Å si at livet er en dans på roser er å banne i kirken! Opp igjennom årenes løp har man opplevd både motgang, men også medgang. Det er har vært oppturer og nedturer. Som mange vil si, jammen…dette er jo livet til de fleste det. Selv skal jeg innrømme å si at jeg egentlig ikke har noen grunn til å klage hvor det finnes mange andre enn meg selv som har det verre, mye verre.
I det siste er det flere som har ytret sin bekymring over at jeg jobber så mye. En må være forsiktig så man ikke brenner seg ut. For så vidt har alle som har advart meg rett, men så har det seg slik at alt man jobber for er en nødvendighet. Til tider har jeg hatt tre forskjellige jobber bare for å få endene til å møtes. Hovedjobben er barneveileder, så har jeg jobbet som tilkalling og ekstrahjelp hos Normal og Thansen. Hadde jeg ikke hatt disse takknemlige jobbene, så hadde det blitt skikkelig smalhans på alle måter. Bare noen dager etter at lønnen har inntatt kontoen så er det den tømt. Som mange vil si, jammen – det er jo sånn en må regne med. Sant er det og jeg ikke si noe annet heller.
Når det kommer til penger, så har det seg slik at man ikke sløser bort pengene. Det som kommer inn går til familiens beste. Bare den jobben jeg har nå krever diverse innkjøp av klær og utstyr for å kunne gjøre en god jobb. Matbudsjettet har også økt noe voldsomt i det siste. Selv om vi spiser så billig som det går an, så har prisene virkelig steget de siste par årene. Alt har blitt mye dyrere. Dyrtiden sørger for at svært mange sliter. Derfor skal jeg heller ikke klage, for igjen…det er mange som sliter og har det garantert mye verre enn meg og familien min.
Jeg har flere ganger faktisk vurdert å kvitte meg med bilen som er en stor utgiftspost, men så er man også så inn i granskogen avhengig av bilen. Den sørger for at det blir enklere å treffe familien, enklere å komme seg på jobb samt at man på en måte er litt avhengig for å kunne hjelpe resten av familien ift. til frakting, henting samt kjøring til og fra hist og hær. For å få endene til å møtes, er jeg avhengig av å jobbe ekstra. Tilleggsjobbene er jeg m.a.o. sykt takknemlige for. De har hjulpet meg og min familie sykt mye.
For å komme meg ut av virkeligheten, så rømmer jeg til gamingen. En stund med Cities Skylines 2 er som en skikkelig terapi. Gamingen gir meg såååå mye. Jeg er også her takknemlig for at jeg får muligheten til å game, få tankene på noe helt annet enn livets mas om spesielt penger. Livet er ikke enkelt og enkelt blir det heller ikke i fremtiden. Så må man bare bite tennene sammen. Som kommunene sparer på å legge ned tilbud til ungdommer, legger ned skoler eller hva det måtte være, så må en selv kutte kostnader. Spørsmålet er hvor skal man kutte. Med ungdommer i hus, er det ikke enkelt å kutte, men det må til… En må rett og slett bare gjøre så godt man kan! Jobbe på og være takknemlig for at man har tak over hodet og mat på bordet!
Hvordan føler du om din økonomi? Er den grei og hvor du takler det som kommer eller er det med nød og neppe at det går i rundt?
