Dette er hvordan det føles…

“Ingen som hører det banker på min dør. En stillhet jeg ikke klarer mer. Ingen ringer min telefon nå…og som jeg savner en slik nydelig lyd. Jeg vet ikke helt hvordan jeg har overlevd…” Teksten kommer fra nok en låt som ligger høyt opp på den nederlandske hitlisten og som for tiden blir flittig spilt. Armin van Buuren med Trevor Guthrie og låten “This it what it feels like” herjer for tiden flere hitlister og noe jeg selvsagt skjønner godt. 

Har du hørt låten og hva synes du om den? 
 

Forrykende snøscootershow på Snåsavatnet!

Forrige lørdag, under årets fiskefestival, ble det arrangert Snøscootershow på Snåsavatnet. Dagen startet med overskyet og litt duskregn, men så utover ettermiddagen klarnet det opp og solen kunne skinne fra skyfri himmel. Dette satte perfekt rammer for et forrykende show. Jeg og barna fant da ut at vi skulle sykle ned til Seemsøra her på Snåsa hvor snøscootershowet gikk av stabelen. Der fikk vi se masse herlig kjøring på Snåsavatnet. Herlig å se hvor god kontroll mange hadde på snøscooterne og det på vann og ikke snø. Imponert var jeg i alle fall. Snøscootershowet samlet veldig mange og som stod og så på at scooterne, en etter en nærmest fløy over vannet i skikkelig stor fart. 

 

Her er noen bilder jeg tok under arrangmentet…


Ikke alle klarte seg like godt på vannets overflate…







Hvor kommer du fra?

Å sjekke ut hvor mine mange lesere kommer fra er veldig interessant og spesielt når du også fanger opp trofaste lesere fra andre verdenshjørner enn lille Norge. Det beviser at man skriver blogger som kanskje fanger andre enn kun nordmenn. Dette liker jeg selvsagt veldig godt. Nå har jeg dessverre vært litt slapp til å skrive blogger, men prøver så godt jeg kan å opprettholde litt trykk på bloggen min med nye blogger. Akkurat nå har jeg sommerferie fra jobben, men skal ærlig innrømme at jeg sliter med å holde fingra av fatet og ikke jobbe. For når man har hjemmekontor blir det litt for enkelt å sette seg ned med å sjekke mailer, kanskje ringe et par telefoner bare for å være sikker på at alt er som det skal være. 

I dag er datteren min på VG Lista i Trondheim sammen to venninner. Jeg og dama mi skulle egentlig være med, men så dukket det opp noe som gjorde at vi ikke kunne dra. Lei oss for det er vi, men ikke noe å gjøre med. Da var det desto viktigere at datteren vår og venninnene kom seg i vei og får oppleve den gode musikken, stemningen og livet på slike arrangementer. 

Du som leser bloggen min, hvor kommer du fra og har du peiling på hvor dine lesere på bloggen din kommer fra? 

En gang til…

DJ Broiler ruler for øyeblikket på VG Lista med låten “Vannski” og er for øyeblikket den mest spilte låten på radio og TV. På onsdag skal vi til TrondheimVG Lista og vi gleder oss stort til det. Der vil DJ Broiler sammen med Sirkus Eliassen sikkert spille låten “En gang til”. Skulle heller ikke forundre meg at låten vil komme høyt oppe på VG Lista og ligge blant de mest spilte låtene på norske utgaven av Spotify. 

Har du hørt låten før og hva synes du om den?

Hva er din skjebne?

What’s your destiny? Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tro på at livet består av skjebner. Du og jeg har en skjebne som vi har blitt valgt til enten vi liker det eller ikke. Om jeg sitter på et fly og det styrter, så var det nettopp dette som var skjebnen min. Jeg har ikke kunnet gjort noe fra eller til likevel om det virkelig hadde skjedd. Så når det kommer til farlige ting, så er jeg ikke redd, men prøver selvsagt ikke å utfordre skjebnen da.

Et spill som for lengst har vekket min oppmerksomhet er uten tvil Destiny fra den kjente utvikleren Bungie som du sikkert vet har stått for den populære Halo-serien til Microsoft. Nå er Bungie i eie av Activision og jobber nå altså med et helt nytt spill. I spillet tar du rollen som en Guardian eller Vokter om du vil og skal forsvare den siste trygge byen på vår moder jord. Fiender vil komme og du må bruke dine sterke krefter på å slå tilbake. 

Spillet kommer til konsoll og dessverre er det ikke blitt gitt bud for at en PC-versjon er på tur – dessverre. Slike spill SKAL i mine øyne spilles med mus og tastatur. Er vel av den gamle sorten jeg og klarer ikke helt å venne meg til en gamepad. 

Her er et filmklipp jeg har sett noen ganger og kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å prøve Destiny når den tid kommer. Gjør du? 
 

Hvorfor er det så mye blod?

Dette spørsmålet får jeg titt og ofte fra mammaer og papper via mine foredrag “Spill er sunt”. For å si det rett ut, så er det faktisk et veldig godt spørsmål. At vi mennesker på en måte tiltrekkes av blod, er noe vi fort kan fastslå. Er det ulykker, eller noen som blør så er vi som en klegg for å finne ut av det og vil helst se det med det blotte øyet. Blod er jo naturlig i og med at vi hver og en av oss har noen liter blod inn i kroppen vår, men når noen blør, så flokkes vi for å se hva som har skjedd og for å finne en årsak. Vi tiltrekkes altså av blodet. Selvsagt skal jeg ikke snakke for alle og det finnes de som ikke liker å se blod i det hele tatt og noen besvimer faktisk av det. 

I spillenes verden så er det også slik at jo mer blod som finnes i spillene, jo bedre og mer realistisk er det. Selvsagt, realisme med at blodet skvetter til alle kanter er det nå ikke da og noe som ikke skjer i virkeligheten, men vi forebinder blodige spill med mer realisme. I krigsspill hvor blodet spruter etter å ha blitt beskutt av fienden er noe som settes stor pris på. Jeg skjønner da også godt foreldrene som da reagerer på at det er så mye blod i spillverdenen.

 

Her er et eksempel på et spill som innehar mye blod og som for mange ser brutalt ut.

Det som jeg bruker å si i mine foredrag er at disse spillene selvsagt ikke er beregnet på barn og unge (se PEGI – spillenes foreslåtte aldersgrense) og at det er foreldrenes oppgave å følge med på dette. Visste du forresten at gjennomsnittsalderen for en som spiller spill faktisk ligger på mellom 30 og 40 år? Vet du hvor gamle mange av de som utvikler spillene er? Jo, alderen der ligger også godt over 30 år. Da kan det hende du skjønner tegningen. For med høy gjennomsnittsalder på de som spiller og høy alder på de som lager spillene, er det jo selvklart at spillene også må bli mer realistiske, mer brutale og mer groteske. For spillene er jo IKKE for barn, men for godt voksne spillere. 
 

Utfordrer deg som mamma eller pappa og se dette klippet…

Problemet i dag er ikke at foreldrene “ikke bryr seg” om barna, men at de ikke vet hva spillenes verden egentlig går ut på. Når jeg hører om at barn ned i 8-12 års alderen spiller super voldelige spill, så får man seg til å begynne å lure litt. Spesielt i alderen fra rundt 10 år og oppover begynner barna å bli veldig bevisste på hva de liker eller ikke, men de er fortsatt barn. I denne alderen er de dessverre ikke like flinke til å skille hva som er virkelighet og fantasi, noe man kan se på leken deres og måten de oppfatter ting på. Barn i denne alderen er også blitt flinkere til å lære seg å skjule ting og tang for foreldrene i tillegg til at de snakker med sine venner og vet hva som er bra eller dårlig. Jeg mener bestemt at barna for guds skyld bør skjermes blant annet super voldelige spill. Til og med voksne kan bli påvirket av spillenes innhold, men disse menneskene har fra før av en psykisk byrde på ett eller annet vis og hvor spillene kan forsterke det psykotiske verden de lever i. Å bli påvirket er noe som ligger i vår natur og ja, vi blir påvirket enten vi vil det eller ikke. 
Til syvende sist, vil jeg altså rette en krass finger til voksne, mammaer og pappaer om å være oppmerksomme på hva som skjer på gutte eller jenterommet. For om ikke du vet det, så kan det fort hende at dine søte små barn spiller de mest voldelige spillene du kan tenke deg og er det noe du vil? Erfaringene mine fra foredragene er at foreldrene dessverre ikke har nok peiling på spillenes verden og hvordan den er oppbygd. Fortsatt tror mange foreldre at spill er tegneserie og går i stil med Donald Duck, Tom og Jerry når det kommer til grafikk. Dette er helt riv ruskende galt. Se bare på klippet nedenfor fra det kommende Battlefield 4 som er så realistisk at man tror det er ekte, i alle fall nesten. 

Battlefield 4 ser utrolig realistisk ut…

Jeg elsker realisme i spill og for meg ser Battlefield 4 utrolig flott ut. Jeg bruker min flukt fra “samfunnet” til å spille og da blant annet skytespill som Battleifeld 4, men dette er spill for som har en aldersgrense som sier 18 år og ikke 8-12 år. Hva får jeg av å spille slike spill? Et spørsmål jeg har fått mange ganger… Jo, jeg får selv være en del av spillet hvor jeg tar egne valg eller samarbeider med andre. Jeg hopper inn i en boble og spiller og hopper ut av boblen når jeg er ferdig med spillet. Andre bruker fisking, sport, bil med mer som flukt fra “samfunnet”, jeg bruker spill, men jeg føler en agenda å fortelle foreldre hvordan spillenes verden fungerer og det med å presentere dette via “Spill er sunt, mitt eget foredrag som jeg holder for skoler, FAU, helsevesen og politi. Spill er en viktig del av vår hverdag og da må det også tas på alvor enten vi vil det eller ikke…

Spill er sunt, så fremt visse retningslinjer blir fulgt noe dessverre ikke alle er klar over…