Hva har voksne så innmari i mot spilling? De sier at vi blir dumme av å spille. “Nei gutt, ut i frisk luft, det gjorde vi da vi var små”, bruker voksne å si. De sier – “det finnes mer fornuftig å bruke tiden på enn spilling”, “kan du ikke gå en tur ut enn å sitte inne å spille, chatte på facebook. Møt dine venner på skikkelig vis og ikke gjem deg bak skjermen”, “du får ikke lov til å spille det spillet der – for mye vold”, “Er du blitt sprø, kjøper du spill for sparepengene dine”, “jeg har alltid sagt at spill gjør barn voldelige”. Dette og mange andre ting bruker foreldrene å gulpe opp når det kommer til spilling. Har selv vært barn og fikk selv høre mye av disse utsagnene.
Nå skal sant sies at jeg selv er voksen og prøver å oppdra mine barn fornuftig i forhold til blant annet spilling. For meg som “voksen” er også spilling en viktig del av hverdagen og blir min flukt fra nettopp hverdagens kjas og mas. Heldigvis er det ikke alle voksne som er i mot spilling, men den eldre generasjonen som ikke har vokst opp med Commodore 64, Amiga og de første PC-er, vet ikke at spilling faktisk er sunt for de små grå, selvsagt når det skjer i begrenset omfang. Da snakker jeg om å sitte mellom 1-4 timer hver dag og ikke spille hele døgnet, fra du kommer hjem fra skolen eller jobben til du kryper til køys. Forskere har funnet ut at spilling gir bedre tankegang når man kommer opp i stressede situasjoner. Det er faktisk påvisst at de som spiller faktisk tenker mer rasjonelt i farlige situasjoner enn de som ikke spiller. Dette har flere undersøkelser bevisst. Derfor skal de voksne bare passe seg for å negativisere spillingen for mye. At det finnes spill som har vold – klart det. Det kan vi jo se på Dagsrevyen også, samt en haug med filmer, til og med tegnefilmer inneholder ufattelig mye vold. Bare se på alle de gangene Donald blir banket både gul og blå, eller Tom & Jerry som hele tiden prøver å slå hverandre helseløse. Det er umulig å unngå vold og skylde på spill har skylda, nei det er å tøye grensene for mye. Volden finnes jo overalt og det er ikke kun spillingen som gjør at en person går amok i en skole og skyter vilt i rundt seg. Nei, der er det andre aspekter som spiller inn, ikke at personen har spilt World of Warcraft eller Battlefield 3. Da er det andre psykologiske årsaker som spiller inn for de som klikker og som kanskje også har spilt spill. At foreldre passer på sine barn og nekter f.eks. 18 års spill, det kan være fornuftig. For ikke alle takler voldelige spill like godt og da gjelder det å være forebyggende. En aldersgrense er der for en grunn på lik linje som aldersgrenser finnes for både film, alkohol, sex med mer. Grenser er der for at de skal holdes.
At voksne ikke skjønner seg på spilling er jo i grunnen heller ikke så rart. De har jo vokst opp med at den eneste underholdningen var det fant på ute og ikke inne. En gamer er i dag IKKE en som sitter nedbunkret i en mørk kjeller med håret på snei bak tykke, tykke briller. En gamer i dag er like aktiv som alle andre, personen er med på idrett, er ute sammen med venner, går på kino og hjelper like mye til hjemme som alle andre.
Vi sliter med å banke i hodet på voksne at spilling faktisk er sunt for hjernebarken og det har jeg tenkt å gjøre noe med her omkring. Jeg drar rundt fra kommune til kommune og holder foredrag om at “Spill er sunt” og opplever både voksne som er positive til spilling og voksne som er negative til spilling. De negative mener barn i dag er for lite ute og bruker for mye tid fremfor skjermen. Selvsagt, går det en grense her også og hvor voksne fint kan sette opp tidsregler for skjermbruk. Da må det da være lov til å underholde seg litt med f.eks. spilling. De som er positive sier at de faktisk ser at barna har fremgang på skolen når de får lov til å spille og spesielt engelsk pluss at de har blitt flinkere til å skrive. Det er viktig å holde øye med det barnet spiller og være interessert. Dette gjør at voksne får et mer åpent forhold til spilling og det blir enklere å sette grenser for hva som skal spilles. Gjennom foredragene får jeg også en føling med hvordan spillingen påvirker den norske familien og hvor jeg prøver å gi gode råd for hvordan gjøre spilloppveksten til barna så fornuftig som mulig.
Jeg for min del har fire barn og mine barn får spille, ikke bare for at de synes det er artig, men for at de også lærer en del ting som man ikke ville ha lært dersom man ikke har spilt noe. Mine barn får variabelt etter hva som står på planen for familien, men fra ca. 1/2 time til maks 4 timer hver dag med spilling og da på enten PS2, PS3, Xbox 360, Wii, Wii U, 3DS, PS Vita, iPad eller mobil. Jeg synes selv det er sunt at mine barn spiller pluss at jeg også må spille litt for å kunne takle hverdagen bedre. Viktig å flukte litt og spill gir jo god underholdning om du er ung eller gammel.
For å avslutte det hele, så finnes det fortsatt voksne som ser på spilling som usunt, barnslig og noe som ikke passer inn i hverdagen til oss om vi er barn eller voksne…
Hvordan er det du som voksen ovenfor spilling? Hva synes dine foreldre om at du spillet? Er de imot at du spiller? Hva mener du bør gjøres for å få forandret fordommene til de voksne når det gjelder spilling?
Er synd mange foreldre er så i mot spilling. Noe som virkelig er trist er foreldres forskjellsbehandling om et barn er gamer, og et ikke er det. Er et barn aktivt innen sport, eller spiller et instrument engasjere vanligvis foreldre seg i dette, og støtter barnet. Spilling derimot… Her er det heller slik at foreldre viser motstand mod det barnet brenner for. Til og med barn som gjør det bra innen E-sport, og som kunne ha muligheten for å reise på turneringer og vunnet, blir holdt hjemme og fortalt at hobbyen bare er tull. Mens de fleste foreldre sender gjerne barna på Norwaycup etc.
Heldigvis blir stadig flere foreldre som selv er gamere, og som faktisk støtter barna om hobbyen deres er gaming.
Det er faktisk veldig mye du kan lære om barna dine, og deres egenskaper gjennom spilling. For eksempel om barna spiller mye online spill kan du fort se om han/hun er en ledertype, sammarbeider godt med andre, tar initiativ, følger ordre osv. Også vaner når det kommer til penger og økonomi reflekteres i gjerne i spill. Du ser hvor fort barnet lærer nye ting, forstår logikk og taktikker, ser sammenhenger osv. Og alle disse egenskapene er noe spill kan forsterke gjennom spilling.
Som forelder burde du sette deg inn i spillene barnet spiller, bli med han/hun å spille, og bli enda bedre kjent med barnet ditt. Spill er virkelig lærerike, ikke overse det!
Spill kan i mange tilfeller være så lærerike og “realistiske” at de blir brukt i skole helt opp til mastergrad!
For eksempel er det mange plasser økonomi studenter får i oppgave å analysere markedet og økonomien i mange MMORPGs. Og også prøve seg på klassisk “merchanting”, altså å tjene seg rike i disse spillene gjennom kjøp og salg av varer. Dette er en god og lærerik, samt realistisk oppgave, som reflekterer et virkelig marked og økonomi.
Har også lest om at SimCity 5 ble tatt i bruk som oppgave innen by design (i et studie jeg ikke husker navnet på).
Enda et eksempel er barne og ungdomskoler som tar i bruk Minecraft i undervisningen for å lære historie(historiske plasser gjennskapt i minecraft), sammarbeid og til og med programering (computercraft mod i minecraft, programering i LUA).
Spill er et meget kraftig verktøy for læring, siden gevinsten er så stor og givende for barn, og de engasjerer seg mye mer for dette enn for vanlig skolearbeid. Spill kommer nokk i større og større grad inn i skolen i framtiden, og foreldre som mener spilling er tull og gjør barn dumme og voldelige bør virkelig sette seg bedre inn i emnet! Er mye forskning og studier som bekrefter at spill er positivt!
Vet om flere som fant en interesse for økonomi gjennnom EVE Online, og som senere har valgt å studere økonomifag.
Jeg fant interessen for Histore gjennom spilling 😛 sikkert derfor jeg begynner på Historie – Bachelor til høsten