Det er ikke så altfor lenge siden at det var en professor (eller noe i den duren) som uttalte seg om at lekser burde fjernes fra skolesystemet.
Nå er det ikke så mange dagene til skolen starter på for fullt med alt som hører med. Jeg har tre barn som går på skole. Alle tre kommer til å få lekser utover høsten. Selv om det kanskje ikke er altfor mange lekser i barneskolen, så krever det sitt inn i mellom og man må bruke en del tid på leksene.
Mange sier at leksene bør fjernes på grunn at elever går lei skolen så fort. Andre sier at man heller skal bruke fritiden sammen med venner og familie og ikke på lekser. Flere mener også at det er skolens ansvar å lære opp barn og unge og ikke foreldrene og derfor skal ikke lekser forekomme.
De som forsvarer leksebruken, sier at man må ha lekser for å kunne repetere det man gjennomgikk på skolen og at elevene da lettere vil lære. I tillegg er det også viktig for elevene å få et vist ansvar med tanke på at lekser er noe som må gjøres.
Da jeg gikk på skolen var det tider der jeg var lei lekser, men jeg skal også innrømme at jeg ikke hadde vondt av leksene. Følte det faktisk ble mitt ansvar over å ta skolen på alvor og da med lekser.
Jeg for min del faller litt mellom barken og veden når det kommer til lekser. Selvsagt vil jeg at barna heller skal kunne treffe venner i stedet å være neddynget med lekser, men på en annen side, så ser jeg at barna mine også lærer en god del av leksene, selv om det kan være mye inn i mellom. Jeg føler det skal være et visst ansvar til oss foreldre også med at vi må hjelpe barna våre med lekser samt at vi da får oppdatert oss litt selv.
Hva mener du? Er det sunt med lekser og er det lurt å gi lekser til elever på skolen?
Lekser burde blitt tatt bort! Lekser ødelegger fritiden vår, tenkt på hvor mange som går på sport og vil gjøre noe stort ut av men som må gjøre leksene sine istedenfor.. Jeg selv syns lekser er helt forferdelig! Skulle ønske det ikke hadde funtes lekser..
glad jeg er ferdig med det.. men håper ikke ungene forsatt har lekser den tiden jeg blir mamma..
Lekser burde fjernes (den påstanden er jeg helt enig i). Problemet er at mange tror at de ikke vil lære ansvar, noe som strengt talt er foreldrenes ansvar og kan dermed bli gjort noe med i heimen (f.eks. klippe gressplenen, kjøre traktor etc..). Det er altså ikke strengt talt noe problem å lære barn ansvar slik jeg ser det. Situasjon og hva man har tilgang til varierer logisk nok, men ansvar kan bli lært av andre måter enn lekser.
Det med at man repeterer det man har lært i timen er ingen dum argument, men jeg synes heller det er bedre at man repeterer oppgaver på skolen og får hjelp av lærere der som kan det de driver med. Det er ikke alle unger som har fagkyndige foreldre som kan hjelpe dem heller. Da sier jeg det er bedre å sitte en time lenger på skolen og få hjelp med det du trenger i stedet for å dra hjem tidligere og slite med oppgavene.
Selv slet jeg med utfordringer på skolen. Når jeg gikk på barneskolen (fra 1. klasse til 4/5) var jeg en av de beste i klassen angående faget matte. Jeg husker faktisk at det var gøy å drive med tall. Jeg husker jeg fikk en nøttebok allerede i tredje klasse. Altså jeg fikk utfordinger og jeg kunne videreutvikle kunnskapen min innenfor matte. Men når jeg så kom til 5/6. klasse begynte problemene. Jeg hadde regnet ut hele matteboken som alle hadde fått som vi skulle komme oss igjennom på ett år. Det var måneder før året var omme som jeg alltid hadde gjort årene før. Da pleide jeg å få en bok til som skulle være litt vanskeligere enn det standardboken var, men denne gangen fikk jeg ingen. Altså jeg fikk ikke noe utfordringer videre og dette gjorde at interessen min for matte sank.
Dette tenker jeg på hver gang, når jeg ser på meg selv den dag i dag. På videregående tok jeg P Matte (står for pissenkel matte – sånn basically) og leste ikke i boken i det hele tatt og gjorde leksene mine på skolen. Vi fikk oppgaver og litt tid på å gjøre dem samme dag – der jeg gjorde matteleskene mine rett etter vi hadde fått oppgavene. Gjerne også mens læreren snakket, siden jeg visste hvordan man skulle regne stykkene. Det som i bunn og grunn har skjedd er at jeg ikke fikk noen utfordringer og jeg ble lei faget matte.
Det er dog stas å ha fått en karakter 6 i matte på eksamen muntlig, på ungdomsskolen (Det skal sies at jeg at jeg var heldige med emnet jeg fikk)! 🙂
Lekser burde fjernes (den påstanden er jeg helt enig i). Problemet er at mange tror at de ikke vil lære ansvar, noe som strengt talt er foreldrenes ansvar og kan dermed bli gjort noe med i heimen (f.eks. klippe gressplenen, kjøre traktor etc..). Det er altså ikke strengt talt noe problem å lære barn ansvar slik jeg ser det. Situasjon og hva man har tilgang til varierer logisk nok, men ansvar kan bli lært av andre måter enn lekser.
Det med at man repeterer det man har lært i timen er ingen dum argument, men jeg synes heller det er bedre at man repeterer oppgaver på skolen og får hjelp av lærere der som kan det de driver med. Det er ikke alle unger som har fagkyndige foreldre som kan hjelpe dem heller. Da sier jeg det er bedre å sitte en time lenger på skolen og få hjelp med det du trenger i stedet for å dra hjem tidligere og slite med oppgavene.
Selv slet jeg med utfordringer på skolen. Når jeg gikk på barneskolen (fra 1. klasse til 4/5) var jeg en av de beste i klassen angående faget matte. Jeg husker faktisk at det var gøy å drive med tall. Jeg husker jeg fikk en nøttebok allerede i tredje klasse. Altså jeg fikk utfordinger og jeg kunne videreutvikle kunnskapen min innenfor matte. Men når jeg så kom til 5/6. klasse begynte problemene. Jeg hadde regnet ut hele matteboken som alle hadde fått som vi skulle komme oss igjennom på ett år. Det var måneder før året var omme som jeg alltid hadde gjort årene før. Da pleide jeg å få en bok til som skulle være litt vanskeligere enn det standardboken var, men denne gangen fikk jeg ingen. Altså jeg fikk ikke noe utfordringer videre og dette gjorde at interessen min for matte sank.
Dette tenker jeg på hver gang, når jeg ser på meg selv den dag i dag. På videregående tok jeg P Matte (står for pissenkel matte – sånn basically) og leste ikke i boken i det hele tatt og gjorde leksene mine på skolen. Vi fikk oppgaver og litt tid på å gjøre dem samme dag – der jeg gjorde matteleskene mine rett etter vi hadde fått oppgavene. Gjerne også mens læreren snakket, siden jeg visste hvordan man skulle regne stykkene. Det som i bunn og grunn har skjedd er at jeg ikke fikk noen utfordringer og jeg ble lei faget matte.
Det er dog stas å ha fått en karakter 6 i matte på eksamen muntlig, på ungdomsskolen (Det skal sies at jeg at jeg var heldige med emnet jeg fikk)! 🙂
Lekser burde fjernes (den påstanden er jeg helt enig i). Problemet er at mange tror at de ikke vil lære ansvar, noe som strengt talt er foreldrenes ansvar og kan dermed bli gjort noe med i heimen (f.eks. klippe gressplenen, kjøre traktor etc..). Det er altså ikke strengt talt noe problem å lære barn ansvar slik jeg ser det. Situasjon og hva man har tilgang til varierer logisk nok, men ansvar kan bli lært av andre måter enn lekser.
Det med at man repeterer det man har lært i timen er ingen dum argument, men jeg synes heller det er bedre at man repeterer oppgaver på skolen og får hjelp av lærere der som kan det de driver med. Det er ikke alle unger som har fagkyndige foreldre som kan hjelpe dem heller. Da sier jeg det er bedre å sitte en time lenger på skolen og få hjelp med det du trenger i stedet for å dra hjem tidligere og slite med oppgavene.
Selv slet jeg med utfordringer på skolen. Når jeg gikk på barneskolen (fra 1. klasse til 4/5) var jeg en av de beste i klassen angående faget matte. Jeg husker faktisk at det var gøy å drive med tall. Jeg husker jeg fikk en nøttebok allerede i tredje klasse. Altså jeg fikk utfordinger og jeg kunne videreutvikle kunnskapen min innenfor matte. Men når jeg så kom til 5/6. klasse begynte problemene. Jeg hadde regnet ut hele matteboken som alle hadde fått som vi skulle komme oss igjennom på ett år. Det var måneder før året var omme som jeg alltid hadde gjort årene før. Da pleide jeg å få en bok til som skulle være litt vanskeligere enn det standardboken var, men denne gangen fikk jeg ingen. Altså jeg fikk ikke noe utfordringer videre og dette gjorde at interessen min for matte sank.
Dette tenker jeg på hver gang, når jeg ser på meg selv den dag i dag. På videregående tok jeg P Matte (står for pissenkel matte – sånn basically) og leste ikke i boken i det hele tatt og gjorde leksene mine på skolen. Vi fikk oppgaver og litt tid på å gjøre dem samme dag – der jeg gjorde matteleskene mine rett etter vi hadde fått oppgavene. Gjerne også mens læreren snakket, siden jeg visste hvordan man skulle regne stykkene. Det som i bunn og grunn har skjedd er at jeg ikke fikk noen utfordringer og jeg ble lei faget matte.
Lekser burde fjernes (den påstanden er jeg helt enig i). Problemet er at mange tror at de ikke vil lære ansvar, noe som strengt talt er foreldrenes ansvar og kan dermed bli gjort noe med i heimen (f.eks. klippe gressplenen, kjøre traktor etc..). Det er altså ikke strengt talt noe problem å lære barn ansvar slik jeg ser det. Situasjon og hva man har tilgang til varierer logisk nok, men ansvar kan bli lært av andre måter enn lekser.
Det med at man repeterer det man har lært i timen er ingen dum argument, men jeg synes heller det er bedre at man repeterer oppgaver på skolen og får hjelp av lærere der som kan det de driver med. Det er ikke alle unger som har fagkyndige foreldre som kan hjelpe dem heller. Da sier jeg det er bedre å sitte en time lenger på skolen og få hjelp med det du trenger i stedet for å dra hjem tidligere og slite med oppgavene.
Selv slet jeg med utfordringer på skolen. Når jeg gikk på barneskolen (fra 1. klasse til 4/5) var jeg en av de beste i klassen angående faget matte. Jeg husker faktisk at det var gøy å drive med tall. Jeg husker jeg fikk en nøttebok allerede i tredje klasse. Altså jeg fikk utfordinger og jeg kunne videreutvikle kunnskapen min innenfor matte. Men når jeg så kom til 5/6. klasse begynte problemene. Jeg hadde regnet ut hele matteboken som alle hadde fått som vi skulle komme oss igjennom på ett år. Det var måneder før året var omme som jeg alltid hadde gjort årene før. Da pleide jeg å få en bok til som skulle være litt vanskeligere enn det standardboken var, men denne gangen fikk jeg ingen. Altså jeg fikk ikke noe utfordringer videre og dette gjorde at interessen min for matte sank.
Lekser burde fjernes (den påstanden er jeg helt enig i). Problemet er at mange tror at de ikke vil lære ansvar, noe som strengt talt er foreldrenes ansvar og kan dermed bli gjort noe med i heimen (f.eks. klippe gressplenen, kjøre traktor etc..). Det er altså ikke strengt talt noe problem å lære barn ansvar slik jeg ser det. Situasjon og hva man har tilgang til varierer logisk nok, men ansvar kan bli lært av andre måter enn lekser.
Det med at man repeterer det man har lært i timen er ingen dum argument, men jeg synes heller det er bedre at man repeterer oppgaver på skolen og får hjelp av lærere der som kan det de driver med. Det er ikke alle unger som har fagkyndige foreldre som kan hjelpe dem heller. Da sier jeg det er bedre å sitte en time lenger på skolen og få hjelp med det du trenger i stedet for å dra hjem tidligere og slite med oppgavene.