Jeg er en familiefar med fire barn og alle er godt interesserte i spill. Selvsagt er det forskjell på hva de forskjellige barna liker av spill og jeg som pappa prøver med beste evne å la de få spille det de ønsker. Er det en ting jeg virkelig passer på så er det unngå at barna mine får spille voldelige spill. Dette føler jeg som et kall, selv om jeg som barn faktisk spilte voldelige spill som liten. Jeg har (som jeg vet) ikke tatt skade av det, men om livet mitt hadde artet seg annerledes, så hadde det ikke vært noen garanti. Det jeg forsøker å si, er at om man under spesielle omstendigheter kan bli påvirket og om man fra før av har en psykologisk tilstand som tilsier at man er på kanten av å tilte, er spill som f,eks. Grand Theft Auto V ikke helt heldig.
Selv om mine barn slettes ikke er på kanten til å tilte, så prøver jeg med beste evne å holde de unna voldelige spill til de er gamle nok til å bestemme selv eller hvor jeg føler de kanskje takler spillene. Jeg har fått en god del spørsmål i det siste fra foreldre som har lurt på hvor “farlig” Grand Theft Auto V (GTA V) egentlig er og da er det snakk om barn ikke eldre enn 10-12 år. For barna har skyldt på at vennene sine har spillet og at det er et bilspill hvor man kan kjøre biler, boter, firhjulinger, fly, helikoptere med mer. Selvsagt er det mye kjøring i spillet, som i utgangspunktet faktisk er “ufarlig” og ikke noe problem selv for små barn å spille. Der stopper så det barnevennelige med spillet. For under dette ligger massiv vold, tortur, masse blod og voldelige episoder som jeg helst ikke vil at barn skal få oppleve.
Aldersgrensen for GTA V er satt til 18 år og det er en grunn for det. Faktisk er det flere land som faktisk har bannet Grand Theft Auto-spillene nettopp på bakgrunn av all volden som finnes. Det å banne et spill, vil si at spillet er forbudt for salg i det landet det er bannet i. Hvorfor banne et spill? Årsaken er igjen volden som finnes. Jeg kjenner også flere foreldre som faktisk har kjøpt GTA V til sine barn og unge (10-14 år). Om det er på grunn av at de ikke bryr seg eller ikke vet hva spillet innholder, vet jeg ikke, men jeg synes det bør være enkelt for foreldrene i dagens teknologiske verden å skaffe seg opplysninger om spillene før spillene kjøpes inn enten via å høre med andre foreldre eller søke opp spillene på youtube for å skaffe seg en innsikt i hva spillene går ut på.
Det har flere ganger vært diskusjoner i media i hvor vidt spillene påvirker oss og dessverre finnes det liten forskning på dette området. Det som er sikkert er at vi mennesker på en eller annen måte blir påvirket, men på hvilken måte? Barn og unge klarer ikke helt å skille på det som er fantasi og virkelighet i tidlig alder, nettopp derfor er det viktig at vi prøver å unngå at denne aldersgruppen får tilgang til så mye voldelige spill som mulig og heller fokusere på spill som egner seg i stedet.
Mine barn er som sagt veldig interesserte i spill. Jeg prøver med beste evne å ha et veldig åpent forhold til barna. Gjennom dette spiller vi en god del sammen og jeg peiler de inn på spill jeg mener er sunne og gode i forhold til deres alder. I tillegg er konsollene i rom vi alle er og lite kan skjules. Min sønn har flere ganger vært til sine venner og da har jeg fått hørt om at de har spilt spill som Call of Duty, Grand Theft Auto. Min sønn har holdt litt avstand og ikke vært interessert. Om det er tull eller ikke, er vanskelig å si, men at han forteller meg om dette beviser at vi har et åpent forhold til spill, noe jeg mener er veldig viktig. Innled et åpent forhold til barna i tidlig alder og vær delaktig i spillingen. Denne åpenheten vil da høyst sannsynligvis vare lenge og dere som voksne har en bedre kontroll på hva som spilles.
En annen ting jeg har stilt meg spørsmålet til, er om foreldre rett og slett er for likegyldige i forhold til hva barna spiller. Tror foreldrene at det fortsatt er snakk om spill med tegneseriegrafikk ala Donald Duck? Dette har jeg virkelig lurt på. For i dag blir spillene mer og mer realistiske og hvor grafikken blir mer og mer fotografisk. Spillene i dag er slettes ikke bare “tegnespill”. Nei, der utfører man selv det som som skjer i spillene. Da blir jeg fort betenkelig over hvilken planet foreldrene lever i hvor de tillater sine barn spille 18 års spill og hvor barna er i alderen 8-14 år. Derfor føler jeg det nærmest som et kall å dra landet rundt og holde foredraget mitt Spill er sunt. Det er tydligvis veldig viktig å formidle spillenes virkelige og realistiske ansikt.
Gjennom mine foredrag Spill er sunt, kommer jeg med råd til foreldre, snakker litt om de postive og negative rundt spillingen. Det er mange foreldre som ikke har peiling på spill og via foredraget mitt så gir jeg de en bedre oversikt i det som finnes og fallgropene man bør være oppmerksomme på. Spill er jo tross alt noe som opptar alle i dag og da er det viktig for spesielt foreldre å holde seg oppdatert.
Kommer du på foredraget mitt Spill er sunt, så skal jeg rettlede deg godt i spillverden og fortelle deg alt om hva du bør passe på når barna dine blir gamere.
Hvilket forhold har du til spill? Spiller du selv. Hvor gammel var du da du begynte å spille? Hvilke spill spilte du da? Er foreldrene dine strenge når det kommer til spilling?
Mitt forhåld til spill er at det er en Hobby, og det er bare morsomt. Jeg var rundt 2 når jeg begynte og spille. Super mario, og pokemon var det jeg spilte blant annet. Er ikke så veldig strenge, siden jeg alltid har fortalt hva jeg spiller, og det er rundt 15 år siden jeg begynte og spille spill.
Det er jo en grunn til at dette spillet har 18-års grense for å si det sånn 😛 Har sett litt på det, og ser kult ut. Iallefall den ufarlig tullete delen av spillet. Men med en gang det blir tortur og sånt klarer jeg ikke mer 😛
Bra innlegg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
Magne D. Antonsen: Tusen hjertelig takk for det 🙂 Føler det er viktig å fortelle dette i og med at jeg vet det er maaange foreldre som faktisk har kjøpt GTA V til sine barn. Dessverre så vet ikke foreldrene så mye i hva spillet går ut på utenom at de vet at dette er et ønske barna har og hvor de gjerne vil være snille. Selv spiller jeg gjerne GTA V og synes det er et utrolig godt spill på mange områder. Anbefaler det gjør jeg også. Når det kommer til barn i alderen 8-14 år, så passer spillet slettes ikke.
Hei – JA, spill er sunt!
Jeg er en gamermamma på 40. Til en 17åring som har spilt siden han var liten. Jeg er overhodet ikke spillinteressert, men jeg er selvfølgelig interessert i hva min sønn driver med. Han er mest COD-spiller hvor interessen bla har ført til filming og redigering av spillsnutter som legges på Youtube, bedre engelskkunnskaper, en utrolig oversikt over detaljer rundt seg og timing (kommer godt med når det skal øvelseskjøres faktisk) og ikke minst nye venner i hele verden. Har møtt flere av dem også IRL.
Vi har alltid snakket om de ulike spillene han har hatt lyst på oppigjennom åra og jeg har prøvd å sette meg inn i hva de faktisk handler om. Jeg har lest tester på nett, sett trailere, og ikke minst snakket med andre VOKSNE gamere om hvilke spill som er ok for hvilke aldersgrupper. Så noe har jeg sagt ja til og noe nei, litt sånn “velg kampene”. (Er klar over at COD også har 18årsgrense..) De spillene han evt har lånt har han vist meg og forklart hva de går ut på. GTA har tidligere aldri vært aktuelt å kjøpe her. Nå er han derimot nesten 18, så da var det smartere å si ja – siden han glatt hadde fått kjøpt det sjøl.
Jeg blir likevel skremt over hvor mange som ikke gidder å bruke 5 minutter på å finne ut hva de sier ja eller nei til, mødre som tror det er et bilspill og fedre til 14-åringer som kjøper til barna for at de skal være “kulest” i gjengen. Foreldre burde spørre i butikken om hva spillene handler om før de kjøper. Jeg syns også det er ille at butikkene selger 18årsgrensespill til 13-15 åringer. At det er vanskelig å se forskjell på 17-19 er en ting, men det er ikke mange gutter (det er jo flest gutter som spiller) på 14 som ser ut som de er 18. Burde ikke være så vanskelig å be om legitimasjon.
Mest av alt handler det om å bruke litt tid på å sette seg inn i gaming – rart det skal være så vanskelig å bry seg om spill/datainteresser – ved “Alene-hobbyer” er det jo ingen andre enn deg som kan passe på – i gruppeaktiviteter som idrett, korps, speider osv er det jo stort sett voksne som har ansvar.
Så til foreldre: E-sport er kommet for å bli – BRY DEG!
(og til alle som tror det å game betyr å sitte inne døgnet rundt – neida – her er det god tid til venner, skole, idrett, kino og familie også. Alt med måte)
Hei hei!
Utrolig bra skrevet artikkel!
Er vanligvis aldri en spesiel fan av folk som kritiserer spill og benekter barn å spille spill.
Men her viser du at du faktisk VET hva du snakker om, og at du ikke samskjører alle spill som “spill”
Men at spill er en media, med flere sjanger, alt fra barnevennlig til voksne.
Det er som med filmer. man lar ikke akkurat de minste se på ultravoldelige filmer med 18+ i aldergrense.
Men man lar dem gjerne se på filmer med 16+ aldergrense med voksen tilsyn.
Det samme kan jeg si om spill.
Man lar ikke ungene spille spill som er langt over alderen deres, slike som 18+ spill, hvis innholdet er extremt voldelig / pornografi.
Og stort sett så er alle de spillene 18 års grense.
Andre spill kan være langt mindre, selv om de er voldelige.
Ta for eksempel kampsport spill (uten om mortal combat). de er gjerne ikke 18 års grense, men 16, de er ofte ganske så voldelige. Men ikke på en slik realistisk grad som GTAV.
Så jeg har ingneting imot at ungene spiller Tekken eller Street Fighter.
Men der er ofte historien ikke om kriminalitet osv, men hvordan man skal bli sterke / save the world opplegg.
Du har nok sagt det meste og langt bedre enn det jeg noen gang kan si om spill og at mangen er ganske ignorante når det kommer til spill.
Enten ignorant på det nivået at de bare gir hva nå enn spill ungene ønsker seg.
Men også ganske så ignorant på det nivået at de benekter ungene å spille i det hele tatt!
Her må man sette seg litt inn.
Ihvertfall på et slikt nivå at man kjønner at forkjellige spill inneholder forkjellige ting.
Akkurat som med film.
Man har gjerne en masse action filmer, som ungene kan være med å se på, men det er grenser på hvor mye action, selv om alle skulle ha samme aldergrense.
Men at man ser på innholdet, aldergrense, og gjerne lese reviews hvis man ikke interesserer seg på å spille spillet, bare for å få et omfatte om hva det dreier seg om.
Slik at man får en viss peiling, er dette noe man kan gi til ungene? eller er det for mye?
Samt også veldig viktig som du sier å innlede et åpent forhold til barna.
Da blir det og lettere for å vise ungene til å miste interesse til visse ultra voldelige spill, og da unngår man det problemet med at ungene bruker venne kortet: “Ja men bestevennen min spiller jo det hele tiden!”
Og selv om de skulle bruke dette kortet, så er den beste måten å slå til med å få dem mer interresert i et annet men mindre voldelig spill.
Prima eksempel er nevøen min på, var kjempe interresert i GTAV.
Bestevennen hans spillte det hele tiden.
Da viste jeg han til et annet spill som jeg selv spiller mye: World of Tanks.
Her er det tankser som sloss mot hverandre, i andre verdenskrig era.
Selv om dette høres voldelig ut, er det ikke så voldelig som det kunne ha vært.
Ja det er ww2. og man kan kjøre rundt i tysker tankser.
Men det er nettop det, det er ikke annet en bare tankser. Ingen personer, ingen sivile, ingen død og fordervelser, annet enn en haug med Tankser som exploderer og skyter på hverandre. Samt hytter som exploderer / blir kjørt over.
Dette er da et “Voldelig” spill, men på det nivået at det er nesten like voldelig som å la ungene leke med plastikk soldater.
Nevøen min ble da mye mye mer interresert i dette enn GTAV. siden han så at det var så mangen kule tankser i spillet.
Veldig bra skrevet, og jeg er helt enig med deg. Hovedproblemet til at altfor unge barn spiller spill som GTAV, tror jeg ligger i at mange foreldre har vanskelig for å si nei. Har selv jobbet i lekebutikk og har sett hvordan et skremmende høyt antall barn snurrer foreldrene rundt lillefingeren, og maser, griner eller manipulerer foreldrene for å få det de vil ha, uansett pris og hvilken dag i uka det er. Har hatt denne diskusjonen flere ganger før, og mange argumenterer med at barna blir stående utenfor om de ikke får ha de spillene som “alle” de andre har. For det første tror jeg ikke “alle” barn har spill med aldersgrense som går langt over barnas alder, og for det andre er det kanskje da man skal begynne å lure på om barnets omgangskrets egentlig er noe sunn. Foreldre må tørre å si nei når de tviler, men de bør først undersøke HVA de eventuelt sier “ja” eller “nei” til. Alle barn kan si “jammen alle de andre barna gjør det” uten at det behøver å være noe sant i det.
Samtidig har jeg også sett helt hysteriske foreldre som ikke lar barna spille Super Mario, fordi de mener det blir altfor avansert for en 5-åring (f. eks.). Så det gjelder å følge den gylne middelvei her. Nettopp det at en 5-åring ikke forstår engelsk er bare enda en grunn til å kjøpe et spill med engelsk tale/tekst. Selv lærte jeg masse engelsk som barn, mye fordi jeg har spilt engelske spill så å si hele mitt liv. Så man må ikke være veldig redd for at spill blir for vanskelige, utfordring er bare bra, og om barnet lærer litt engelsk er det jo bare positivt. Det er de faktorene ved spill som er negative som man må passe på, for eksempel mye (detaljert) vold og blod. At Mario slår til noen skilpadder tror jeg ingen barn vil forbinde med vold.
Som forelder er det sikkert vanskelig å vite nøyaktig hva man kan kjøpe om man ikke har spesielt med kjennskap til spill. Så det er lurt å undersøke på nettet før man bestemmer seg om barnet kan få et ønsket spill eller ikke. Kanskje se noen youtube-videoer med klipp fra spillet, for å få et innblikk i hva det handler om. Foreldrene bestemmer til syvende og sist, men for barnets skyld bør det være fornuftige grunner til at de eventuelt ikke kan få eller kjøpe seg et spill. Om barna får høre at de ikke kan få et spill fordi det er for vanskelig, kan de begynne å tvile på seg selv. Men om de får høre at spillet ikke er ment for å spilles av barn i deres alder + en begrunnelse, får barnet en bedre forståelse av hvorfor de ikke kan spille spillet.
Det er en grunn til at aldersgrensene er der når det er sagt fins det ingen kobling mellom spill inkludert de voldelige og psykiske problemer.
Du burde bekymre deg mer over det nye kristendomsfaget på skolen siden du har barn de grusomhetene som skjer i den boka er mye verre en noe jeg har sett til nå i gta V skal vi nekte barn gta V bør vi jaggu nekte dem bibel og.
Hadde vondt av å utføre den scenen som er på artikkelen her. Men er ikke det egentlig en av sterke delen av interaktiviteten på spill. Jeg utførte en handling og følte meg som dritt etterpå. Hadde jeg bare sett på det i en cutscene så hadde det ikke betydd like mye. En anen ting er at folk er veldig glad i å vise klippet av Trevor torurere fyren, men ikke like glad i å vise at etterpå forteller Trevor at han skal fly vekk og bli en ambassadør for tortur og fortelle verden at FBI (eller FIB i spillet) driver med dette. Det finnes ekstremt sterke scener i både dokumentarer og filmer. Jeg skjønner ikke hvorfor spill må absoludt settes i så dårlig lys for å inneholde det.. Jeg hadde ikke latt min sønn se på en film eller dokumentar med så sterke scener noe mere enn å la han spille spillet.
Spillet er realistisk, det er slik verden er. Med bedre teknologi så kommer spill og film til å bli vevet inn i hverandre mer enn det vi ser i dag.Pornobransjen er snart konk pga internett,vil de kunne komme seg inn i spillbransjen? Mye har skjedd siden super Mario og Nintendo, det har ikke vi som 40 åringer fått med oss. Så hvorfor skal det være greit å se Dexter, men ikke “være” Dexter?
Hei, Greit nok at GTA V er ganske mye forbundet med vold, men då måtte man også sende barna ut av stua når det er nyheter på tv…eller film. det vises faktisk mye vold på tv til dags og det er mer realistisk enn et spill som GTA V. det man må og hjelpa barna med å forstå at Gaming er ikke lik som realiteten og kun et leik som ha overhodet ikke noe å gjøre med virkelige livet vår. Viktig og forklare forskjellen mellom data verdens spille og realiteten.
mvh
Marcel Medhus
en far som ikke vill at unga skal spille GTA. i’m shocked
Jeg er 31 år, og har spilt siden C64-dagene. Spillet er bra, og hadde jeg vært passiv tilskuer til denne tortursekvensen så hadde det ikke gjort så mye… På samme måte som om det skjer i en film.
Jeg følte derimot at det at jeg selv faktisk var nødt til å utføre torturen brøt en grense for hva jeg selv følte meg komfortabel med – jeg ble faktisk fysisk uvel, og følte at utviklerne her trådde over en grense for hva jeg selv syntes var greit i alle fall.
Har man lettpåvirkelige barn som har problemer med å skille mellom fantasi og virkelighet og få andre sosiale inntrykk burde man selvfølgelig passe seg for å la de dykke helt ned i slike voldsspill.
De fleste vanlige barn tar derimot ikke skade av sånt hvis de har det greit ellers. Det er en hobby og en lek akkurat som når man løp rundt i skauen med plastikk-pistoler og “skøyt” hverandre. Barn vet hva som er lek, slutt å surre de inn i bomull.
Gta serien har vært litt lille dem siste årene, synes gta 1 ikke var for ille kost, det meste forsto man jo ikke når man var 12, man bare fikk en figur som kunne sette seg inn i en bil, eller skyte rundinger.. var ikke direkte så grafisk som i dag.. + gta har blitt mer og mer om gangster historier.
Dersom barn eller voksne får psykiske problemer av å spille slike spill, så er det et tegn på at de har anlegg for psykiske problemer og at hva som helst kan trigge dette, ikke bare et spill! Jeg har også vokst opp med spill, og er enig i at mye der ute er veldig voldelig. Men som mange andre her sier, at de som har utført torturscenen i GTA V, blir fysisk uvel av det. Det beviser at de ikke har mistet sin moral og medmennesklighet av spillet, men heller oppdaget den. De kommer aldri til å gå ut i den virkelige verden og torturere noen. Men de som ender opp med å faktisk gjøre det, hadde gjort det uavhengig av GTA V fordi de har et psykisk problem uansett.
Jeg føler jeg har et veldig avslappet forhold til spill. Jeg har selv spilt aktivt siden 10-årsalderen, da gikk det for det meste i Pokemonspill. Pappa kjøpte X-box da jeg var rundt 12 og vi spilte Halo. Det har vel 16 årsgrense om jeg ikke husker helt feil. Pappa så ikke ut til å bekymre seg for det og jeg fikk ofte se på da han spilte 18+ spill. Jeg har derfor blitt veldig lite opptatt av aldersgrenser og spilt det jeg har hatt lyst til selv. Nå er jeg 21 og er ikke lenger noe særlig interessert i skytespill. Om jeg skulle spille et spill som har aldersgrense og lillesøstrene mine kommer forbi, lar jeg de se på. (De er 9 og 11).
Om du er redd for at barna dine skal spille GTA foreslår jeg at du skur av TVen hver gang de sender actionfilmer og nyheter, samt passer på hva de leser i avisene og på Internett.
Dette var et meget interessant og høyst relevant innlegg. Jeg liker at du engasjerer deg i spillingen til barna dine. Og at dette er ting du bevisst tenker på. Det er veldig viktig 🙂 Måtte skrive et blogginnlegg selv, der jeg referer til innlegget ditt. Håper det går bra 🙂
Har spilt alle gta spilla unntatt det nyeste, og det meste av “fæle” spill der ute.. amnesia var kjedelig, litt skummelt de første 15 minuttene men ellers gjesp.. slender var greit… Manhunt var fantastisk morsomt, men når jeg så den torturscenen der på gta (faktisk ikke spilt gta5 enda, skal kjøpes straks) så kjente jeg at jeg ble litt uvel, og forbanna, men vetikke hva forhistorien er, får håpe han som ble torturert virkelig fortjente det isåfall.. Var jo en morsom vri for og få ut info for og vite hvem som skal skytes..
Når det gjelder GTA så er det største problemet for barn at de ikke skjønner dialogen og oppdragene, og dermed ikke har utbytte av spillet. Så derfor bør det ha 18-årsgrense.
Faremomentene ved spill er ikke at barn blir voldelige. Det undersøkelser viser er at spill har motsatt effekt. Ungdomskriminaliteten er nærmest borte i dag, og det tror man i stor grad skyldes dataspill (ikke ungdomsklubber, som sikkert noen vil insistere på. Ungdomsklubb er viktig for de som ikke har playstation hjemme….)
Det som ER farlig med spill er eventuell avhengighet. Om de kutter i skole og venner og aktivitet, så er det problematisk. Også om de sitter oppe på natta. Sosiale spill som WoW er de desiderst farligste. Det er den sosiale avhengigheten som er problem, ikke volden.
Når det er sagt, så er volden i GTA faktisk positiv. Her får negativ atferd faktisk konsekvenser. Man lærer her at man kan få vinning av kriminalitet og vold, men at det er en farlig risikosport (slik det faktisk er i samfunnet).
Og når man vet at det som gir trygge barn er trygge omgivelser, som står i kontrast til elendighet på nyhetene, og på film og spill, så bør oppfordringen til foreldre være gitt: Gi barn trygge omgivelser i hjemmet, ikke fokuser på utenforliggende ting som film og spill.
Min sønn på 13 spiller GTA, og det gjør de aller fleste i klassen hans. De ungene som har et spillproblem er de som har dustete foreldre som nekter dem det som alle andre gjør, for å sette det på spissen.. 🙂
Jeg husker det samme fra da jeg var ung på 80-tallet og “videovold”-debatten raste. Min mor ville ikke at jeg så på filmer som media fortalte om var så grusomme. Det var dermed de filmene vi spesielt ønsket å se. Og de filmene som var klippet av norske myndigheter bestilte vi uklippet fra utlandet. Kjempemoro!
Vil man lage mer myter og spenning for barna rundt spillene, så versågod. Interessen blir ikke mindre…
Har selv spilt Gta V i mange flere timer en jeg burde. Spillet en kanskje voldelig men jeg føler ikke at foreldrene burde nekte barna sine spillet. Jeg selv(16 år) bestilte spillet på forhånd ut problemer, å jeg kan si med hånden på hjertet at det ikke var noe problem for meg som 11-12 å få tak i de spillene jeg ville ha. Jeg kan selv huske meg selv spille Gta 3. Jeg tenkte aldri på ant en å få tak i en bli å se hvor fort jeg kunne kjøre den. Jeg var for dårlig i engelsk til å kunne fullføre spillet. Jeg mener at hvis du får en 12 åring til å spille gta vil han antagelig bare kjøre rundt og ha det gøy med venner.
Min eldste sønn har spilt slike spill siden han var 13-14 år, han er nå 17. Det var i denne alderen han begynte og interessere seg i mer voldelige spill. Sikkert fordi det var spennende, at venner spilte de samme spillene osv.
Jeg satt da gjerne med han med det nye spillet for og se om det passet for han. Vi spilte sammen eller bare snakket om innholdet. Han sa i fra når han testet et slags zombie spill og mente det var litt skummelt. Han ventet da et par år før han testa det ut igjen. Nå liker han zombie sjangeren meget godt.
Min yngre sønn er en annen historie. Han har vert mer følsom for vold i media, og mindre interessert. Like mer spill hvor man lager ting som Minecraft og Terraria osv. Derfor har hele den prosessen blitt utsatt til han eventuelt er interessert.
Jeg har hatt en meget liberal holdning til vold i film og spill siden jeg har aldri sett linken mellom vold via underholdnings medier og virkeligheten. Om de blir lært opp tidlig at det er en klar linje mellom virkelighet og fantasi ser jeg ikke problemet. Jeg er overbevist at moraliserende foreldre har eksistert i meget lang tid. De bytter bare emne de freaker ut over.
Lurer på om hva foreldre hadde tenkt om de så barna sine dra på biblioteket for o låne noen bøker. Jeg er ganske overbevist at de ikke hadde tenk på innholdet som er mulig og få tak på. American Psycho, Dexter serien osv.osv. Ikke noen aldersgrense for dette, som jeg veit om. Bra bøker btw. Men bøker er litt lite flashy, ikke nytt nok til at folk kan bruke det som en unnskyldning på sosiale problemer i samfunnet.
Når jeg var ung var det film som ødela ungdommen, fikk de til og gjøre masse grusomt. Til de fant ut at det ikke hadde noe med hverandre og gjøre. Om man går lengre tilbake i tid finner man sikkert ut at bøker var ille for alle som leste de… for ikke snakk om rock?n roll…
De siste studiene som kommer ut angående sammenheng mellom vold på spill og om det skader barn/ ungdom blir mer og mer klare. Den fins ikke i det hele tatt.
En av de siste jeg har lest:
http://psychcentral.com/news/2013/08/27/in-new-study-video-games-not-tied-to-violence-in-high-risk-youth/58934.html
Hei!
Jeg er en gutt på 15 år men blir 16 i desember. Jeg har spilt GTA siden GTA III (3) kom ut, og det er lenge siden. Foreldrene mine er unge, pappa er bare 19 år eldre en meg og mamma 18. Jeg har spilt spill med alle slags aldersgrenser siden jeg var omtrent 7-8 år, jeg har vokst opp med et ganske fritt og fint miljø, får lov til det meste. Mamma og pappa lar meg spille hva som helst bare jeg beholder den positive holdningen og ikke er frekk. Spill som GTA og COD har bare hatt positive virkninger på meg. Jeg gikk ut med 6’er i muntlig og skriftlig engelsk. Jeg har forbedret selvtilliten drit mye. Jeg kan bli kjent med ukjente på få minutter, og jenter? Jeg har blitt en mester. Alt dette er bare positiv virkning som jeg har fått fra spilling. Jeg har lært å stå for meg selv å si det jeg tør, Foreldrene mine vet at jeg lett kunne skaffet disse spillene selv så de lar meg slippe bryet ved alt dette med å kjøpe det til meg. Som sagt det at barn blir voldelige er på grunn av at foreldrene ikke setter grenser, jeg har ikke så mye regler her hjemme men vet hvor grensa går. Jeg vet hvor forbanna pappa kan bli vis jeg viser en negativ side fra dette. Pappa liker GTA selv, han syns det er moro å kjøre rundt å gjøre faenskap i en virtuel verden. Han fåretrekker mest GTA IV (4) for der er kodene rett på mobilen hvor han fort får tilgang til liv koder osv. Så det å si at foreldre ikke ”følger med” tenk dere litt om. Vis jeg møter en ungdom som er ganske ofte sinna og aggresiv, ville jeg heller gitt ham GTA eller COD, det siste jeg vill gitt ham er Fifa, de fleste av mine venner blir så helvetes forbanna når de spiller Fifa, og de er rolige til vanlig.
Foreldre kjenner ungen sin godt nokk til å vite at ungen kan spille GTA eller ikke.
Mange sitter sikert nå å trur foreldrene mine er uansvarlige, men jeg har blitt en ganske snill og kjekk gutt 🙂 Bra karakterer, går nå på Bygg og Anlegg på Skogmo i Skien Telemark for å bli Rørlegger 🙂
Takk for meg!
Hei,
Lurer på en ting. Er barna dine over 18? Hvis nei så skal de vel heller ikke spille dette spillet. Er de over 18 har du jo ikke noe å si uansett. Man kan jo ikke lage forbud mot slike spill. Det er jo derfor man har ladersgrense på slikt. Hvis enkelte barn/ungdoms skaffer dette spillet som er for de over 18 så er jo det foreldrene sitt problem. Ikke samfunnet.
Forfatteren sier: “Det har flere ganger vært diskusjoner i media i hvor vidt spillene påvirker oss og dessverre finnes det liten forskning på dette området.”. Det er neppe korrekt. Det har vært forsket MYE på dette de siste10 – 15 årene, både på folk med et “normalt” utgangspunkt, og på personer med disposisjoner for psykologiske avvik. Ingenting tyder på at verken “normale” personer ellr personer med psykologiske disposisjoner tar skade av å spille voldelige spill.
Videre sier forfatteren: “Det som er sikkert er at vi mennesker på en eller annen måte blir påvirket, men på hvilken måte?” Dette har studiene ikke kunnet påvise. Studier på personer med psykologiske disposisjoner har påvist en mulig sammenheng mellom utløp for aggresjon og voldelige spill (bl.a GTA), altså en “positiv” effekt.
Det er selvfølgelig opp til barns foreldre å bestemme hvorvidt, eller i hvilken alder denne typen spill skal introduseres. Og man skal ikke undervurdere gruppepresset barn og foreldre utsettes for. Det er en høyst normal reaksjon hos foreldre å mislike at de håpefulle blir utsatt for grove voldsscener og drap. Og derfor svært forståelig at mange ikke ønsker en slik påvirkning. Men; denne reaksjonsformen er tuftet på egne oppfatninger og standpunkter omkring moral og etikk, og bør føres på dette plan. Vitenskaplig hold i slike oppfatninger er det ikke.
Ytterligere aktuelt lesestoff:
http://psychcentral.com/news/2013/08/27/in-new-study-video-games-not-tied-to-violence-in-high-risk-youth/58934.html
Spill har aldri gjort noen voldelige og derfor synes jeg barn bør få spille spill som GTA. Selvfølgelig bør foreldrene vite hva spillet går ut på og deretter vurdere om barnet kan spille et slikt spill. Men de aller fleste forstår at det bare er spill og ikke ekte. Etter man har fylt 12-13 år ser jeg ingen problemer med at de spiller spill som dette.
Bullshit. spill påvirker ikke barn eller ungdom på en ond måte man blir smartere av å spille f.eks gta call of duty og Battlefield og andre der man kan utforske nye steder jeg har lært meg mange nye ord og våpen av å spille spill. SPILL ER SUNT !!!😎
18+ aldersgrense nok heller ment som en veiledning. Se tilbake på actionfilmer som i dag har aldersgrense 12-16+, som for ikke så mange år siden var satt til 18+. Hva har skjedd?
Å styre barna unna ekstremt voldelige spill i svært ung alder, som 8-10, kansje 12 års alderen, kan jeg være enig i. Men man må jo vise sunn fornuft, og samtidig tenke over at man selv har vert kalv en gang. Å passe på at voldelige spill er utilgjenglige for barn tror jeg ikke er en sunn og forebyggende måte.
Det er viktig at de lærer å skille mellom spill/film og virkelighet.
En av de første tingene barna bør lære, er å ta ansvar og skjønne konsekvens av sine egne handliger – at vi lærer dem å tenke selv, fremfor at de vokser opp slik de fleste av oss; å bare lytte til våre foreldre uten å måtte tenke noe særlig selv.
Ved å forhindre tilgangen til voldelige spill, og filmer, blir det samme som å tenke for barna. Kansje de burde få se litt, og hvis det virker greit, så litt til osv. Men hvis det blir for voldsomt, så kan man spørre barne hvorfor de ble redde, og så ta det videre derfra. Jeg tror det er viktig å invollvere barne i slike avgjørelser med tanke på at de er de det hele dreier seg om. Jeg tror også man får et bedre og mer ærlig forhold til barna om man faktisk innvollverer dem i deres eget liv, og ikke bare bestemmer over dem…
Wow elias.. Du har lært deg våpen navn.. og dette er sunt for deg fordi??
Uansett, jeg er veldig enig med dette innlegget. Har selv vært liten en gang og husker presset rundt å ha spill som call of duty etc. Selv syntes jeg ikke noe spesielt om spillene i alderen av 10 år men det var jo “hypen”.
At foreldre kjøper GTA V til barna sine synes jeg er veldig dumt især om de er under ihvertfall 15 år.
Jeg vil også motsi en del av dere som mener at “gaming” er sunt fordi du får så bra engelsk. Dagens ungdom har en altfor høy tanke om engelsken sin på skolen, nettopp på grunn av dette. Meste av språket som brukes på nettspill er trash talk og tull. League of Legends for eksempel med kjente ord som: l2p, naab, fagets osv..
Men ja, Foreldre bør ta mer del i hva barna spiller..
Jeg har en nevø på 6 og han prater og maser om GTA hver gang han er på besøk. Han liker spillet veldig godt og der var min “feil” at jeg viste han spille ca ett år siden.
Det jeg stusser over, er faktisk at han sier til meg at “dette er et spill, det er ikke virkelighet onkel”. Når jeg spør “kan du gjøre sånn i virkeligheten da?” (for eksempel hoppe fra et tak eller kapre en bil) så sier han “neeei, selvfølgelig ikke. Dette er et spill. I virkeligheten kan man ikke gjøre det”.
Beviser ikke dette at barn skiller mellom virkelighet og spill/fiksjon? – når dette kommer fra et barn på 6 år, så bør vel en 10-12 åring forstå at det er fiksjon også?
min kommentar er unger spiller dette og skal ikke ungene bli utelukket fra venne gjengene
eller stigmatisert alle mine venner spilte gta vice city og counter strike alle snakket om det
men mine foreldre lot meg ikke . men så lot de meg fra jeg var 10 år og hva skjedde jo alle tok kontakt og vi snakket om det på skolen . la ungene prøve og ser du det blir ille så kutt ut 🙂 så enkelt er det man lærer så lenge man lever
Ikke alle barn skiller mellom spill og virkeligheten. Var her en dag jeg så rush hour med søskenbarnet mitt på ti. Han trodde at mange hundre døde på den filmen der, tok meg ti min å forklare han at det var filmtriks.. Er vel greit å gi gta til tolvåringer og eldre, de klarer å skille mellom spillfilm og virkelighet. Dette er selvfølgelig dersom de lever et sosialt liv, gjør de ikke det kan de få psykotiske virkninger.
Jeg har dette selv og er 16 år, det du ikke får meg deg fra det oppdraget er at Trevor (han som torturerer) sier at han ikke ser poenget med tortur siden det like så godt kan gi deg falsk informasjon for å stoppe smertene. Du vil også se at Trevor som er gærningen i spillet, ikke liker å gjøre det, men må det pga. andre ting i historien. Jeg syntes å bare vise en side av et slikt oppdrag er helt høl i hodet…
Ble faktisk selv litt ukomfortabel av torturen og nølte litt med å utføre torturen på grunn av det…. og jeg er snart 20 år. Men føler at barn under 12 burde holde seg unna sånne spill, de er enda barn som ikke er blitt tenåringer engang og trenger hvertfall ikke å spille slike voldelige spill, dem er enda i det stadiet der dem burde spille mer spill med litt mer lekent innhold. Ungdom som er 12 eller eldre føler jeg er litt mer moden og “klar” for sånne spill.
Når det kommer til hvem som er egnet til å spille Gta V og ikke er det modenhet og virkelighets forståelse som betyr noe – alder er bare et tall. Når det gjelder den tortur scena, så hadde jeg personlig ingen problemer med oppdraget, og tenkte under tortur delen det er et spill ikke virkelighet enkelt og greit. Jeg er snart 20 har spilt gta siden jeg var åtte år selv da skjønte jeg det er ikke virkelig, og jeg gikk rundt i gatene og skjøt ned folk for underholdningens skyld. At unger fra åtte årsalderen spiller spill hvor vold er sentralt er ikke det største problemet, men spilleavhengighet. Som kan ødelegge skole og sosiale antenner. Det at spill med vold gjør deg mer aggressiv er mer oppdiktet enn fakta, og når det kommer spill så blir man oftes gamere mer frustrert og sint av Fifa enn Cod og Gta. Gaming er sunt – forskning viser at barn som spiller jevnlig klarer å agere bedre i daglige situasjoner, men samtidig som det må være en linje som at barnet er modent nok til å spille akkurat det spillet pluss at det ikke går utover skole, venner og familie.
Selv fikk jeg ille lov av min far å spille voldelige spill på slutten av 80 tallet, ei tidlig 90 tallet, men jeg snubla over doom jeg.
Husker det var veldig skummelt, men siden jeg var mer redd og ikke påvirket på andre måter, var det nå greit.
Ble litt wolfenstein med.
Holdt meg for det meste til Giana sisters, Battle chess, Day of the tentacles, lemmings og slike spill. Myst og div. Senere ble det hardcore gaming når CS først kom til beta. Og tidlige gta spill. Sjarmen ble litt ødelagt for min del når nummer 3 kom.
Må nå da ikke glemme Duke Nukem 3d. Far var ikke helt happy der heller først, men etter å ha prøvd det selv, så var det greit. Ja, litt blod av griser og kattelognende vesner som fløy rundt.
En kunne gi penger til strippere som flashet puppene sine, men det var stort sett det.
Fikk enn forklaring på at en kunne ikke bare gi penger til jenter og de ville vise deg hva de hadde, men det var en jobb de hadde.
Pressiserte med at det var menn som jobbet slikt med.
Han fant en mapeditor til meg også, så jeg kunne være kreativ med å lage egne brett, så en fikk se en annen side av spillet.
Min far er gamer, er fortsatt.
Jeg er nå med. Og er helt enig i det du skriver. Hjelper folk med det samme når de spør.
Har tidligere jobbet på barmeskole og på fritidsklubb.
Så en har fått hendvendelser fra foreldre om mitt syn på dette.
Jeg har vokst opp med spill, ps3,data,xboks360,tab og har sett utviklingen fra første spillmarskin til første hjemmepc og ved å lasten ned spill i alle katorier og ikke gå fysikk i butikken å handle det har jeg kontroll for hva for spill barna har og hva jeg har, jeg kan la de spille gta ved at jeg er til stede og de kjører rundt men der går grensa, total forbud viser seg å være håpløst i og med de kan gå til andre å spille de samme spillene, men jeg kan kontrollere hvor langt jeg vil strikket skal gå før jeg sier nå finner vi et annet spill, jeg kan bli møtt med mye uffing og affing men syvene og sist er jeg som er voksen og bestemer vilket spill de kan spille og ikke, i katori barnespill lar jeg de spille fritt. og vi som foreldre må også lære kidz at det faktisk er flere utvalg og katorier i spill, ps3+ ,steam osv der vi faktisk kan bla igjenom å se og ja youtube blir flitig brukt for å dømme et spill om de får lov eller ikke 🙂
Jeg mener at man ikke skal stigmatisere spilling. Jeg har selv spilt spill siden jeg var relativt ung, og har aldri tatt skade av spillingen. Både jeg og mine brødre har fått spille de spillene vi selv har ønsket å spille siden ung alder, men det skal dog sies at foreldrene våre var opptatt av hva vi drev med på. De var alltid til stede og veldig interessert i spillene – og dette tror jeg er mer viktig, enn å nekte unger å spille helt. Å verne barn for alt som finnes i verden er ingen god idé, for da vil de få en feil virkelighetsoppfatning. Og tro meg, før eller siden så vil dem finne ut av ting på egen hånd, det ligger i alle menneskers natur.
Min yngste bror har slitt med aggresjonsproblemer og har fått diagnosen ADHD, og han ble faktisk rolig og avslappet av å spille skytespill. Kanskje er det et bevis på at spilling kan være en måte å få ut overfylt energi på? Så lenge barna skjønner forskjellen mellom spill og virkelighet, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal nekte noen å spille.
Jeg er enig i at enkelte av delene til Grand Theft Auto: V ikke passer for barn i ung alder, men når barna beveger seg opp i alderen 14 år, så mener jeg at barnet et blitt såpass voksen at de skjønner forskjellen mellom spill og virkelighet.
Jeg ville heller vinklet diskusjonen annerledes. Jeg ville heller belyst tidsforbruket enkelte barn har til spillingen. Her er det noen som bruker så mye tid, at det rett og slett kan gå utover skolegangen. Volden, skytingen og alt det “fæle” i spill var aldri et problem for meg – da vil jeg heller si at avhengigheten var verre – for spill kan være veldig vanedannende.
Så for å oppsummere litt: Vær tilstede i barnas hverdag, ta del i spillingen. Prøv spillene selv, før du gjør deg opp en mening for hva som kan spilles av ditt barn – for det er kun du som kjenner ditt eget barn og vet hva som kan påvirke ditt barn og i hvilken grad. Stigmatisering er bare tull, for alle er forskjellig – og det er viktig å tenke på at spill kan gi fordeler også.
Dere ser bere på det negative