Dette ser ikke bra ut og kan fort bli et skikkelig helvete. Har mest lyst til å hyle høyt. Vet ikke hva jeg skal gjøre? Det er ikke noe håp igjen. Overmakten er for stor. Jeg må ta meg sammen. Tenk, nå er det ingen vei tilbake og vi er de som kan forandre på alt dette her. Det er skummelt, frysningene går nedover ryggen min. Pulsen slår hardt og hjertet prøver så godt det kan å holde seg på innsiden av t-skjorten. Hva skjuler det seg bak neste hjørne? Må holde hodet kaldt og smyge meg rundt denne lange veggen. Huff, jeg er redd. Dette kan aldri gå bra. Pistolen er ladd, men hva hjelper det når alt i rundt meg er mørkt og jeg kan ikke se en meter fremfor meg. Shit! Med skjelvende skritt tar jeg steg for steg. Plutselig hopper jeg himmelhøyt i stolen og en skokk zombier kommer stormende frem. De prøver febrilsk å få kloa i meg og slå meg overende. Synet som møter meg kan få den mest innbitte gameren til å klamre seg fast til kontrolleren, mens fingrene nærmest løper løpsk over knappene. Nå skal zombiene få smake og de skal aldri i verden klare å ta nuven av meg eller…
Spillet jeg spiller er Resident Evil 6. Det er skummelt, actionspekket og gir meg alt hva jeg forventer av et spill i denne sjangeren. Det er utrolig spennende og grafikken er bra detaljert, alt er dystert og skremmende.
No hope left står det på skiltet jeg har satt opp på døren min. Kanskje det ikke er noe håp igjen for meg som gamer og slave av Resident Evil 6. Akkurat det vil tiden vise. Nå skal det spilles og jeg bli skremt. Slik er det bare…
