Som pappa til fire er jeg nøye med at barna får spille i sin oppvekst om det er på PC-en eller konsollene. Barna lærer utrolig av dette og jeg har sett forbedringer på mange plan. Spesielt koordinasjonen, reaksjonen, språket, blitt bedre i matte (diverse mattespill), geografi og de tenker mer rasjonelt om jeg presser de i litt forskjellige oppgaver. Alle barna får lov til å spille og spesielt i helgene om vi ikke gjør noe vesentlig – da er det lov til litt spilling. I ukedagene må barna stort sett leke eller finne venner å tilbringe tiden sammen med og da blir det mindre tid til spilling.
Problemet med spilling er å få barna til å løsrive seg fra spillingen og spesielt om de har fått sitte en stund. Da kan det fort hende at det blir litt ramaskrik. En annen ting som kan være en enkel løsning for oss foreldre, det er å gjøre spillingen til en barnevakt og da kan det få negative konsekvenser. Skal innrømme at dette kanskje har skjedd her i huset også, men vi er påpasselig at det skjer minst mulig og prøver å holde kontrollen over spilletiden.
I går fikk jeg en link (takk til Torill) hvor vi fort kan se hva spillavhengighet er for noe. Etter å ha sett klippet et par ganger, vet jeg ikke om jeg skal le, gråte eller ringe etter menn med hvite frakker. Jeg anbefaler dere å se klippet og tenk, er dette noe som ville ha skjedd dere eller ville dere ha sagt – pytt, pytt, da får jeg bruke tiden på noe annet?
Her er linken forresten; Ikke bli for spillavhengig!
Hva mener du er nok spilletid/datatid for et barn pr. døgn og hvor mye tid bruker du på å sitte med PC-en eller en av konsollene?
Mener at en 3 timer bør være tilstrekkelig med spilling på et gjennomsnittlig nivå. Det man så klart må tenke på er: HVORDAN spiller man? Om man spiller med andre personer (det være seg LAN eller over nettet med venner. Kontakt via Skype etc.), så gjør det ikke noe om man spiller noen timer lengre. Jeg skal ikke påstå at spilling er i stand til å erstatte utendørsaktiviteter, men man må innrømme at verden blir mer digitalt for hver dag som går.
Om man sitter å spiller med kompisen(e) og kommuniserer via Skype, så bør det kunne regnes som sosialisering. Jeg har gang på gang måttet forklare foreldrene mine at verden er ikke slik den en gang var, og at det nå er blitt vanlig å kanskje sitte 1-3 timer på dataen/konsoll hver dag. Mange foreldre har desverre en tendens til å overdramatisere det at unger sitter på PC’en hver dag. Det finnes så klart en del tilfeller hvor spillingen tar overhånd, og linken du har her (som viser HELT klart hvordan zombier oppstår, mystery solved) er jo et godt eksmpel på dette. Allikevel er det viktig å huske på at dette er en minoritet, og det beste “våpenet” mot for mye spilling mener jeg er at foreldrene må tilpasse seg. De er nødt til å ta seg tid til å sjekke ut spillene som ungene spiller, og aller helst spille MED dem noen ganger.
Anbefaler på det sterkeste at alle foreldre setter seg inn i PG-ratings. Dette er Parental Guidance, og man skal finne en brosjyre for dette hos alle spillforhandlere!
Ble litt langt detter her, men uansett veldig bra du tar opp dette temaet! Denne bloggen må sendes videre 🙂