Denne her beskriver nok mange foreldres følelse de har til spilling…
Å kalle spillforedraget mitt for “Spill er sunt” har skapt en del irritasjon hos enkelte her i samfunnet og skal være helt ærlig å si at jeg har fått litt pepper. Selvsagt kimser jeg ikke av det og synes det er bra med å få kristiske tilbakemeldinger. For med å kalle foredraget mitt for “Spill er sunt” så visste jeg at jeg ville få pepper for det, noe som også var meningen. For å skape en debatt om at spill er sunt er veldig viktig for meg. Fortsatt snakker jeg med foreldre som synes at spilling er bare tull og at barn/unge heller skal bruke tid på å være ute i skog og natur og IKKE sitte fremfor en skjerm passivt og spille (se bilder ovenfor). Etter en lett diskusjon med disse foreldrene samt gitt dem mulighet til å prøve noen av spillene som finnes, har faktisk pipen fått en annen tone.
Da har foreldrene oppdaget at spillene faktisk er gode og gir barna både opplæring og underholdning samtidig som at de læres opp i det teknologiske samfunnet vi lever i. For nettopp den biten er veldig viktig i og med at alt er så teknologisk. Jeg mener bestemt at ALLE barn/unge skal ha RETT til å spille i en eller annen form om det er på mobil, håndholdt konsoll, PC eller hva det måtte være. Dessverre finnes det foreldre som ikke lar barna sine få lov til å oppleve denne formen for “læring”. Jeg mener videre at disse barna på en måte blir satt tilbake i teknologiske utviklingen og opplæringen som de bør få med seg i tidlig alder. Jeg mener sågar at barn ned i to/tre års alderen bør prøve seg selvsagt med mammas eller pappas hjelp. De lærer fort, veldig fort og det er nettopp dette som er så innmari viktig i mine øyne. Da vil de også lære seg den videre teknologien mye lettere enn om de ikke fikk lov til å spille.
Foreldrenes perfekte spill for barna…
Jeg skal også innrømme at jeg får mye skryt for foredragene mine og at jeg er veldig engasjert i i fremleggelsen av “Spill er sunt”. Derfor er det også veldig moro å kunne forkynne om dette temaet som jeg selv lever og ånder for. Spill for meg er like viktig del som det å spille fotball på fritiden. For selv om spillingen ikke gir særlig aktivitet, så bringer den frem annen “trening” nemlig at man holder seg ved like på den teknologiske planen hvor man læres og underholdes på en og samme gang. Det er gjort studier på at de som spiller spill faktisk kommer seg ut av pressede situasjoner bedre enn de som ikke spiller. For “vi” som spiller blir jo hele tiden satt under press og må hele tiden tenke ut løsninger for å komme oss ut av uføret som spillet legger frem for oss.
Spill er også en form for terapi. For når jeg spiller så trer jeg inn i en boble, bort fra virkeligheten, bort fra livets mas, bort fra triste opplevelser, bort fra bekymringer. Der blir jeg værende til spillingen tar slutt. Dette er min måte å få tankene på noe helt annet og som sørger for at jeg også opprettholder trangen til hobbyen min. Like etter 22. juli i fjor ble jeg nedringt av medier som lurte på om jeg kunne forsvare at jeg selv satt og spilte voldelige spill som Call of Duty og Battlefield 3. Selvsagt kunne jeg forsvare det. For man blir ikke massemorder av å spille. Da er det andre ting i omgivelsene som sørger for det. Spill har like mye innvirkning på dette som film, kampsport, militæret med mer og det som omgir oss i samfunnet vi lever i.
Gjør spill oss smart?
Selvsagt, spill er sunt om man ikke overdriver, men slikt er det jo med alt. Overdriver man noe så blir det fort negativt uansett hva det er snakk om. Jeg mener at om man spiller fra en halv time til par/tre timer pr. dag så er det sunt om man selvsagt er med på mye annet også da. Det gjelder å balansere spillingen slik at den tilpasses det andre som skjer i rundt deg. Her er det mye godt foreldrene som legger løpet og når du blir gammel nok ditt ansvar om spillingen tar overhånd eller ikke. Å bli hekta på spill er like lett som å bli hekta på å måtte trene hver eneste dag, selv om det siste er “litt” mer sunt enn spillingen, men om man kombinerer det hele så blir alt enda “MER” sunt.
Så med at jeg fastholder at “Spill er sunt”, så får jeg vel bare innfinne meg i å få pepper, men synes også at det er like viktig med en diskusjon rundt temaet som opptar stadig flere og flere i samfunnet om du er ung eller gammel. Alle bør spille i en eller annen form. Det er sunt, underholdende og fører deg videre i den teknologiske verden vi lever i.
…og ja, spilling kan faktisk bli veldig så sunt!
En artikkel som blant annet fremlegger at det er sunt å spille -> Gaming can inspire healthy behavior – study shows!
Hva er ditt forhold til spilling og er du like negativ til spilling som andre kan være? Hvor mye spiller du og hva spiller du? Har du spilt spill som ikke har passet til alderen din?
Spill kan også være veldig sosialt!
sunt i normale mengder. Men det finnes jo de som sitter klistret til en skjerm i 7-8 timer om dagen. Ingen kan påstå at det er sunt, uten fremstå så som idiot, altså. Tror det er viktig å leve mest i virkeligheten. Om man spiller MER enn man gjør andre ting, da blir det usunt. 😛 og ellers, alle burde ikke spille ett eller annet. Jeg spiller ingen ting, og jeg trives veldig godt. 🙂
Er helt med på tanket at spill er sundt til en viss grad og det kan jo være sosialt også, her i huset har jeg en ungdom snart voksen som er over interesert i spill og kompisgjengen har til stadighet små kompislan 3-4 av de sammles for spillkveld.
Men med måte er også ett godt ord, har og en liten tass på snart 3 og jeg vet at nå er tiden for innføring av disse tingene men vil nok være litt mer bevist på hva og når denne gangen he he Han spiller jo litt allerede på ipaden men det blir jo ikke helt det samme.
Selv er jeg super glad i Mario alle varianter, elsket rainman eller hva den nå het, wii fit og sonic ja litt av hvert 🙂 Spil er morro….