Før i tiden var det mannfolkene som hersket i huset. De kunne befale kvinnene nesten til hva som helst og de utførte handlingen. Det var alltid mannen som bestemte i hjemmet og var det noe som skjedde var det alltid mannen som hadde det siste ordet. Kvinnens mål var å tilfredstille mannen slik at han hadde det så godt som mulig. Kom mannen hjem fra jobben, skulle kvinnen sørge for at maten var på bordet og gjort klart til måltidet. Etter måltidet var det tid for en rykende fersk avis, mens godstolen var børstet av, putene floffet opp og krakken i perfekt avstand til føttene. Så var det bare for mannen å vifte med hånden og kvinnen kom løpende med kaffen og sigaren.
Det var andre boller før i tiden og mannen hadde sin dominans mens kvinnene alltid skulle tilbringe tiden enten på kjøkkenet, i sofaen sittende å sy eller i hagen og rydde bort ugress fra en overfylt grønnsakshage.
I dag er det på langt nær slik og vi mannfolka har blitt tøffelhelter. Skal selv innrømme at jeg er det og jeg utfører like mye huslige oppgaver som utendørs “mannfolkarbeid”. Men om vi gjør slike oppgaver – er vi likevel tøffelhelter. Vil vi tilbake til den tiden da mennene hadde størst makt i hjemmet eller trives vi med det vi har i dag? Faktisk vet jeg om familier den dag i dag som har det tilnærmet likt man hadde det før i tiden, hvor kvinnen tilbringte mesteparten av tiden på kjøkkenet samt gjorde så og si alle huslige oppgaver. Jeg fnøser når jeg hører om slikt, men gjør det meg om til en tøffelhelt? Kanskje, men jeg for min del trives i den verden jeg lever i og det å ta et tak med huslige oppgaver gjør meg ingenting – jeg er oppvokst med det. Faktisk fører det til at vi sammen kan gjøre noe når disse tingene er unnagjort og det gjør at vi begge får tid til hverandre. Får jeg spørsmål om å vaske gulvene, så gjør jeg det. Blir jeg spurt om å pusse støv, vaske og henge opp klær, så gjør jeg det – det er blitt en del av min livsstil.
Jeg ønsker meg så men ikke til “gamledager” hvor kvinnen tilbrakte mesteparten av sitt liv på kjøkkenet. Nei, nå vil jeg at madammen skal like gjerne være med sammen om mine aktiviteter om det er spilling, data eller hva det måtte være. Jeg er glad i slik livet mitt er og som familiefar er det en fryd å vite at vi alle sammen stiller opp om hverandre.
Hva med deg – er du en tøffelhelt og vil du bli det? Har du vokst opp i et hjem hvor arbeidsoppgavene har vært delt eller har både far og mor bidratt sammen med huslige ting og tang?
Jeg er tøffelhelt og er ikke redd for å si det – er du?
jeppppp
Synest det er bra med likestillinga som har blitt bygd opp gjennom åra eg, men eg ser ikkje på mannfolk som “tøffler” fordet. Er fint å kunne dele på ansvar og plikter i heimen, istaden for at mannen skal kunne slappe av mens damene er på kjøkkenet og vasker heile huset.