Det spørsmålet har jeg fått mange tusen ganger og jeg svarer alltid at jeg gjør det. Hvorfor lurer de så på det? Jeg er fast bestemt at vi alle har en plass i denne verden hvor skjebnen er forutbestemt oss og for hva vi skal utrette mens vi lever. For alle som en er unike på sitt eget vis og det gjør at de valgene vi tar får en konsekvens på det videre løp vi tar og som påvirker omverdenen. Selv tar jeg sjanser av og til og tenker at om jeg så skal dø for at jeg f.eks. satt på et fly som styrtet, så var det skjebnen som bestemte at slik skulle det gå med mitt liv.
Jeg har opplevd mye godt her i livet og dessverre også ting som ikke har vært fullt så moro. For en del år siden mistet jeg min mor som døde av leukemi og min biologiske far har aldri villet hatt kontakten med meg og min stefar har jeg heller ikke noe kontakt med for øyeblikket, men da av hans eget valg. Med det har jeg lært å være selvstendig og lærte det i forholdsvis tidlig alder. Jeg tror nemlig at det var forutbestemt og at jeg på den måten har blitt formet til den jeg er i dag. Aktiv, mange jern i ilden, ildsjel, elsker å hjelpe andre, brukes som støtteperson til andre og har en skjønn familie som jeg setter stort pris på.
Hva tror du? Er det skjebnene som styrer livet vårt eller tror du dette er bare sludder og vås?
jeg er litt usikker på om jeg tror på skjebnen….Mistet faren min da jeg var 17…dagen etter min17 års dag faktisk.
Jeg er 100 % sikker på at alt er skjebnestyrt. Selv om det ikke er til fordel for alle mange ganger.
Livene våre e nok forutbestemt, vi e kommet til dette planet i livet for å lære akkurat det vi lærer her. Vi velger våre forelder for å lære å ta valg…..vi kan velge å være et sepilbilde av de vi lever med eller vi kan velge å vokse på det speilbildet viser oss- ut fra det tar vi egne valg, å de valgene bør tas i det hensende at vi ikke kan velge for andre enn oss selv. Tenk hvor mange som kunne sluppet mye dårlig samvittighet om de hadde skjønt at de ikke kan velge for andre.
Så ja…du har rett i dine tanker.
Sissel: Huff – veldig trist å høre 🙁 Jeg tror også at det kanskje førte til at du ble sterkere og ville for han nå dine mål i livet. For jeg vet at mamma “nærmest” står ved siden av meg og passer på meg og som igjen sørger for at jeg tar de riktige valgene. For jeg ble faktisk sterkere etter at hun døde og tror nok det har formet meg utrolig mye.
Jeg tror på skjebnen ja. I hvert fall når det gjelder kjærlighet og de “litt større tingene i ett liv”, men jeg tror også at noe er veldig tilfeldig.
tja, vet ikke helt
Hmm.. Har vel aldri trodd noe særlig på skjebnen. Men jeg prøver ikke tenke så mye på liv og død, skjebnen osv. Gjør man det så blir man jo steingal 😛 Hehe.
jeg veit ikke helt!