Selvsagt viser jeg følelser, men i det siste har datteren min vært på meg. For hun sier at hun aldri har sett meg gråte og dette vil hun gjerne se. Som dere vet, så har katten vår fått syv kattunger for ca. tre uker siden og nå viser det seg at en av kattungene ikke har det godt og vi må ta den med til dyrlegen for å la den slippe å lide. I går begynte den å kaste opp blod og kattungen har ikke ville tatt til seg noe melk fra kattemoren og energien er nå i bunn.
På bakgrunn av dette vil nå datteren min se at jeg gråter. Selvsagt har jeg flere ganger hatt klump i halsen med tanke på den stakkars kattungen og gråter gjør jeg selvsagt også, men ikke så ofte som datteren min ønsker. Tårer i øynene kan titt og ofte dukke opp om stemningen blir slik hen, men ikke direkte at jeg gråter skikkelig. Det er nok som datteren min sier det, lang tid i mellom jeg gråter skikkelig.
Så om ikke lenge skal vi til dyrlegen for å la kattungen komme til de evige musevidder. Den største sønnen min har kjøpt inn blomster og lagd en liten grav til kattungen. Så skal den få en skikkelig begravelse i kveld. Vi er en familie som er veldig glad i dyr og gjør hva vi kan for dyrene vi har. To katter, to ørkenrotter samt kattunger gjør at vi kan kalle oss for en dyrefamilie for øyeblikket.
Hvordan er det med deg, hender det at du må gråte litt om stemningen er slik? Opplever dere at mannfolk sjelden gråter eller er det bare en myte?
Uffda, stakkars lille pusevennen! Kan godt forstå at du har fått klump i halsen – men å ikke ta den til dyrlegen er å ikke ta ansvar.
Jeg mener at barn ikke skal se foreldrene sine gråte, det gjør noe med rollemønsteret og tryggheten i heimen. Klart at hun vil se deg gråte – for da er det vel et håp om at du skal angre deg, hehe 🙂
En gang jeg var seks år spurte jeg pappa: Om voksne aldri gråter? og han svarte jo, men ikke så ofte når ungene så på, for han var redd jeg skulle bli lei.
Første gangen jeg så pappaen min gråte var ca. 3 uker etter dette spørsmålet. Da skulle han og mamma skilles. Pappa ville ikke, og satt på sofaen og gråt.
Før dette ville jeg se han gråte, men jeg angret etter på. Jeg har aldri sett han så lei.
Pappa gråt hele tiden han! Mes gledes tårer.. eller at han var stolt.
Når yndling fotballlaget hans scorte mål, begynte han å grine! O.o
Og når det var skoleskuespill(som jeg var med i), begynte han å gråte, selv om det var rundt 100 folk der.
Så for meg var det normalt at pappa gråt. c: Og normalt at mannfolk viser følelser.
Synd å høre om katten. 🙁 Dere burde få den til vætrineren før dette sprer seg, og hvis det ikke er planlagte unger(Avl osv) så anbefaler jeg dere å sterliser kattene.
Og dere kommer ikke til å beholde alle kattungene? Såfall, ikke drep dem, ring Kattens vern.
Virker som om menn skjuler følelsene sine mer enn jenter, men tror alle foreldre holder litt igjen på gråten for å ikke gjøre barn også triste :- )
sv: Kjempebra!