Etter å ha fått med meg teksten og hørt låten Ronan med Taylor Swift, så triller små tårer nedover kinnene mine. Klumpen i halsen er stor og kjenner jeg er på kanten til å hulke. Snakk om nydelig låt og tekst. Jeg kjenner mange som på en eller annen måte har opplevd kreft både på godt og vondt. Noen blir helt friske etter å ha fått konstatert kreft, mens andre går det ikke så bra med. Mamma døde av blodkreft for en god del år siden og skal ærlig innrømme at teksten fikk meg til å tenke på mamma. At en låt skal få meg så vippet av pinnen hadde jeg ikke trodd, men sånn er det og slik er jeg…
Om du ikke har hørt låten og sett teksten, så kan du det nedenfor.
Har du på en eller annen måte opplevd kreft på nært hold eller kjenner noen som har har/hatt det? Hva synes du om låten? Blir du påvirket like lett påvirket av å høre/se på ting og tang som omhandler f.eks opplevelser du selv har vært vitne til?
Har det luskende rundt i nær familie for tiden men får ikke snakke om det 🙂 Bare håper det går rett vei selv om ja hm 🙂
Kjenner mange mange som har måttet gi tapt, som bestefar som og fikk det i blodet.. gode gode bestefar som skulle leve evig 🙂
Klemme på til deg og alle andre som kjemper.
wendysinfamilie: Nettopp og derfor treffer denne sangen noe innmari for å si det slik og som får meg rørt.