Kholat – skremmende korrekt eller grøssende fantasi?

Har du hørt om spillet Kholat? Jeg har i alle fall det og gjett om jeg har blitt skremt. Opp til mange ganger og det begynner å bli svært så store merker i taket ovenfor der jeg sitter og spiller. Spillet har gitt meg frysninger, fått meg til å fundere og latt meg lekt med min utforskende side. Det spesielle med spillet er at det baseres på sann historie og det gjør ikke saken noe bedre skremselsmessig. At noen har opplevd dette i virkeligheten kan jeg ikke fatte og skjønner godt redselen disse har fått kjent på kroppen. 

Vi følger stien til en gruppe på ni russiske studenter som gikk ut på en ekspedisjon i de nordlige Uralfjellene. Teamet klarte ikke å nå sitt mål og hvor hele hurven dør en smertefull død under meget mystiske omstendigheter. Dette har medført til en rekke ubekreftede hypoteser om hva som egentlig skjedde og hvorfor de døde så bestialsk. Som spiller blir du kastet inn i Uralfjellene og området der tragedien skjedde flere år etter selve de brutale drapene. Målet er å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde og hvorfor det skjedde. 

Du ankommer en forlatt jernbanestasjon og det er her spillets historie starter. Det snør, det blåser og du hører godt vinden uler godt. Et lite tettsted ligger foran deg, men finner fort ut at her er det ingenting å hente. Du beveger deg bort fra det lille tettstedet og inn mot skogen. Du har ingen anelse i hva som venter deg. Kun at du skal prøve å finne ut hva som skjedde med disse ungdommene.

Spillet fortelles av Sean Bean som er kjent for rollene Boromir i Ringenes Herre-sagaen. Han geleider deg gjennom spillet med å fortelle deg historien. Det gikk ikke lange stunden får jeg regelrett lettet fra stolen og satte merke i taket. For å si det slik, jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har blitt skremt, men det er mange. Kholat er et grøsserspill som virkelig herjer med psyken din og om du ikke har et sterkt hjerte, så vil jeg ikke anbefale deg dette spillet. For å si det slik, mitt gamerhjerte tåler det utroligste, men dette spillet har virkelig fått satt det på prøve og det hjelper ikke at jeg er veldig lettskremt fra før av heller.

Gjennom å utforske verden finner du ledetråder som fører deg videre. De eneste hjelpemidlene du har er ett kart, kompass og en journalbok. I denne boken legges alle ledetråder inn i og hvor du har oversikten over det du finner. På kartet markeres ikke hvor du befinner deg. Det vil si, du må bruke kartets info og formasjoner for å vite hvor du eksakt er. Dette gjør det hele enda mer utfordrende og spennende. For det å ikke ha en dott på kartet som sier at der er du, gjør at du må bruke omgivelsene rundt deg og kartet for å finne ut hvor du er. I tillegg får du heller ingen “hale” etter hvor du går slik at du i perioder fort ender opp med å rote deg bort. Kompasset viser hele tiden hvilken retning går og bruker du i tillegg månen så er det i grunnen alt du trenger. 

Spillets grafikk bygger på Unreal Engine 4 og er faktisk ganske så pen å se på. Snø som virvler i vinden, trær som vaier og lyder som du ikke har en anelse hva er. Dette gjør spillet enda mer skremmende. Ulvehyl, personer som gråter, vinden som uler, fjell som begynner å rase og hæslige skikkelser som plutselig dukker opp gjør spillet til en nærmest uutholdelige affære spesielt for en person som meg som er så lettskremt.

Jeg har spilt i snart åtte timer og har enda et lite stykke igjen for å si det slik. Jeg er hekta, men også skremt av spillet. Jeg føler jeg må spille det for å finne ut hva som skjedde. Historien har fanget meg og selv om jeg er vant med å ha et gedigent arsenal av våpen og andre hjelpemiddel, så liker jeg godt hvor enkelt spillet er bygd opp og hvor du må sette din lit til kartet, kompasset og de ledetrådene du oppdager underveis.

Kholat inneholder ikke et snev av blod og er ikke realistisk i den grad som f.eks. Battlefield, Far Cry eller andre spill fra dagens moderne tid. Men spillet er definitivt ikke noe barnespill og for de som er mørkredde eller er generelt redde, så skal man tanke seg godt om før man setter seg ned med det. For de som er nyfikne og liker slike grøsserspill, så anbefaler jeg selvsagt Kholat. For en pingle som meg så føler jeg dette er litt på kanten over hva jeg tåler.

Spillet koster i underkant av 200 kroner og det er det så definitivt verdt. Du får mange “skremmende” timer og sist men ikke minst, følelsen av å være helt alene i en kald, skummel og skremmende verden. Kjøp spillet og du vil ikke angre eller rettere sagt, du vil bli skremt til “døde”…hahahaha…

Kholat spilles med og kjører på ultra grafikkinnstillinger;
Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5 skjermkort, 32GB Kingston Hyper X Beast RAM, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Creative Sound Blaster Z lydkort, Cooler Master Cosmos SE kabinett, Qpad MK-70 tastatur, Roccat Tyon mus, HyperX Cloud II headset og Qpad FX-90 musmatte.

Her er et klipp fra starten av spillet og fra min youtube-kanal hvor det ligger flere gameplay-klipp fra spillet Kholat.