet rett inn i spindelvevet hvor jeg på død og liv prøver å komme meg løs, men klarer det ikke. Jeg er regelrett så til de grader hekta av Splinter Cell: Blacklist.

Mye av målet i Splinter Cell-serien har alltid vært å være usynelig og snike deg rundt enten for å ta ut fienden på en lydløs og dødelig måte eller rett og slett holde deg skjult gjennom hele seansen. Det siste er nesten pokkers umulig. Jeg måtte rett og slett krype til korset hvor Ramboen i meg skrek for å fyre i vei kuler og krutt mot fienden. Selvsagt har jeg dette fra de mange action og FPS-spillene jeg har spilt. Å få muligheten til å spille som usynelig er jo utrolig moro og det får du rikelig med muligheter av i spillet.

Det amerikanske militæret er som du kanskje vet nærværende i to tredjedeler av verdens land. En gruppe nasjoner har fått nok og starter et terrornettverk ved navn Blacklist. Gjennom dette nettverket starter de en dødelig nedtelling av eskalerende terroristaksjoner mot USAs mange stasjoner rundt omkring i verden. Målet for Blacklist er at USA trekker ut sine styrker fra diverse verdenshjørner og selvsagt må Blacklist stoppes før de sender verden ut i kaos. Det er her du som spiller kommer inn og tar rollen som selveste Sam Fisher. Han er en tøff kar som gjør alt for å bevare de amerikanske interessene rundt omkring på kloden. Sam Fisher leder den nydannede gruppen 4th Echelon – en hemmelig gruppe som mottar direkte ordrer fra den amerikanske presidenten. 



Via
et hypermoderne og teknologisk overvåkningsfly  – Paladin (ikke ulikt Awacs-flyet Nato har), samler gruppen 4th Echelon opp info via nettverket Blacklist. Dette nettverket strekker seg gjennom verdens mange terroristreder hvor du som spiller får oppleve dette på nært hold. Oppdragene hagler inn etter hvert som du løser disse i tur og orden. I flyet har du alt av moderne, høyteknologiske hjelpemidler i kampen mot terroristene. Etter hvert som du gjennomfører brettene, tjener du gryn. Her er det smart å oppgradere både deg med nye egenskaper, heftigere våpen samt oppgradere flyet Paladin med diverse unike egenskaper. Alt dette er utrolig godt balansert og sørger for at du hele tiden prøver å få gjennomført oppdragene så pirkefritt som mulig, som igjen gir deg penger i kassa til nye oppgraderingene.

Det er tre måter å gjennomføre et oppdrag på. Den ene måten er Ghost – det vil si at du så godt som mulig er usynelig for dine fiender, du skjuler alle spor slik at du ikke blir oppdaget. Den andre måten har fått navnet Panther og betyr at du skal være så usynelig som mulig, men det er lov å ta livet av fienden på den ene eller den andre måten og så kommer du til den måten som jeg er mest vant med, nemlig assault. Her er det bare å bruke det heftige arsenalet du har tilgang til, løpe frem som Rambo og se fienden falle som fluer for dine dødelige kuler. 

Selvsagt har Sam Fisher mange hjelpemidler for å avdekke, skremme, forundre og ta ut fienden på. Dette er hjelpemidler som du kan kjøpe deg til etter hvert som du tjener nok gryn til det. Selv om våpenarsenalet ikke kan måle seg med spill som Battlefield 3, så finnes det flere stilige våpen å velge i mellom, noe som også gjør at spillet føles mer variert ut. 



Når
vi først er inne på variasjon, så sørger de forskjellige oppdragene på at du får oppleve mange krinkel kroker av verden og hvor terroristene har fått godt fotfeste. Du må infiltrere, samle info og snike deg igjennom sterkt beskyttede festninger, bli fanget i en felle som nesten tar livet ditt. Hele tiden må du være på vakt for ikke å bli tatt ut. Du bestemmer hvor vanskelig spillet skal være og A.I.-en er faktisk utrolig god og skaper noen grå hår om du går opp i vanskelighetsgrad. Jeg velger alltid normal vanskelighetsgrad, slik at jeg får oppleve noen utfordringer i spillet. Om det blir for enkelt, så skrur jeg vanskelighetsgraden opp et hakk. 

Du kan jo også prøve å spille sammen med noen i coop. Dette fungerer utrolig godt og i grunnen noe det alltid gjør i Ubisoft sine spill. Online har jeg ikke fått prøvd og spille ennå og har den til gode. Først i mitt fokus har singleplayerdelen vært og så litt coop. Så får jeg prøve mine styrker eller svakheter mot andre spillere rundt omkring i verden når den tid kommer.

Omgivelsene i spillet er utrolig detaljerte og flere ganger ble jeg stående og se utover landskapet i ren beundrelse. Rett og slett lekkert. Animasjonene i spillet er også utrolig gode og gir deg følelsen som om du er med i en film. Her er jo Ubisoft kjent for å være flink med deres motion capture studioer. Ansiktsdetaljene er også utrolig godt lagd og du kan se at ansiktene består av forskjellige muskler som beveger seg. Mellom oppdragene får vi presentert mellomsekvenser. Disse er gode og gir historien i spillet en mening.



Jeg
har snakket med flere som synes stemmen til den “nye” Sam Fisher er kjedelig, men det synes ikke jeg. Selv om han ikke høres like barsk ut som tidligere, så klager jeg slettes ikke og synes stemmeskuespilleren til Sam Fisher gjør en god jobb. Musikken i spillet er også perfekt balansert og jo mer intenst det blir, jo mer intens blir musikksnuttene avspilt. Dette gjør at du fort kjenner pulsen stige om du nærmer fiendens hovedbaser eller hvor du sitter stille som en mus mens fienden går noen centimeter unna deg.

Å bruke min dyrebare fritid på Splinter Cell: Blacklist har vært et godt valg. Spillet har gitt meg mye i form av god underholdning, spennende øyeblikk og sist men ikke minst lært meg å utnytte omgivelsene til min favør. Å smyge seg bak fienden for så å sette kniven i strupen på den intetanede, og selvsagt ikke bli lagt merke til før dødsstøtet er spesielt. For å si det slik, pulsen og hjertet føles langt utenpå klærne i skikkelig spenning, er noe jeg setter stor pris på i spill. Et godt spill som fortjener det aller beste. Det er nå min mening. 

Les gjerne anmeldelsen av spillet på Gamereactor.no!

Har du spilt Splinter Cell: Blacklist? Hva synes du i så fall? Liker du snikespill som dette eller er det mye godt action for alle penga det du heller vil spille? 

Disneys utrolig humoristiske Frozen med handling fra Norge!



I
dag kan man på T-A.no lese at den kommende store animasjonsfilmen Frozen fra Disney faktisk har tatt handlingen fra Norge. Dette er jo utrolig gode nyheter som ikke bare vil sette Norge på verdenskartet, men som også vil gi oss nordmenn noe å være stolte over. Tenk deg for en god reklame dette er. Heldigvis har Innovasjon Norge sett dette og er med på et løp med full promotering av Norge som et spennende turistland. Selv gleder jeg meg til filmen og etter å ha sett klippet her, så skjønner du sikkert hvorfor. Jeg er stor fan av animasjonsfilmer og denne ser meget bra ut. 

Flere som synes Frozen ser bra ut? Liker du animasjonsfilmer?
 

Er du en gud?



Det
er nok sikkert mange som har en drøm om å være en gud med unike egenskaper. Styre verden slik du vil, tilgang til alt du vil ha av rikdom. Vinne folkets tillit og bygge opp store komplekse samfunn. Hvem ville ikke vært en gud? Ikke jeg, i alle fall ikke i den virkelige verden. Kall meg dum, men der går grensen for mitt sitt vedkommende. Å ha slike egenskaper tror jeg ville ha gitt mange problemer. Derfor ser jeg heller frem til å spille gud i det kommende spillet til den legendariske Peter Molyneux som blant annet har stått bak spill som Dungeon Keeper, Populous, Black & White, Theme Park og Fable-serien i tillegg til det mystiske spillet Cube hvor man kunne plukke ut kuber fra en gigantisk kube og hvor en vinner som fikk den siste kuben, ville få noe helt spesielt i det kommende “gudespillet” Godus

Peter Molyneux står bak utviklerstudioet 22 Cans og for tiden jobber de med gudespillet Godus. For å være helt ærlig synes jeg dette spillet ser veldig spennede ut og minner meg litt om Minecraft og Populous på en og samme tid i tillegg til et snev av Civilization. Etter å ha sett filmklippet, er jeg ikke i tvil om at dette kan bli et veldig spesielt, men hektende spill som jeg garantert kommer til å bli sittende med. Jeg elsker slike spill og hvor man skal bygge opp et samfunn. Spill som The Settlers har betydd utrolig mye for meg og husker godt de mange hundre timene jeg har brukt på gudespillet Populous hvor du kunne bygge opp et samfunn for så å sende gudommelige krefter ned på dine undersotter. Et spill som man ble hekta på fra første sekund. 

Om ikke mange dagene vil spillet komme inn i en ny fase hvor det skal betatestes på en måte og hvor vinneren av Cube – Bryan Henderson og andre vil få en egen start i spillet, mens vi andre må vente til i oktober før vi kan leke guder.

Godus er bygd opp av et megastort univers på størrelse med Jupiter og hvor hver og en spiller får et område å kunne boltre seg på. Etter hvert som områdene blir tatt, kommer spillerne nærmere og nærmere hverandre og hvor man til slutt blir naboer. Videre er det nå nesten opp til deg som spiller å utvikle det unike samfunnet med diktatoriske eller diplomatiske egenskaper. Du kan velge om du vil samarbeide med naboene dine, danne alianser for så å angripe andre alianser eller om du vil spille ensom ulv. Valget er ditt.

Det skal i alle fall bli spennende å se hvordan Godus utvikler seg etter hvert og hvordan universet styres. Jeg håper på å kunne bli en del av spillet når den tid kommer og ser frem til å kunne leke gud i digital form igjen. Det er lenge siden jeg har hatt disse muligheter og savner spill som Populous.

For meg som blant annet holder foredraget Spill er sunt, så er dette et forholdsvis vennlig spill selv om man vil kunne ta livet av andre i form av strategiske valg man tar. Det finnes mange andre adskillig mer voldelige spill enn dette og i tillegg til at man kan bruke sine kreative evner, så er dette midt i blinken. 

Hva synes du, tror du dette vil være et spill for deg? Har du hørt om Dungeon Keeper og Populous?