I helgen var jeg og familien min på UKM og der fikk vi oppleve et forrykende show som jeg sliter med å få ned på tastaturet. For et show, for en underholdning og for en utrolig flink ungdom vi har her på Snåsa. Jeg er mektig imponert over det jeg har sett og hørt på årets UKM. Juryen sa noe som jeg totalt er enig i, det var ingen tapere under årets forestilling, kun vinnere og etter å ha sett den meget høye kvaliteten, så må jeg si at det blomstrer godt på Snåsa. At juryen har vanskelig valg er jeg ikke i tvil om.
Alle deltakerne fanget min oppmerksomhet og det var titt og ofte at jeg satt med skikkelig gåsehud. Frysninger som gikk langt nedover ryggen, mens jeg kjempet for å holde igjen entusiasmen. Helt rått rett og slett og jeg er stolt over å være Snåsning på en sådan kveld. Gleden, utstrålningen og måten ungdommene klarer å fremføre sine innslag på gir oss publikum alt hva vi kunne ønske oss. Barn helt ned i fireårsalderen og oppover til elever ved videregående skolen serverer det ene stjerneinnslaget etter det andre. Alt til stående applaus.
En av innslagene som virkelig festet seg inn i min hjernebark var da Pål Einar Bomo, Bernt Johannes Smestad og Tobias Smestad Berg sang sin egenlagde låt mens de spilte på gitar. Makan til frysninger skal man lete lenge etter. Jeg slet som bare rakkern å holde kameraet stille mens frysningene troppet langt nedover ryggen. Denne trioen fremførte låten “Hallo and Goodbye” og som i følge Bernt Johannes Smestad handler om å gjøre valg. Låten er meget godt gjennomført og det er catchy refreng som hos meg setter seg godt plantet inn i min musikalske hjerne.
Nedenfor ser dere innslaget og det ble tatt opp med Fujifilm FinePix S100FS. Beklager ristingen, men lite å gjøre med når låten faller så godt i smak at frysningene gjør seg gjeldende. I mine øyne er dette tre kommende idoler.
Hva synes du om låta? Har du vært på UKM i år og har innslag på tidligere UKM ført til frysninger hos deg?
