Jeg har ofte hørt at ungdom er en form for fangbarn og forventer at ting skal falle i armene uten å gjøre noe som helst for det. Stemmer dette? Selv jobber jeg en god del med ungdom og en sjelden gang opplever jeg at dette skjer, men stort sett oppfatter jeg ungdom for en gruppe som gjerne vil bidra med de kan. Rundt meg har jeg en gjeng som gjerne vil trø til og gjøre en god jobb og dette er jeg veldig takknemlig for.
Eldre sier at før i tiden var det ikke slik og man måtte bidra for at man skulle få noe og slik er det ikke i dag med de eldre.
Hva skal til for å friste ungdom til å være med å bidra, er det nok med ære og berømmelse eller må det til noe håndfast? Selv mener jeg det er like viktig i dag med ære for det kan brukes om man skal ut i arbeidslivet og som en fordel. Selvsagt hadde det vært best med en kombinasjon hvor man fikk både ære og ikke minst en liten godbit. Jeg har gjort mye gratisarbeid bare for å komme der jeg er i dag. For før eller siden får man betalt om man yter litt ekstra, det har jeg i alle fall erfart.
Hva med deg, har du noen synspunkter på dette eller er det helt feil og si at ungdom i dag ikke vil gjøre noe for å få ting og tang?
yup
Hehe – såpass ja Lille Leah 🙂