Rainbow Six Siege – Terroristene skal få svi!

Jeg trodde jeg ikke skulle skrive det, men Rainbow Six Siege er utrolig utfordrende spill selv om jeg spiller på normal vanskelighetsgrad. Tenk, jeg starter med å skrive det. Okei, sikkert på grunn av at jeg er noob som ikke har reaksjonene på plass. Kan jo for så vidt skylde på alderen?eller nei, er da ikke så gammel. Er jeg det med mine 43 år?

Okei, bort med surreskrivingen. Jeg har hatt glede å bli bedre kjent med spillet Rainbow Six Siege og det på godt og vondt. Rainbow Six-serien har høstet gode kritikker opp igjennom årenes løp og spesielt Rainbow Six Vegas ble populært. Ubisoft har med stødig hånd utviklet Siege til å bli et nytt, unikt spill på mange måter i alle fall sett fra de andre spillene i serien. Her for du ikke en direkte historie, men du får servert oppdrag og hvor hovedmålet i oppdragene er å ta ut terrorister og gisseltakere. Det unike igjen er at spillet faktisk til tider er veldig så utfordrende for en gamling som meg og det selv med normal vanskelighetsgrad.

Noen vil nok kanskje si at det er spillet innholder litt lite, men da kan jeg etter trykkelig si at lite er det ikke og spesielt med tanke på flerspillerdelen som kan tas til nye høyder. I spillet finner du tre moduser,  <<Situasjoner>>, <<terroristjakt>>, og <<flerspiller>>. Disse tre modusene gir deg utrolig mange timers spilling, tro meg.

Om du velger <<situasjoner>> så spilles denne alene. Her får du virkelig utfordret deg og hvor motstanderne virkelig er på hugget. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd å hoppe himmelhøyt i stolen på grunn av overraskelsesangrep. Det begynner å bli litt av et merke i taket for å si det mildt. Med å utføre <<situasjoner>> får du poeng som igjen sender deg opp i level. I tillegg får du stjerner etter hvor bra du utførte <<situasjonen>>. Her slår perfeksjonisten Bernt Erik til igjen og kjører på for å få alle stjerner selv om det betyr flere runder med samme <<situasjon>>. Her må du alt i fra å skyte ut en skokk med terrorister til å redde gisler eller passe på en bombe som er armert. Denne modusen er å regne som historiedelen eller hvor du lærer deg de forskjellige aspektene i spillet med bruk av diverse teknologiske dippe dutter. Stilig modus er det i alle fall.

Velger du å gå for <<terroristjakt>>, så kan denne spilles enten alene eller i flerspiller og her får du prøve deg på oppdrag å redde gisler, sikre bomber mot terrorister. Disse oppdragene er søren meg også like komplekse og krever sin mann. Spesielt om du spiller mot andre, så krever det virkelig at du er på vakt. Selv om man barrikaderer dører, vinduer, legger ut piggtråd og setter opp barriere, så kan du banne på at motstanderne kommer seg frem. Om du prøver å skjule deg må du passe på at de IKKE kan skytes i stykker det du skjuler deg bak. Da blir du truffet. For mye kan ødelegges og spesielt om det er lagd av tre. Videre så har du lysgranater, vanlige granater, forskjellige våpen, en dings som oppdager motstandernes elektromagnetiske dippe dutter, radiostyrt liten doning med kamera samt sprengstoff som åpner dører eller vinduer. Som om ikke det er nok, så har man også et skjold som man kan gjemme seg bak og dette kan være godt å ha i perioder spesielt om motstanderne sender i vei kaskader med skudd mot din retning. Det er kun et ankepunkt med skjoldet. Det er over powered og som gjør det vanskelig å ta ut den som befinner seg bak. Klart, en granat som havner bak motstanderen med skjold kan gjøre susen, men det er søren meg ikke enkelt nei. En annen ting, du må passe på slik at du ikke bruker opp godisen du har til rådighet. Da blir det fort en god del vanskeligere å nå målet.

Jo lengre opp i levels du kommer jo mer snacks får du leke deg med og som til sammen sørger for at kampene blir veldig spennende. For du har kun en bestemt tid på deg for å sette opp feller, barrikadere dører og ruter, legge ut sensorer med mer. Så er det bare å vente til motstanderne stormer bygningen. Tiden mellom du har lagt ut forsvarsverket ditt til motstanderne dukker opp er ufattelig spennende og nesten så man holder pusten før skuddene flakser i luften, dører sprenges opp og granater suser rundt omkring. Kaos sa du, jepp, så til de store gullmedaljer. Da gjelder så vist å holde tungen rett i munnen og skyte på det som rører seg. For du har ikke mange sjanser om du skulle bomme. Da er det game over for deg.

Grafikken og detaljene i spillet er herlige (PC-versjonen) hvor alt av grafikk er kjørt på maks og med høyest mulig oppløsning ut i fra hva skjermen min tåler. Rainbow Six Siege er pent å se på. Gode animasjoner og ragdolleffekter. Selv om det er mange utfordrende brett så håper jeg det etter hvert dukker opp enda flere som vi kan leke oss med. Om en lysgranat havner i nærheten av deg, så er det nærmest du føler pipelyden dypt inne i øret ditt og forvirret prøver å lokalisere hva som har hendt, hvor motstanderne befinner seg. Dette gjør at lyden er et viktig element i spillet og her har Ubisoft gjort en meget god jobb. Det gjelder å lytte etter hva som skjer og hvor motstanderne befinner seg.

Holdbarheten i spillet er også forholdsvis bra selv om noe kan virke litt repeterende, så vil du finne mange, mange titallstimer, om ikke flere hundre timer med underholdning i beste klasse. Flerspillerdelen sørger for det.

En gammel gamer som meg fant fort ut at spillet utfordret meg på det ytterste. Enkelte stunder slet jeg godt og enkelte ganger var det ren og skjær min dumskap som satte meg i problemer. Rainbow Six Siege er et godt spill. Faktisk synes jeg det er bedre enn forgjengeren og spesielt med tanke på hvor tight flerspillerdelen er. Jeg koser meg, irriterer meg, men jeg bruker min dyrebare fritid på det og da er det bra. Har hørt at flere av mine venner faktisk også har sagt at spillet er utfordrende og du må tenke både kjapt, ha gode reaksjoner og sist men ikke minst tenke taktisk for å gjøre det bra i spillet. Rainbow Six Siege er et spill jeg uten tvil anbefaler deg og om du fra før av er Rainbow Six-fan, ja så MÅ du bare ha Siege. Beklager, nå blir det ikke flere skriblerier fra meg, Gislene venter og jeg skal i nye oppdrag for å redde de som reddes kan.

 

Rainbow Six Siege er ute nå til Xbox One, Playstation 4 og PC.

Spillet kjøres med ultra grafikk og “under the hood” befinner det seg dette;
Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5 skjermkort, 32GB Kingston Hyper X Beast RAM, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Creative Sound Blaster Z lydkort, Cooler Master V1200 Platinum PSU, Cooler Master Cosmos SE kabinett, Qpad MK-70 tastatur, Logitech G402 Hyperion Fury, HyperX Cloud II headset, Logitech G640 musmatte og Mad Catz gamepad.

Terningkast: 5

jfx9mhjtRz0


#karakter5 #spillmagasinetreview #rainbowsixsiege #ubisoft #braspill #gammernsgamerkanal #youtuber #bloggomtale #blogganmeldelse #blogg #blogginnlegg #blogger #spillmagasinet #spmgno #spmg 

4 kommentarer
    1. Gøy at du likte det, Jeg gir det nok en sjangs en gang i fremtiden, men slik det ser ut nå er det nok ikke for meg. Terrorist Hunt delen ser gøy ut. Rent visuelt ser det ut som Ubisoft har overgått seg selv, det ser virkelig dramatisk ut når gips og tresplinter fyker vegg i mellom 🙂

    2. dør hele tiden men er blitt hektet. nørdete maybe,søkte egentlig etter en Profil hos
      f-foxx.com ente opp her.litt komisk, fordi dette er en søt fin blogg hehe fikk ikke svar pa det jeg trodde du skulle skrive om.

    3. helenenexl: Rainbow Six Siege er et godt spill og du er ikke alene om å dø en del i spillet 😉 Herlig at du havnet inne på denne bloggen da.Hva søkte du egentlig når du havnet her? Tusen hjertelig takk for at du liker bloggen da 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg