Dette fanget spillhjertet mitt 2015 #1

Det er ikke enkelt å være en aktiv gamer og spesielt ikke når det kommer så inn i hampen mange gode spill. Kan innrømme at jeg har slitt big time med å få tid til å spille alle disse lekkerbiskene som har dukket opp jevnt og trutt. Spillperler på en snor rett og slett. Gjennom en liten bloggserie tenkte jeg å presentere noen av spillene som har betydd mye for meg gjennom 2015 og som jeg garantert kommer til å fortsette spillingen av i 2016 i tillegg til nye spill som dukker opp. 

Mitt første Spillhjerte går til; 

Cities Skylines: 
Et bybyggespill som tok meg med storm. Jeg har alltid vært stor fan av denne sjangeren og har mange tusen timers spilletid. Spesielt SimCity-serien har fanget mye av min oppmerksomhet opp igjennom årenes løp som gamer. SimCity som dukket opp 2013 var på mange måter bra, men som også skuffet på flere måter. SimCity 4 lå lenge på skalaen som det beste bybyggespillet, men da den finske utvikleren Colossal Order dukket opp med Cities Skylines, ja så måtte Maxis sitt SimCity 4 vike for den ærebelagte plassen hvor Cities Skylines ble den store stjernen. 

Hva gjorde Colossal Order så innmari bra og gjorde meg hekta fra første stund. For det første de enorme kartene vi kunne bygge på. De var mange, mange ganger så store som SimCity 2013 og gjorde at vi kunne oppleve drømmen vår om enorme byer og metropoler. For det andre så var potensialet for moddere stor. Det vil si, Colossal Order hadde åpnet opp for at alle som ønsker kunne lage sine egne bygninger, kjøretøy, kart eller alt hva man kunne drømme om. I dag finner på titsenvis av ting du kan laste ned via Steam Workshop til spillet og som gir spillet nye spilletimer. 

Grafikken i spillet er også fin og hvor den ene grafikkmodden etter den andre har gjort spillet nærmet fotografisk. Detaljene er mange, unike og herlige og gjør at du får følelsen av å oppleve byen på nært hold. Da tilleggspakken After Dark dukket opp så ble opplevelsen skrudd opp enda noen hakk og sørget for at enda flere trykket Cities Skylines inn til sitt spillhjerte.

For å kunne beskrive min glede til spillet kan jeg meddele at jeg allerede nå har over 500 spilletimer med Cities Skylines og det sier litt over hvor godt jeg synes det er. Selvsagt har spillet inn i mellom stått og godt slik at jeg har opparbeidet meg mer penger i kassen, men sammenlignet med antall aktive spilletimer så er det ikke mye.

Jeg er svært glad i Cities Skylines og som er det spillet som jeg har spilt mest i 2015 siden det ble lansert i mars.

Ovenfor og nedenfor ser dere noen bilder fra en av mine byer, nemlig Ramberg City.

 

Hvilket spill har du brukt mest tid på i 2015? 


#spill #spillhjerte #citiesskylines #colossalorder #paradoxinteractive #gamer #spillmagasinet #spmgno 

Filmanmeldelse: Solan & Ludvig: Herfra til Flåklypa


Først må jeg innrømme at jeg har sett Solan & Ludvig: Jul i Flåklypa en god del ganger sammen med barna. Det har blitt en tradisjon for familien Sandnes og se den i julen. Solan, Ludvig, Reodor og de andre i Flåklypa har virkelig fått en spesiell plass i filmhjertet vårt.

Den tredje juledag var det klart for et nytt kapitel for familien Sandnes med Flåklypahistorier. For da dro vi alle på kino for å se Solan & Ludvig: Herfra til Flåklypa. Vi var for å si det mildt veldig forventningsfulle da vi satte oss ned med popcorn, baconships, brus og annet snop i kinostolene. Vi fikk så vidt billetter til forestillingen og havnet helt fremst, men var glade for at vi i det hele tatt fikk tak i billetter til en så populær film som ligger blant toppen av kinofilmer denne romjulen.

Endelig startet filmen. Endelig skulle vi få være med til Flåklypa igjen og det sammen med Solan, Ludvig, Reodor, Avisredaktør Pløsen, sportsjournalist Melvin Snerken og de andre merksnodige og humoristiske gjengen fra den lille bygda.

Solan er en hardhaus og liker aldri å tape. Når han blir kalt for feiging, så lyser øynene opp og han bare MÅ delta koste hva det koste vil. Sammen med meieribestyreren Kleppvold fra Slidre inngår Solan et veddemål. Ikke hvilket som helst veddemål. For i potten ligger det viktige meieriet i Slidre, Gorillaen Emmanuell Desperados og sist men ikke minst hjemmet til Reodor, Solan og Ludvig og alt av <<tilbehør>>. Selvsagt blir veddemålet inngått uten at Reodor vet om det.

Avisredaktør Pløsen leter vel og lenge etter hva de skal konkurrere i og det hele ender opp med en gammel konkurranse hvor det den dag i dag står uavgjort mellom Slidre og Flåklypa. Konkurransen går ut på å frakte en ost fra Slidre til Flåklypa. Dermed gjenoppstår Osteløpet.
 

De som deltar i dette løpet er Solan, Ludvig og Reodor fra Flåklypa. Fra Slidre stiller Emmanuell Desperados, meieribestyrer Kleppvold samt humorklatten og bergenseren Olram Slåpen. Pøsen lager selvsagt TV-sendinger ut av dette slik at alle får se hva som skjer og hvor sportsjournalist Melvin Snerken hele tiden gir oss inntrykk fra løpet.  

Løypa er ikke enkel og krever sin mann. Gjengen fra Slidre stoler helt og fullt på at gorillaen Emmanuell Desperados skal sørge for at de vinner med rå muskelkraft, mens Solan, Ludvig stoler på at oppfinnelser fra Reodor skal sørge for at de kommer seirende ut. Gjennom løpet møter de forskjellige hindringer og det gjelder å løse disse på best mulig.

Filmen oser av nostalgi. Den passer like godt barn som voksne. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg lo, men det var mange. I tillegg så jeg at barna våre storkoste seg på første rad mens det ble knasket popkorn og drukket brus.

nytt klarer Inderøyingen og regissør Sivertsen å lage et mesterstykke av en film. På nytt får vi oppleve Flåklypa på en underholdende og sjarmerende måte. I tillegg til at vi også får møte noen nye karakterer som er med på å krydre filmen til det bedre. Jeg er imponert over hvor godt det hele sitter. Handlingen, historien og måten ting blir fortalt på er i ypperste klasse. Det er kun en ting jeg savner og det var at filmen kunne ha vært litt lengre og med flere utfordringer, for ja, filmen ble litt for kort synes jeg. Til og med de minste hos oss syntes filmen ble for fort ferdig og ville gjerne ha sett mer.  

Når jeg skal konkludere med noe, så må jeg si at Solan & Ludvig: Herfra til Flåklypa treffer mitt filmhjerte godt. Jeg kommer sikkert til å se denne opptil flere ganger, det kan jeg vedde på. Nå venter jeg på flere filmer fra Sivertsen & Co med gjengen fra Flåklypa. Om du ikke har sett filmen, så gjør det. Den er verdt hver eneste krone. Flott familieunderholdning som passe alle aldre!

Terningkast: 

#spillmagasinetreview #flåklypa #sivertsen #kino #solan&ludvigherfratilflåklypa #solan #ludvig #reodor #animasjonsfilm #familieunderholdning #film #filmanmeldelse #anmeldelse #spillmagasinet #spmgno

BondeLAN 2016 satser beinhardt på CS:GO!

Reklame:

Den 23. til 27 februar neste år går BondeLAN av stabelen. Visste du at dette datapartyet faktisk er det eldste og det største i Nord-Trøndelag? Jepp, det er det og hvert eneste år siden 2005 har det vært arrangert BondeLAN. 

Intet unntak er 2016 og hvor gjengen i BondeLAN vil nok en gang åpne dørene for gamere i Norges land. 

De lover masse konkurranser, fete premier og sist men ikke minst, det skal satses hardt på CS:GO hvor pengepremien blir på hele 20 000 NOK til vinnerklanen. 

Mer info om dette finner du inn på facebook-siden til BondeLAN

Stay tuned for more…

#bondelan #csgo #compo #dataparty #snåsa #nordtrøndelag #konkurranser #turneringer 

Fengende som rakkern!

Som du sikkert for lengst har fått med deg så er jeg glad i musikk og spesielt når jeg skriver side opp og side ned som blogger, hører jeg en del på musikk. En av låtene som virkelig får kjørt seg på kontoret mitt for tiden er Alan Walker med Faded. Himmel og hav for en herlig låt. Selv om jeg er mest kjent for den instrumentale versjonen Fade, så er denne like bra, om ikke bedre. 

Hva synes du om denne låten? 

#musikk #alanwalker #faded #music #hitliste #youtube 

Råe og brutale spill som kjøpes til åtteåringer!

En far spør sin sønn på åtte år om hva han ønsker seg i julegave og sønnen svarer bestemt og fattet, <<-GTA V til Playstation 4>>. <<-Hva er det spør faren?>> <<-Det er et spill>> sier sønnen. <<-Ahhh! Det er det ja. Okei, vi får se da vet du>> sier faren lurt. Han tenker at det var jo et greit ønske det da og tar på seg jakken, skoene og setter seg i bilen for å kjøre ned til butikken som selger spill. Med bestemte steg går faren bort til spillhyllen og ser etter spillet. GTA V, nei, det kan han ikke se. Han labber bort til en ekspeditør og spør. <<-Jeg ser etter GTA V til Playstation 4. Kan du hjelpe meg?>> <<-Ja, selvsagt kan jeg det>> svarer ekspeditøren og går bort i spillhyllen. <<-Her er spillet. Værsågod.>> <<-Tusen hjertelig takk>> svarer faren og går bort til kassen for å betale. Vel vitende om at han fikk tak i julegaven som sønnen hadde ønsket seg. Nå blir vel guttebassen glad tenker han på tur bort til matbutikken for å handle inn litt til jul.

Det som skjer her, er nok dessverre ikke engangstilfellet. Det har seg slik at de fleste foreldre ikke har peiling på spill, aldersgrenser eller hva spillenes innhold er. Det verste, foreldrene har ikke tid til å bry seg. I dagens samfunn er tiden en mangelvare. Det vil si, vi har alt for mye på timeplanen og stresser oss igjennom en hverdag uten å kunne reflektere over det er noe annet vi også burde bruke tid på. Da ender som oftest at foreldre ikke enser at barna spiller og hva de spiller. 

Spill er spill tenker foreldre. Selv om de fleste vet at det finnes aldersgrenser på film, førerkort, kommunevalg med mer, så tenker ikke foreldre på at det også finnes aldersgrenser på spill. I alle fall, de har ikke peiling på hva aldersgrensene er og slettes ikke at det tallet som står nederst til venstre på spillcoveret er et PEGI-merke som nettopp står for aldersgrense og anbefalt aldersgrense.

Gjennom min erfaring via foredraget Spill er sunt drar jeg land og strand rundt for å fortelle foreldre hvor viktig det er å følge med og hvor viktig det er å sette av tid til barna når det kommer til spilling. Her viser det seg at et mindretall av alle foreldre ikke setter av tid til dette og som igjen får følger over at foreldrene ikke har anelse over hvilke spill barna spiller.

Det diskuteres over en lav sko om dette er bra eller ikke og diskusjoner har pågått en mannsalder om spillene virkelig påvirker oss mennesker. Eksperter sier både for og imot. Da jeg var barn, spilte jeg også spill som garantert hadde høyere aldersgrense enn det jeg burde ha spilt, men stort sett var spillene før en god del mer uskyldige enn spillene i dag. Det vil si at grafikken var tilnærmet strekmann-grafikk med få detaljer og lignet slettes ikke virkeligheten. Selv om råskapen var der, så var ikke spillene på langt nær lik virkeligheten som spillene i dag er.

Jeg har ikke blitt påvirket til det negative av å spille voldelige spill selv da jeg var barn. Det jeg reagerer på er at spillene i dag er langt mer realistiske enn de var da jeg vokste opp og spilte. Grafikken er tilnærmet fotorealistisk og alt er mye mer filmatisert enn det jeg spilte i mine barndomsdager. I dag skal alt være så lik virkeligheten som mulig. Blod, gørr og bestialske handlinger finnes ofte i dagens spill og som skildrer det hele mye mer brutalt enn spillene før i tiden. Et spill er ikke lengre en tegnefilm. Nei, det er som en film hvor du selv som spiller utfører og bestemmer handlingen.

når jeg hører om barn helt ned i seksårsalderen spiller spill som Grand Theft Auto V, Assassin’s Creed Syndicate, Far Cry 4. Battlefield 4 også videre, så er det alarmerende klokker som kimer i hodet mitt. Skal barn og unge få oppleve denne realistiske volden? Skal barn og unge selv gjennomføre slike brutale handlinger som f.eks. torturscenen i Grand Theft Auto V? Jeg bare spør jeg. Er det ikke bedre at barn og unge skånes for dette til de i alle fall er eldre og kanskje litt mer reflekterte over hva som virkelig skjer? Hva med empatien? Hva skjer med den når barn og unge hele tiden opplever i digital form hvordan torturere en person nærmest til døde eller kutte strupen på en person så blodet fosser til alle kanter? Er det noe som skjer med empatien eller er det bare tull og vås av vi i det hele tatt blir påvirket?


I spill er det du som utfører handlingen og hvor spillene blir mer og mer realistiske…

Dessverre så er ikke ekspertene enige her. Noen sier vi blir påvirket mens andre ikke. Men så tilbake til foreldrenes rolle opp i alt dette. Hva bør foreldrene så gjøre for å hindre at de små barna deres spiller f.eks. brutale 18 års spill? Jo, jeg har en oppskrift som har funket godt for mange. Nemlig å vise interesse for barn og unges spilling. Bli delaktige i hva som skjer i denne verden. Ikke være kritiske eller blåøyde over kraften spillene har i dag over barn og unge. Her har familier blitt ødelagt nettopp på grunn av dette og mangel på respekt fra begge hold. Respekt bygges som sagt ved å vise interesse til hverandre og sette rammer som kan holdes.

Om foreldre bruker bitte litt mer tid, så vil de kunne bygge opp et godt forhold. De vil kunne tilegne seg kunnskaper om spill. De vil kunne etter hvert vite at PEGI 18 ikke passer til en åtteåring og de vil kunne enklere sette rammer og regler som passer godt inn for familien. Tro meg, jeg vet om flere familier som har opplevd dette og som i dag har et harmonisk forhold til spillingen.

Foreldre har ikke nok kunnskaper om spill og det er rett og slett deres feil. Mangel av prioriteringer av barn og unges tidsbruk av digital underholdning som spill er fasiten. Derfor må foreldre ta skjeen i en annen hånd og bruke litt mer tid når det kommer til dette punktet, spesielt med tanke på at spillingen tar en god slump av tiden til barn og unge i dag. For om foreldre lager seg selv et nyttårsforsett nå og sier til seg selv at jeg skal vise mer interesse til mine barns spilling, så er jeg bra sikker på at disse foreldrene ikke gjør samme tabbe til neste år og kjøper Grand Theft Auto VI i julegave. Da blir det spill som er tilegnet alderen og som er like moro. Kanskje kjøpes et spill som foreldrene også er med og spiller. Hvem vet? Bruk tid på barnas bruk av digital underholdning. Det er deres plikt!

#voldispill #spillersunt #voldeligespill #spillmagasinet #spmgno #voldsspill #pegi #aldersgrense #spillifamilie #familiespilling  

Roccat Taito Control

Det er mange gamere som har tatt Roccat inn til sitt hjerte. Roccat har gjennom mange år bygget opp et godt merke når det kommer til gamingprodukter. Selv har jeg opp igjennom mine mange år som gamer opplevd dette og gang på gang blitt imponert over deres kvalitet på produktene.

er jeg nok en gang vitne til Roccats styrke og har den siste tiden brukt et meget godt produkt. Taito Control er en musmatte som virkelig gjør det navnet tilsier, nemlig å gi meg god kontroll på spillingen og hever min spillopplevelse slik det skal være.

For de som spiller på PCen, så er det to ting som virkelig er viktig og det er en god, nøyaktig mus. Det andre er en nøyaktig musmatte. Begge disse faktorene er viktige om man skal lykkes i spillingen og spesielt om man spiller spill som for eksempel Call of Duty: Black Ops III, Rainbow Six Siege, Battlefield 4 eller The Witcher 3 for den saks skyld. Dette er spill som krever at produktene funker godt og gir deg som spiller best mulig nøyaktighet for her kreves kjappe reaksjoner og da bør ikke musmatten være den som hemmer deg.

Roccat Taito Control gir meg akkurat det jeg er ute etter. Overflaten er ru, men til gjengjeld så glir min Roccat Nyth helt perfekt over den. Musens laser fanger opp overflaten på Taito Control godt. Det andre beste med overflaten er at den er slitesterk som rakkern. Det vil si, det skal mye spilling før du sliter ut denne. I tillegg til både slitestyrken og nøyaktigheten så får du ikke problemer om du skulle være så uheldig å søle noe på den. Det du søler preller av som bare det og musmatten er meget lett og rengjøre.

Rundt Taito Control har roccat sydd en ekstra tykk kant som beskytter musmatten mot å flises opp, noe andre musmatter har en tendens av å gjøre. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har slitt ut på denne måten. Om du klarer det på denne musmatten, ja så er det ikke på grunn av vanlig bruk. Da må du sitte med noe skarpt og rett og slett fjerne den påsydde kanten i rundt.

undersiden finner du gummibelegg som gjør at Taito Control ikke flytter seg en millimeter uansett hvor raske bevegelser jeg utførte, så lå musmatten godt plantet til skrivebordet mitt. Størrelsen på musmatten min er 400×320 og er akkurat passe, men uansett om du for eksempel bruker høy (DPI) sense, så trenger ikke musmatten å være særlig stor, for da er det sensen som gir utslaget og som sørger for at du ikke trenger å bevege musen noe særlig.

Roccat Taito Control fungerer også godt om du bruker andre gaming muser og det trenger selvsagt ikke å være Roccat. Jeg har spilt med Logitech G402, Qpad 8K og CM Storm Inferno bare for å se om det er noe forskjell og det er det ikke. Alle gamingmusene fungerte godt selv med høy DPI på opp i mot 8000. Enda da hadde jeg full kontroll.

Foruten dette har jeg i grunnen ikke så mye mer å skrive. Jeg har prøvd å finne feil ved den, men kan søren meg ikke det. Roccat Taito Control er en herlig musmatte som slitesterkmessig kommer til å bli med meg ned i grava. Den gir meg en knakende god nøyaktighet akkurat det jeg vil ha uansett hvilke spill jeg spiller om det er FPS-spill, bybyggespill eller rollespill. Jeg er svært godt fornøyd med Roccat Taito og vil herved anbefale deg den. For 159,- (billigste nettbutikk) så er det egentlig ikke noe å tenke på. Den er verdt hver eneste lille krone. Løp og kjøp eller gi i julegave. Up to you!

Terningkast: 

#spillmagasinetreview #roccat #taitocontrol #musmatte #dpi #mousepad #kontroll #anbefaler #spillmagasinet #spmgno 

Smart Dronen 2 Fast 2 Fun

For å være helt ærlig så er jeg ikke noen mester i radiostyrte fly, helikoptre og nå droner, men jeg lærer så lenge jeg lever, heldigvis.

Å fly radiostyrte ting og tang har ført til litt av hvert her hjemme og spesielt har det i perioder gått hardt utover både potteplanter, vaser og bilder. Dama har flere ganger sett morskt på meg og lurt på hva jeg egentlig driver med og at jeg helst bør holde meg unna stua og ting som kan knuses eller bli ødelagt. Har flere ganger fått hørt at hvis jeg kommer for nærme orkideene så blir det å sove ute i garasjen.

Heldigvis har det ikke gått så langt ennå og jeg tror det er sunt å leve med litt spenning i livet.

Da jeg en vakker dag fikk min herlige Smart Drone, jublet jeg høyt. Endelig skulle jeg få muligheten til å fly en slik farkost. For det sies at disse er litt enklere å fly enn helikoptrene og flyene.

Jeg åpnet esken og fant en forholdsvis stor drone, fjernkontroller og en liten manual. Alltid det første man gjør er å lade batteriene slik at man får mulighet til å fly. Da er det viktig å lese manualen slik at man finner ut hvor lenge batteriene må lades.

Timer gikk og jeg satt utålmodig og ventet på at dronen min skulle lade. Jeg ventet, ventet og ventet. Tiden gikk sirupstreg og det føltes ut som dager. Så plutselig var batteriet ferdigladet og jeg kunne endelig prøve meg. Først måtte jeg kalibrere dronen. I starten hadde jeg ikke satt i batteriet riktig og jeg klarte da aldri denne kalibreringen. Så oppdaget jeg feilen og slo meg til hodet og sa, idiot Bernt?

Kalibreringen gikk som en drøm. Endelig var jeg klar til mine første sekunder i luften. Jeg hadde sett i manualen for å finne ut hva de forskjellige <<spakene>> på kontrollen gjorde. Måtte jo være forberedt på hva som ventet meg.

I starten gikk det ikke bra, jeg kveilet dronen flere ganger og var ytterst redd for at rotorbladene ville få såpass til juling at jeg måtte bytte dem med nye som fulgte med, men nei da. Rotorbladene satt som støpt og jeg kunne fortsette min villmannsflyvning. Så gikk batteriet ut. Jeg brukte litt over 8 minutter på moroa før jeg måtte lade i ca. 3 timer igjen. Så var det bare å vente til alt var klart for mer flyvning. På nytt sneglet timene seg av gårde og jeg ventet og ventet. Endelig var runde nummer to med flyving klart.

Denne gangen gikk det en god del bedre. Jeg fløy mellom kjøkkenstoler, stuebord og sofa. Plutselig er jeg litt for brå med kontrollen og dronen havner på hodet. Jeg krysser alt av fingre og tær på at det gikk bra og ja, søren meg så holdt rotorbladene igjen. Snakk om englehår.

Flyvningene forgikk ikke så høyt oppe i luften og jeg passet hele tiden på at jeg ikke nådde mer enn midt mellom gulvet og taket, bare for å være på den sikre siden. Så gikk batteriet ut igjen. Lading nummer tre var i gang. Timene sneglet seg på nytt og jeg ventet og ventet på å kunne fly… igjen.

Endelig var det klart for runde tre. Nok en gang er jeg litt forsiktig i starten og tørr liksom ikke å slippe meg helt ut. Så når jeg ser at jeg klarer å holde dronen forholdsvis stabil, så prøver jeg meg opp i høyden og opp i mot taket. Det går bra. Jeg jubler for meg selv og tar noen små dansetrinn. Herlig! Endelig har jeg fått kontroll på <<beastet>>.

Rotorene er beskyttet med buer hele veien i rundt. Dette sørger for at rotorbladene tåler mye, veldig mye og selv om jeg har havnet utallige ganger på hodet, kjørt med rotorene mot veggen, stoler, bord? you name it, så har jeg til dags dato ennå ikke byttet rotorblader. Det sier litt. Hmm, denne Smart Dronen må jo være den perfekte kompisen til en som meg som ikke er flink til å fly slike doninger.

I bunnen av Smart Dronen sitter det et kamera. Dette kameraet filmer faktisk i HD-oppløsning, det vil si opp i 720 pixler. For å kunne se flyvingen fra dronens vinkel, laster du ned en app til mobilen og via den styrer du og kan motta bilder/film fra kameraet som sitter på undersiden av dronen.

Foreløpig har jeg ikke lagret det jeg har foretatt meg i luften og helst vil jeg vente til jeg kan bruke dronen ute. Nå er det for fuktig og perioder med snø at jeg ikke har turt det. Men jeg gleder meg sykt til sommeren. Da skal den prøves ute og det skal bli så gøy, for kvaliteten på kameraet er overraskende bra og som garantert kommer til å gi gode bilder. Hmmm! Kanskje om jeg tørr, skal filme en tur fremfor og over juletreet når det kommer i hus om ikke så altfor mange dager.

Som dere også vet, så har jeg fire barn. Kun min sønn som ennå har fått lov til å prøve seg. Den største datteren min har ikke villet prøve ennå, men skal til pers i jula. Mine to minste barn har ikke fått lov. For det anbefales at de som prøver Smart Dronen er minimum 14 år og det er de slettes ikke.

har jeg altså vært en heldig eier av Smart Dronen 2 Fast 2 Fun og jeg er mektig imponert over hvor enkel den er å fly. I tillegg til hvor mye den tåler. Etter mine heftige kræsj burde den har vært i fillebiter nå, men nei, den fungerer i beste velgående. Det er kun en ting jeg har å trekke på denne herlige flyvende doningen og det er ladetiden kontra brukstiden. Litt større batterier hadde definitivt vært midt i blinken slik at flyvetiden i alle fall kunne ha passert 15 minutter. Mye vil ha mer er det noe som heter og ja, jeg vil ha lengre brukstid. Om du ennå mangler en julegave til en du er glad i, så kan dette være noe jeg tror du kommer til å få bli husket for. 

Prisen ligger på i underkant av 1000 kroner har jeg sett og med tanke på hvor holdbar den hittil har vært så er det ikke noe å si på prisen. Enda har jeg også til gode å ødelegge orkideene slik at jeg har unngått og sovet ute i garasjen, heldigvis. En annen knapp som har reddet meg et par ganger er <<fly-hjem-funksjonen>> . Denne funksjonen sørger for at Smart Dronen lander nærmest rett fremfor føttene dine.

Til sommeren skal jeg virkelig bli god flyver og jeg skal høyt til værs, fly sik sakk mellom buskene i hagen og jeg skal bli en ekspert på Smart Dronen. Det er jeg bra sikker på og allerede nå klarer jeg å fly rimelig bra, selvsagt etter en del timer med trening vel og merke.

+ Forholdsvis lett å fly

+ Tåler en støyt (kraftige støyt)

+ Selv en gamling som meg takler doningen

+ Fly-hjem-funksjon

+ Kamera med HD-kvalitet

+ Stillegående

+ Se flyvingen gjennom app til mobilen

– Liten brukstid

– Prisen

 

#smartdrone #2fast2fun #leketøy #omtale #bloggomtale #anmeldelse #terningkastfem #drone #leke #gøy #moro #anbefales 

Battlefield 4 – La meg få presentere Dragon Valley

Alle som kjenner meg vet at jeg er stor fan av Battlefield-serien og har brukt på tusenvis av timer med denne populære spillserien. Spesielt Battlefield 2 fikk en spesiell plass i mitt gamerhjerte som det aller første spillet jeg spilte online sammen med andre. Samtidig som spillet ble lansert meldte jeg meg inn i klanen Trønderbataljonen. Faktisk har jeg vært med i store turneringer hvor jeg da spilte som sniper. 

Siden den gang har det kommer mange Battlefield-spill og som jeg selvsagt også har brukt en god del tid på, men når jeg tenker tilbake så banker faktisk gamerhjertet mitt hardest for nettopp Battlefield 2. 

Det var mange kart i Battlefield 2 som jeg likte godt og et av de var blant annet Dragon Valley. Dette var et langt brett med flere baser man måtte ta kontroll på mens fienden gjøre alt for å holde oss unna. Dragon Valley var også utfordrende og hadde forholdsvis lange avstander mellom basene. 

har Dragon Valley blitt pusset opp og lagt inn i kartsamlingen til Battlefield 4 og ja, jeg er imponert over hva utvikleren har fått til. Grafikken, detaljene, stemningen sørger for at jeg er i syvende himmel med dette brettet. Det er rett og slett dødsherlig. Men når sant skal sies, så virker kartet mindre enn originalen, men foruten det koser jeg meg gløgg ihjel. 

I klippet nedenfor presenterer jeg kartet i sin helhet og der får du med dine egne øyne se hvordan Dragon Valley er. Kartet kan lastes ned fra Origin og er gratis. 

Hvilket av Battlefield-spillene liker du best og hvorfor? 

#dragonvalley #battlefield2 #battlefield4 #mimretid #battlefield #dice #electronicarts #youtuber #gammernsgamerkanal #pcgamer #goodgame #trønderbataljonen #klanspilling #klan 

Battlefield 5 lanseres november 2016?

Det er ikke mange ukene siden at den svenske utvikleren DICE sendte ut deres populære Star Wars Battlefront. Vi som kjenner utvikleren vet at gjengen fra Sverige ikke hviler på laurbærene og jobber hele tiden mot nye mål. For ikke mange timene siden dukket det opp hint på at et nytt Battlefield-spill er under utvikling. Selv håper jeg inderlig på at det er Battlefield Bad Company 3 eller Battlefield 2134, men slik det ser ut nå så går det mer mot Battlefield 5

Battlefield 4 er et godt spill selv om jeg faktisk har flere spilletimer med både Battlefield 2142 og Battlefield Bad Company 2. Derfor er det naturlig å ønske meg en oppfølger til de to sistnevnte. 

I følge en tweet av Dan Vaderlind fra DICE som skriver følgende <<…now that Star Wars: Battlefront has shipped he’s been transferred over to “the next Battlefield>>. Med andre ord, det er ikke noe tvil i hva de jobber med for tiden og spesielt med at de planlegger å lansere spillet i slutten av 2016.

Vi alle vet videre at DICE bruker ca. to år på å utvikle et nytt Battlefield-spill. Derfor er det også nærliggende å tro at det kommer et nytt spill til neste år. Battlefield 3 ble lansert i 2011, Battlefield 4 kom ut 2013 og Battlefield Hardline (utviklet av Visceral Games) ble lansert tidligere i år.

For de av dere som ikke likte Battlefield Hardlines <<politi og røver-stil>> så kommer DICE til å kjøre på med moderne krig igjen slik vi kjenner det fra de tidligere Battlefield-spillene. Videre sier Electronic Arts at de hvert år kommer til å lansere et nytt FPS-spill og da er det også nærliggende å tro at det kanskje vil dukke opp ett nytt Titanfall i 2017 slik at det blir en pause i Battlefield-serien det året. 

Selv er jeg utrolig spent på hvilket Battlefield det blir, men det ser unektelig ut til at det blir Battlefield 5 og at spillet lanseres høyst sannsynligvis i november neste år. 

Hva tror du? Blir det Battlefield 5, Battlefield Bad Company 3 eller Battlefield 2143?



#battlefield #battlefield3 #battlefield4 #battlefield5 #battlefieldbadcompany2 #battlefieldbadcompany3 #battlefiel2142 #battlefield2143 #dice #ea #electronicarts #titanfall #ea #nyhet #starwarsbattlefront 

Rainbow Six Siege – Terroristene skal få svi!

Jeg trodde jeg ikke skulle skrive det, men Rainbow Six Siege er utrolig utfordrende spill selv om jeg spiller på normal vanskelighetsgrad. Tenk, jeg starter med å skrive det. Okei, sikkert på grunn av at jeg er noob som ikke har reaksjonene på plass. Kan jo for så vidt skylde på alderen?eller nei, er da ikke så gammel. Er jeg det med mine 43 år?

Okei, bort med surreskrivingen. Jeg har hatt glede å bli bedre kjent med spillet Rainbow Six Siege og det på godt og vondt. Rainbow Six-serien har høstet gode kritikker opp igjennom årenes løp og spesielt Rainbow Six Vegas ble populært. Ubisoft har med stødig hånd utviklet Siege til å bli et nytt, unikt spill på mange måter i alle fall sett fra de andre spillene i serien. Her for du ikke en direkte historie, men du får servert oppdrag og hvor hovedmålet i oppdragene er å ta ut terrorister og gisseltakere. Det unike igjen er at spillet faktisk til tider er veldig så utfordrende for en gamling som meg og det selv med normal vanskelighetsgrad.

Noen vil nok kanskje si at det er spillet innholder litt lite, men da kan jeg etter trykkelig si at lite er det ikke og spesielt med tanke på flerspillerdelen som kan tas til nye høyder. I spillet finner du tre moduser,  <<Situasjoner>>, <<terroristjakt>>, og <<flerspiller>>. Disse tre modusene gir deg utrolig mange timers spilling, tro meg.

Om du velger <<situasjoner>> så spilles denne alene. Her får du virkelig utfordret deg og hvor motstanderne virkelig er på hugget. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd å hoppe himmelhøyt i stolen på grunn av overraskelsesangrep. Det begynner å bli litt av et merke i taket for å si det mildt. Med å utføre <<situasjoner>> får du poeng som igjen sender deg opp i level. I tillegg får du stjerner etter hvor bra du utførte <<situasjonen>>. Her slår perfeksjonisten Bernt Erik til igjen og kjører på for å få alle stjerner selv om det betyr flere runder med samme <<situasjon>>. Her må du alt i fra å skyte ut en skokk med terrorister til å redde gisler eller passe på en bombe som er armert. Denne modusen er å regne som historiedelen eller hvor du lærer deg de forskjellige aspektene i spillet med bruk av diverse teknologiske dippe dutter. Stilig modus er det i alle fall.

Velger du å gå for <<terroristjakt>>, så kan denne spilles enten alene eller i flerspiller og her får du prøve deg på oppdrag å redde gisler, sikre bomber mot terrorister. Disse oppdragene er søren meg også like komplekse og krever sin mann. Spesielt om du spiller mot andre, så krever det virkelig at du er på vakt. Selv om man barrikaderer dører, vinduer, legger ut piggtråd og setter opp barriere, så kan du banne på at motstanderne kommer seg frem. Om du prøver å skjule deg må du passe på at de IKKE kan skytes i stykker det du skjuler deg bak. Da blir du truffet. For mye kan ødelegges og spesielt om det er lagd av tre. Videre så har du lysgranater, vanlige granater, forskjellige våpen, en dings som oppdager motstandernes elektromagnetiske dippe dutter, radiostyrt liten doning med kamera samt sprengstoff som åpner dører eller vinduer. Som om ikke det er nok, så har man også et skjold som man kan gjemme seg bak og dette kan være godt å ha i perioder spesielt om motstanderne sender i vei kaskader med skudd mot din retning. Det er kun et ankepunkt med skjoldet. Det er over powered og som gjør det vanskelig å ta ut den som befinner seg bak. Klart, en granat som havner bak motstanderen med skjold kan gjøre susen, men det er søren meg ikke enkelt nei. En annen ting, du må passe på slik at du ikke bruker opp godisen du har til rådighet. Da blir det fort en god del vanskeligere å nå målet.

Jo lengre opp i levels du kommer jo mer snacks får du leke deg med og som til sammen sørger for at kampene blir veldig spennende. For du har kun en bestemt tid på deg for å sette opp feller, barrikadere dører og ruter, legge ut sensorer med mer. Så er det bare å vente til motstanderne stormer bygningen. Tiden mellom du har lagt ut forsvarsverket ditt til motstanderne dukker opp er ufattelig spennende og nesten så man holder pusten før skuddene flakser i luften, dører sprenges opp og granater suser rundt omkring. Kaos sa du, jepp, så til de store gullmedaljer. Da gjelder så vist å holde tungen rett i munnen og skyte på det som rører seg. For du har ikke mange sjanser om du skulle bomme. Da er det game over for deg.

Grafikken og detaljene i spillet er herlige (PC-versjonen) hvor alt av grafikk er kjørt på maks og med høyest mulig oppløsning ut i fra hva skjermen min tåler. Rainbow Six Siege er pent å se på. Gode animasjoner og ragdolleffekter. Selv om det er mange utfordrende brett så håper jeg det etter hvert dukker opp enda flere som vi kan leke oss med. Om en lysgranat havner i nærheten av deg, så er det nærmest du føler pipelyden dypt inne i øret ditt og forvirret prøver å lokalisere hva som har hendt, hvor motstanderne befinner seg. Dette gjør at lyden er et viktig element i spillet og her har Ubisoft gjort en meget god jobb. Det gjelder å lytte etter hva som skjer og hvor motstanderne befinner seg.

Holdbarheten i spillet er også forholdsvis bra selv om noe kan virke litt repeterende, så vil du finne mange, mange titallstimer, om ikke flere hundre timer med underholdning i beste klasse. Flerspillerdelen sørger for det.

En gammel gamer som meg fant fort ut at spillet utfordret meg på det ytterste. Enkelte stunder slet jeg godt og enkelte ganger var det ren og skjær min dumskap som satte meg i problemer. Rainbow Six Siege er et godt spill. Faktisk synes jeg det er bedre enn forgjengeren og spesielt med tanke på hvor tight flerspillerdelen er. Jeg koser meg, irriterer meg, men jeg bruker min dyrebare fritid på det og da er det bra. Har hørt at flere av mine venner faktisk også har sagt at spillet er utfordrende og du må tenke både kjapt, ha gode reaksjoner og sist men ikke minst tenke taktisk for å gjøre det bra i spillet. Rainbow Six Siege er et spill jeg uten tvil anbefaler deg og om du fra før av er Rainbow Six-fan, ja så MÅ du bare ha Siege. Beklager, nå blir det ikke flere skriblerier fra meg, Gislene venter og jeg skal i nye oppdrag for å redde de som reddes kan.

 

Rainbow Six Siege er ute nå til Xbox One, Playstation 4 og PC.

Spillet kjøres med ultra grafikk og “under the hood” befinner det seg dette;
Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5 skjermkort, 32GB Kingston Hyper X Beast RAM, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Creative Sound Blaster Z lydkort, Cooler Master V1200 Platinum PSU, Cooler Master Cosmos SE kabinett, Qpad MK-70 tastatur, Logitech G402 Hyperion Fury, HyperX Cloud II headset, Logitech G640 musmatte og Mad Catz gamepad.

Terningkast: 5

jfx9mhjtRz0


#karakter5 #spillmagasinetreview #rainbowsixsiege #ubisoft #braspill #gammernsgamerkanal #youtuber #bloggomtale #blogganmeldelse #blogg #blogginnlegg #blogger #spillmagasinet #spmgno #spmg