Å hate noen synes jeg er å tøye strikken vel langt og selv prøver jeg så godt som mulig å ikke hate noen, uansett hva som skjer eller har skjedd. Dette gjelder også i min lille spillverden hvor jeg blir fostret opp på spill i bøtter og spann. Selvsagt finnes det ganger jeg virkelig ikke skjønner hva som gikk galt og hvorfor spillet ikke traff mine forventinger. Å hate spillutvikleren eller spilldistributøren synes jeg blir for “barnslig” selv om kanskje min lille hjernecelle tenker som et barn.
Bære hat til noen fører ikke frem og man må heller prøve å påvirke enn å hate. Dette gjelder definitivt i spillindustrien også. Jeg har mange kontakter i spillverden og gjennom dette har jeg også kommet med mange meninger om hvordan spillene burde være og hva som burde gjøres for at spillene skal bli så gode som mulig ut etter hvilken målgruppe spillet har. En sjelden gang har mine råd og ideer blitt hørt og det er moro.
I spillverdenen er det ikke spillutviklerne eller spilldistributørene som er den store stygge ulven. Hvem er det som sitter på pengesekken og som presser disse partene tror du? Jo, det er de som eier aksjene i spillselskapet. Disse presser først spilldistributørene hvor spillditributørene presser spillutviklerne. For alle disse er jo avhengig av å tjene penger og for å få til dette må visse regler følges. Det vil med andre ord si at spilldistributørene og spillutviklerne er sjakkbrikker som må flyttes korrekt for om det ikke skjer, så er det sjakkmatt. De som styrer brikkene er de som eier aksjene og som styrer helhetsbildet i spillverdenen.
Hvem er så den store stygge ulven? I grunnen er dette vanskelig å si, for på en måte er vi jo alle det. For vi spillere krever stadig mer og mer av spillene og setter stadig hardere og hardere press på spillutviklerne. Dette gjør at de må bruke mer og mer tid på å lage spillene slik at vi kresne spillere får det vi vil ha. Dette gjør at masse resurser settes i sving og som igjen gjør at prosjektene blir større og større, mer og mer kostbare. Så til syvende og sist, er det vi spillere som kanskje er den store stygge ulven eller er det de som sitter med aksjene og eier selskapene?
Hvem vet, i alle fall om et selskap som f.eks. Electronic Arts eller Activison som har fått på seg å støvsuge oss spillere for penger, så gjør det med god grunn, for vi vil jo ha spillene og spillene igjen selger som bare det. De fleste spilltitlene som ligger på diverse spilllister rundt omkring i verden er oppfølgere eller spillserier. Men kan vi si at spillselskapene melker oss da? Vi kjøper jo spillene og som igjen beviser at vi setter pris på disse årlige oppfølgerne.
Jeg kan nesten nå garantere at Call of Duty: Ghosts eller Battlefield 4 kommer til å selge mange, mange millioner eksempalere og kanskje i beste fall sette ny salgsrekord. Hvorfor det? Jo, for vi kjøper spillet og vi kommer til å nyte det med alt som er verdt. Skal vi likevel si at utvikleren Infinity Ward og Activision melker markedet når vi tross alt vil ha spillet og kjøper det? Jeg mener at man heller skal være glad for at vi har spillene å klamre oss fast til og heller nyte spillene med det de har å by på. Så får en heller gi litt ekstra oppmerksomhet til spillutviklere som tenker nytt og gir oss noe annerledes enn de faste årlige spillene slik som Arkane Studios som lanserte det unike Dishonored (som ligner litt på Bioshock i mine øyne).
Nei, vi skal i grunnen ikke klage, men vi kan komme råd og vink til hva vil ha og nyte det vi får servert. For om du tror Electronic Arts eller Activision er verst, så drives alle spillselskaper med at de må tjene penger eller er det kroken på døra.
Hva mener du, hvem er i grunnen den store stygge ulven? Hvem sitter på makten, er det spillutviklerne, spilldistributørene eller de som eier aksjene i selskapet? Kanskje er det deg og meg som sitter på den største makten og kan avgjøre om spillet er bra eller ikke og verdt å kjøpe?
…her er et spill jeg gleder meg stort til, nemlig Battlefield 4
