Musikk er livet og uten musikk hadde livet blitt kjedelig. I alle fall er det slik for mange her i verden, deriblant meg. Jeg hører på alt mellom himmel og jord og saumfarer hitlistene etter musikk som jeg liker godt. I det siste har jeg fanget opp flere låter og en av disse er Keri Hilson ft. Nelly med Lose Control. Fin låt, godt refreng og herlig rytme.

Har du hørt denne låten før og hva synes du evt. om den?

Jeg starter med å si at jeg er mektig imponert! Ikke bare beviste art Plant at de er kongen på haugen innen norsk spillutvikling, men de satte et realt avtrykk i spillhistorien hvor Kaptein Sabeltann – Grusomme Gabriels forbannelse er et spill i høy toppklasse. Faktisk kan jeg mer eller mindre sammenligne spillet med Jak og Crash-spill. Innhold og historie er i en klasse for seg selv og måten utvikleren har klart å fanget meg og mine barn på er hinsides god. Nei, jeg fortsetter med skrytet og tar av meg hatten før jeg i grunnen har kommet i gang med selve teksten…

Da det første spillet dukket opp var jeg i fyr og flamme og slukte det rått og brutalt. Ikke bare hadde man klart å få med den gode stemningen man finner i Kaptein Sabeltanns rike, men art Plant hadde lagd et spill som var variert og et grafisk mesterverk. Både jeg og mine barn gjennomførte spillet og håpet inderlig på at det skulle komme et nytt spill med denne “sinna” sjørøveren.

har det altså skjedd og jeg sitter med et flunkende nytt Kaptein Sabeltann-spill i DVD-drevet. Det snurrer lett og lystig mens tonene av den kjente melodien runger ut av mine store høytalere. Jeg nynner med ” Hiv og Hoi, snart er skatten vår, så kan vi ta det rolig de neste hundre år”…

Spillet starter med en gang uten at du trenger å styre med innstillinger av grafikk m.m. og det hele er gjort så enkelt at selv min toårig sønn kunne ha klart å sette på spillet *bare nesten*. Historien er slik: Pinky (som du spiller) blir med Kaptein Sabeltann på nye eventyr og denne gangen har den “alltid sinna” kapteinen snust opp en fantastisk gullskatt. Det han ikke vet er at over skatten hviler det en forbannelse. Akkurat i det sjørøverne (deg – Pinky, Kaptein Sabeltann og resten av mannskapet slår kloa i skatten, dukker Grusomme Gabriell opp. Han kaster en forbannelse over gjengen og slipper fri sine skumle og sinte vesener. Det er her det hele starter og via mang en dialog, forskjellige oppdagelsesturer, båtferder på de syv hav hvor andre sjørøverskip gjør alt for å senke deg opplever du et spill uten sidestykke. Her finner du alt hva et godt barnespill skal inneholde. Du trener både språket, leseferdighetene, refleksen og de små hjernecellene jobber hele tiden under hardt press. Hvordan skal jeg komme meg til øyen der, hva skal til for å slå denne rakkeren, hvor mye koster det å kjøpe nytt utstyr til skipet, hva sier Kaptein Sabeltann til dette da? Det er mange ting man må passe på, men gjennom spillet får du både hint og tips over hvordan du skal gjøre det.

Grafikken i spillet er rå og jeg bøyer meg i støvet over hvor variert den er, samtidig som den oser av stemning akkurat slik den gjorde i det første spillet. Men denne gangen er det enda mer å glede seg over. Her har den fått en kraftig ansiktsløfning og fått forbedret både animasjoner og væremåtene til de forskjellige figurene som er med i spillet. Som jeg skrev tidligere kan jeg faktisk sammenligne dette spillet med den grafikken vi finner i spill som Spyro the Dragon, Crash eller Jak. Grafikken er überfet.

Lyden og sangene er selvfølgelig på norsk og dette gjør det hele enkelt for barnet å skjønne og mindre strevsomt for oss voksne som slipper å forklare så mye over hva som skjer. Selvsagt kan det enkelte tider virke litt skummelt for de aller minste, men er du i nærheten så skal ikke dette være noe problem.

Selve styringen er enkelt som inituitiv. Alt sammen skjer via piltastene og mellomromstasten. Med enkle grep får du Pinky til å hoppe, klatre og slå uten at du trenger noen doktorgrad for å få det til. Med andre ord, spillet passer godt til de mindre barna.

Jeg har mange år på baken som spiller og målet mitt med dette spillet var å gjennomføre det. Personlig brukte jeg faktisk en god stund på det og det ble en del løping rundt for å finne ting og tang som trengtes til eventyret. I tillegg er det en del animasjoner som kan sammenlignes med mellomsekvenser som forlenger spillet samt at du kan kjøre fritt med båt på leting etter skatter eller andre båter som du skyte ned med dine dødbringende kanonkuler. I tillegg kan du stille inn spillet i tre vanskelighetsgrader og dette sørger for at du eller barnet kan bestemme hvor vanskelig det skal være.

Alt i alt er dette et meget holdbart spill som gir masse glede til barnet og hvis det i tillegg er stor fan av Kaptein Sabeltann, ja så er dette et stort gavetips jeg uten å blunke kan anbefale. Jeg har selv brukt en del timer på spillet og vet med sikkerhet at mine barn vil bruke enda mer tid enn det jeg har gjort. Akkurat det har ingenting å si, når jeg vet at spillet for det første er lærerikt og for andre artig og veldig underholdende, så hva mer kan en pappa ønske seg. Tusen hjertelig takk art Plant for et fenomenalt spill som har gitt meg og barna mine mye. Jeg er evig takknemlig! Så til dere andre, hva venter dere på, har dere ikke kommet dere ned til butikken ennå. Kjøp spillet og vit at julen er reddet med tanke på at barnet ikke vil få en eneste kjedelig stund…!

Har du noe forhold til Kaptein Sabeltann eller vet du om barn som spiller spillene som nå finnes både til PC og DS!



Til
iPad og iPhone finnes det mange gode spill for tiden og spesielt til den yngre garde finnes det mange spill. Selv har jeg testet ut en del barne og familiespill til iPad-en og en av de siste skuddene på stammen er det nye spillet med sofie i hovedrollen. I dette spillet finnes forskjellige aktiviter barnet kan gjøre i tillegg til å lytte på kjente og kjære barnelåter. I og med at vi nærmer oss jul, så finner du blant annet “På loven sitter nissen”, Rudolf er rød på nesen” samt en masse andre låter.



Spillet
er gratis, men ønsker du å høre og “spille” flere barnelåter, så koster disse en bitte liten slant. Jeg og barna har testet ut denne nye appen og er veldig godt fornøyd. Så nå vil jeg anbefale deg å laste ned denne gratis og om du vil ha flere barnelåter å velge i mellom, ja så er det bare å kjøpe disse etter ønske.



Fikk også servert en pressemelding om dette spillet og her er hva som stod i den;
?Sofie, syng, lek og lær? lanseres for iPhone og iPad og inneholder innledningsvis åtte kjente barnesanger. To av disse, ?Rudolf er rød på nesen? og ?På låven sitter nissen?, varsler at julen står for døren.

Spilldesigner Ole Ivanoff, som også står bak det populære Magnus & Myggen-universet, forteller at ?Sofie, syng, lek og lær? er starten på et nytt og omfattende barneunivers for barn i alderen 1 til 5 år. Heretter kan foreldre med barn i denne aldersgruppen klare seg med én enkelt app hvis de er på utkikk etter barnesanger, vende-/huskespill, puslespill og annet læringsinnhold.



Universet i ?Sofie, syng, lek og lær? vil hele tiden bli utvidet med nye sanger og spennende aktiviteter, så det vil alltid være nok av utfordringer for barn og lekesyke foreldre.

?Prosjektet har vært preget av svært høye ambisjoner helt fra starten,? uttaler Ole Ivanoff og fortsetter: ?Vi har investert tid og ressurser på å finne frem til de rette profesjonelle musikerne og sangerne ? vi ønsker å vise foreldre og barn respekt ved å levere et produkt av høy kvalitet.?



Om Sofie
Sofie henvender seg til de aller yngste barna.Sofie og bestevennen Muffe underholder i positive rammer med morsomme leker, enkel innlæring og kjente barnesanger.  Sofie er ikke bare Josefines lillesøster av utseende, hun er også skapt etter de samme pedagogiske prinsippene som Josefine. Det betyr et morsomt og lærerikt miljø hvor du trygt kan la barnet boltre seg og overlate styringen til Sofie, som naturligvis snakker norsk.

Dama mi min har brukt akupunktur som behandlingsform en rekke ganger. Selv er jeg redd for nåler og kan ikke tenke meg å bli brukt som nålpute selv om mange sier jeg burde det med tanke på migrenen. Jeg kan ikke fordra nåler og kaldsvetter hver gang jeg skal til tannlegen eller til legen for å måle ett eller annet. Tidligere besvimte jeg bare jeg så en nål eller sprøyte mot hud, men nå tåler jeg heldigvis litt mer. Selv om jeg er redd nåler, så skal jeg ærlig innrømme at jeg har stor tro på akupunktur som behandlingsform mot diverse plager og lidelser og jeg vet at madammen har hatt god bruk for dette opp igjennom årenes løp.

Akupunktur har vært praktisert i Kina og østen i mange tusen år og er en del av den tradisjonelle kinesiske medisinen. I følge de som kan dette er den veldig effektiv og sikker metode som passer alle mennesker som har en eller annen form for plager eller lidelser.

I følge den kinesiske filosofien er vår helse avhengig av en viss balanse i kroppen. Balansen kan bli forstyrret av mange årsaker slik som stress, irritasjoner, redsel, sorg eller andre uytre faktorer slik som feil kost, infeksjoner eller skader. For mange, mange tusen år siden utarbeidet kineserne en kompleks metode basert på praktisk klinisk erfaring for å få helsen i balanse. Gjennom å bruke tynne, tynne nåler på visse deler av kroppen stimuleres kroppens selvlegende egenskap og balansen kan på nytt opprettes både fysisk som psykisk.

Akupunktur skal i følge pådriverne styrke din kropp og gjøre den sterk mot ytre påkjenninger. Dette skal igjen sørge for at du som person blir mer balansert både kroppslig og mentalt. Klart at dette har noe for seg. F.eks. har du hatt vondt i en bestemt på kroppen din og samtidg kjent det vonde på en annen plass enn der hvor det primært er vondt? Det har skjedd med tusenvis av ganger. Dette beviser at kroppen har punkter som påvirker andre.

Hvis jeg en gang i tiden blir å finne hos en akupunktur, så er det som siste utvei, ikke at jeg ikke har troen, men redselen mot nåler er stor og det skal godt gjøres å få meg med på noe slikt uten å måtte sløve meg ned med både valium, morfin eller pragain forte.

Hva med deg? Har du brukt akupunktur til behandling av noe eller stiller du deg i samme bås som meg? Har du troen på akupunktur som behandlingsform eller er et besøk til legen din det beste?

Det stemmer og med det mener jeg absolutt i alle kanaler. Dette har ikke vært tilfelle tidligere. Etter å ha kommet over et gammelt leserbrev skrevet av Suppeelsker så kom jeg til å tenke på da jeg mistet nettsiden Gamereactor.net og som ble lagt ned. Jeg var en ivrig bruker og fant mye glede av nettsiden. Sorgen var stor da vi leserne fikk beskjed at nettsiden skulle legges ned. Dette førte til mange mailer frem og tilbake til vår tidligere og avdøde redaktør Jon A. Bjerk hvor jeg lurte på hva som skjedde og hva fremtiden var for Gamereactor.

Han kunne fortelle meg at jeg ikke trengte å være redd, for om ikke lenge skulle en ny løsning komme. Den nye løsningen og redningsmennene var ingen ringere enn brødrene Claus (utdannet ingeniør) og Morten Reichel (utdannet lærer). De kjøpte portalen fra Egmont og startet da opp Gamez.dk og etter hvert Gamereactor.no.

Hadde det ikke vært for disse to brødrene, ville nok ikke Gamereactor vært der hvor vi er i dag med en egen nettsideprintmagasin, Gamereactor TV, iPad/iPhone magasin (søk AppStore), GRPlay.no, mobilutgave, eMagasin, m.m. Men vi skal heller ikke glemme de andre involverte i Gamereactor som gjør en fenomenal jobb og holder skuta flytende – Takk til alle sammen!

Leser du Gamereactor og bruker du noen av de andre tjenestene Gamereactor har å tilby?

Jeg bor på Snåsa og som noen av dere vet så er Snåsa en tospråkelig kommune hvor vi både har bokmål og samisk. Selv kjenner jeg flere samer og en av de som jeg har veldig godt kontakt med er min venn Jon Isak. Han er på lik linje med meg en gamer hvor vi kan sitte å spille Battlefield 3 om kveldene. I tillegg har han blitt litt av en skikkelig TV-stjerne og det på Samisk BarneTV som blir sendt hver dag klokken 16:55 på NRK Super.

I disse juletider sender Mánáid-tv sin egen adventsminiserie og denne omhandler nissene den alltid negative nissen Morri, den lure Snorri, den sympatiske jentenissen Lilli og til slutt den godtroende og humoristiske Molli (spilt av Jon Isak). Gjennom seks episoder skal disse fire nissene hjelpe selveste julenissen og finne ut hva barna ønsker seg til jul. Ikke enkelt dette der og nissene sliter litt. Om de ikke klarer å få samlet nok julegaveønsker, truer julenissen med å stenge ned avdelingen med de fire nissene. Det går jo ikke an og tappert kjemper de fire nissene med å få tak i nok julegaveønsker fra barna.

Denne miniserien har blitt en stor hit på samisk TV og NRK Super. Etter å ha sett noen episoder så skjønner jeg det godt med tanke på hvordan TV-serien er lagt opp. Humor, sang og flott julestemning er det som sørger for at barn som voksne liker serien godt. Selv synes jeg Jon Isak gjør en kjempejobb som Molli og rollen kunne ikke ha passet han bedre. Så til alle barn om du er samisk eller ikke, sjekk ut den samiske julekalenderen som sendes på NRK Super og hvor det nå er to episoder igjen og disse sendes 14. og 21 desember.

Godt jobbet Jon Isak og artig å se deg på TV.

Ønsker du å se en episode hvor Jon Isak spiller Nolli, så kan du gjøre det her -> Mánáid-tv 07.12.11 – samisk julekalender!

Følger du med på noen julekalendere på TV-en? Hvilken julekalender synes du er best og som burde ha blitt sendt til neste år dagene før jul?  

Jeg bøyer meg i støvet over Krea Medie som igjen gir oss et Josefine-spill som er i toppen av hva man kan forvente av barnespill. Ikke bare er spillet nøye gjennomtenkt til den minste detalj, det oser kvalitet og fungerer perfekt om du er liten eller stor.

Hva er det som gjør at Josefine treffer så godt? Krea Medie har spunnet på en folkekjær figur som veldig mange barn liker og kjenner til. Om du er gutt eller jente har den lille gule kaninen Josefine et godt grep om oss. Hun er sjarmerende, søt og veldig flink til å underholde oss. Josefine-spillene har en egen magi som på en måte er vanskelig å beskrive. Hun bare treffer oss så grundig med sine krumspring, om det er å underholde oss i spill på skolen, på ferie, i dinosaur-land, i fornøyelsespark eller hvor det måtte være. Vi er fascinerte over universet Josefine tar oss med til og vi blir værende der til vi har gjennomført spillene.

Dette spillet er en del av en serie spill som er utviklet litt med tanke på undervisning i skolene. I serien finner vi blant annet Josefine – Mystery in London, Josefine; Bokstav-jungelen, Josefine: Reisen til kroppens indre og nå dette spillet; Josefine: Matterallyet. Alle spillene er bygd opp slik at man skal kunne lære noe ut av å ha det moro fremfor PC-en eller Mac-en. Spillene er så pedagogisk riktige som det går an og perfekt for skolene.

Ikke bare kan vi foreldre være trygge på at barna våre koser seg fremfor PC-en, men vi vet også at de lærer noe av å spille Josefine-spill og ingenting er bedre enn det.

Matterallyet er bygd opp som et brettspill hvor fire spillere kan delta. Her kastes terninger som igjen gjør at du forflytter bilene dine. Når en av bilene har beveget seg ut ifra terningens øyne, kommer det en oppgave du må løse. Oppgavene kan stilles etter vanskelighetsgrad til de som er med og for en søskenflokk blir dette veldig moro. Men i og med at spillet også er utviklet til å bli brukt i skolesammenheng, kan like vel en liten klasse kunne ha det gøy med spillet og læreren kan etter endt spill gå inn å se hvordan barna gjorde det på de forskjellige oppgavene. Ut i fra det vet hun eller han hva elevene kan øve mer på.

Selve oppbygningen av spillet er perfekt og kunne ikke ha blitt gjort annerledes og grafikken er like sjarmerende som bestandig. Stemmene er selvsagt på norsk og et enkelt brukergrensesnitt gjør at selv de aller minste barna lett finner frem i menyer m.m.

Hvis du føler at spillingen går litt over stokk og stein, er det ikke noe i veien å selv bestemme hvor lenge dine søte små skal få spille via foreldrekontrollen i spillet. Dette er en fin ting, for når man spiller, går jo som alle vet, tiden veldig fort og plutselig er dagen omme.

Spillet kan spilles gang på gang og man hvis det er for enkelt den første gangen, ja så er det bare å stille opp vanskelighetsgraden litt slik at det blir en større utfordring.

Alt i alt er Josefine: Matterallyet et perfekt spill for hele familien og ikke kun barna. Er du glad i brettspill, ja så vil du finne ut at dette treffer dere perfekt. Jeg er nok en gang imponert over måten Krea Medie har lagd spillet og igjen klart å fange den magien Josefine utstråler – Takk til alle sammen mens vi nå gleder oss til å ta turen inn i kroppens indre i neste spill.

Sønnen min på ti år likte spillet veldig godt og samlet sammen en gjeng venninner og spilte det vel og lenge. Da jeg spurte om hvilken karakter hun ville gi spillet svarte han uten å blunke 9/10, mens min andre sønn på seks år ville ha gitt spillet 8/10 grunnet at han ikke er så stor fan av matte. Han gledet seg heller til kroppens indre som er neste spill vi skal se nærmere på…

Ønsker du å nyte mer tid sammen med Josefine, så er det bare å klikke seg inn HER, så finner du mer moro med denne lille, gule søte kaninen og vennene hennes!

Har du noe forhold til Josefine-spillene eller er det andre spill du som liten likte godt å spille?

Min store drøm som gamer går i oppfyllelse! Jeg har ventet og ventet og atter ventet til noe nytt skulle dukke opp. Så i går kveld skjedde det, den store nyheten ble sluppet og jeg kunne slippe jubelen i taket. Jeg har for å være helt ærlig visst om nyheten en del dager nå og visste i grunnen hva som skulle skje, men ikke hvordan. Nå vet jeg litt i forhold til hva jeg visste da og har til og med fått meg et lite videoklipp og klore meg fast til. Er ikke det hærlig så vet ikke jeg.



Spillet
jeg selvsagt tenker på er Command & Conquer: Genereals 2 som nå altså er under utvikling. Det er slettes ingen ukjent utvikler som kommer på banen og som nå jobber med spillet som kun kommer til PC. Du har garantert (som gamer) hørt om BioWare og det er altså de som nå står bak det kommende Command & Conquer-spillet. Jeg jubler mens jeg kjenner ståpelsen reiser seg i nakken.



I
tillegg til dette får BioWare frie tøyler med DICE sin meget heftige grafikkmotor Frostbite 2, som blant annet er brukt i det kritikkerroste Battlefield 3 og sist men ikke minst det herlige bilspillet Need for Speed: The Run. Begge spill lansert i høst. At Bioware nå får leke med Frostbite 2 grafikkmotoren tror jeg kan bli litt av et skue. BioWare står jo som kjent bak Mass Effect-serien, Dragon Age-serien og nå til sist det kommende Star Wars: The Old Republic som lanseres like før jul til PC. Alle disse spillene har blitt mottatt med jubel av gamere verden rundt og nå kommer altså Command & Conquer: Generals 2 til PC, utviklet av nettopp BioWare. Jeg jubler så høyt at alle i huset hører meg.



Slik
er det å være en skikkelig gamer og tro mot “sin herre” nemlig BioWare og EA. Sistnevnte har gjort et smart valg til utvikler og jeg tror at fortsettelsen til Command & Conquer-serien er i meget trygge hender og sørger for å opprettholde den gode kvaliteten som alltid har vært i denne spillserien. Så nå gleder jeg meg stort til 2013 når Command & Conquer: Generals 2 lanseres for deg og meg. Herlig rett og slett og kunne ikke ha fått en bedre julegave fra spillverdenen.



Takk til EA og takk til BioWare!

Synes du dette var gode nyheter? Hvilken spillserie er du tro mot?

For ca. to år siden skrev jeg en artikkel i Snåsningen om “Voksnes forhold til spill”. Det er i grunnen interessant å høre hva voksne mener om spilling og om de selv har spilt noe. Artikkelen min fikk hele to sider i avisen og nå vil du kunne lese den jeg skrev her i bloggen min. Jeg intervjuet tre “viktige” personer her på Snåsa og jeg skal ærlig innrømme at de imponerte meg med sine svar på mine spørsmål.

Her er artikkelen i sin helhet;

Voksnes forhold til spill!

Spill er noe som opptar stadig flere og flere i dagens samfunn og er i dag en av de største hobbyene i verden. Man skal ikke gå mange år tilbake før spilling var noe en nerd drev med. Hva var egentlig kjennetegnet på en nerd? Jo, han eller hun var som oftest “bosatt” i en mørk kjeller, hadde store tykke briller og var sjelden å se sammen med venner og familie. I dag ler vi litt av disse beskrivelsene, for dette stemmer på langt nær. Spilling i en eller annen form er noe nesten alle gjør. Om du driver med sport, er lege, politi eller noe annet viktig i samfunnet vårt. Jeg vet om både besteforeldre, mammaer, pappaer, barn og ungdom som spiller om det er på mobilen, Pc-en, konsollen eller på håndholdte spillkonsoller. I nesten hvert eneste hjem finner du en spillkonsoll eller en PC som det spilles på. Visste du at spillindustrien faktisk er større enn både film og musikk? Det omsettes for mange milliarder kroner i året. Da skjønner du sikkert også at det ligger utrolig mange penger både for de som produserer spill/utstyr og for de som selger dette. Hva er det som gjør spillindustrien så stor? Først og fremst kommer det av utviklingen av spill og utstyr. Forandringer skjer hele tiden og stadig nye og sterkere spillprodukter sendes ut på markedet. Spillene blir mer og mer realistiske noe som gjør at produsentene må følge etter med kraftigere maskiner.

Hva er så de voksnes syn på spilling? Den eldre generasjonen – det vil si fra 50 år og oppover er generelt negativ til spillingen. Dette kommer nok av at denne generasjonen ikke vokste opp med spill og spillmaskiner og mener at dette er bare tull, nei ut i naturen er det som teller her. Fra alderen 30-50 år finner vi en del som i dag har barn eller barn som har spilt og er litt mer liberale ovenfor spilling. Fra 30 år og nedover finner vi nesten ikke en person som ikke har spilt i en eller annen form og det er denne generasjonen som i årene fremover vil være de som vil sørge for at spillindustrien vokser. Samtidig med denne generasjonen blir spillingen en del av livet både på godt og vondt. For dessverre finnes det noen som ikke klarer å løsrive seg fra spillingen og blir oppslukt i noe som da blir en negativ ting. Jeg er 39 år og har barn. Mine barn har fra de var små blitt introdusert for spilling, men da selvsagt under begrenset omfang. For selv om jeg har tilgang på alt av spill og maskiner, sørger jeg for at de ikke blir sittende på timesvis. Det er viktig at de også omgås venner/familie, er med på aktiviteter og er ute sammen med venner. Spillingen i mine øyne er positiv så lenge den lærer, underholder og begrenses til et omfang som gjør at de kan være med på alt det som kreves for et barn. Når de blir eldre, blir det opp til dem selv å bestemme hva deres barn igjen skal få lov til og ikke.

De som snakker varmt om spillingen nevner mange positive ting. Det sies at man lærer, man får bedre reaksjonsevne, fantasi, koordinasjon og man lærer seg å takle stressede situasjoner bedre enn dem som ikke spiller. De som ikke er så positive til spillingen sier at man fort mister kontrollen over det virkelige livet og sliter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Konsentrasjonsevnen blir satt på prøve og man blir mindre sosial både ovenfor venner og familie. Alle disse tingene som er nevnt her er korrekt og i den sammenheng dro jeg ut på tur for å finne ut hva voksne mener om spilling. Jeg intervjuet tre viktige personligheter her på Snåsa som alle har et forhold til spilling både når det kommer til seg selv og deres familiemedlemmer og faktisk ble jeg imponert over svarene som beviser at de faktisk er positive til spilling, så fremt visse aspekter følges. Her er svarene;

Torstein Bruvold
Alder: 50 år
Arbeid: (Daværende) Rektor ved Snåsa Ungdomsskole

Bernt: Har du noen gang spilt og i så fall hva spilte du?
Torstein: Ja, jeg har spilt en god del og da har jeg spilt kabal, fotballspill, Flysimulator, kampflysimulator.

Bernt: Hva er din mening om spill?
Torstein: Det er ikke bra at ungdommen blir for hekta noe som skjer en gang i blant her på skolen. Begrensninger må til og ungdommen kan bli litt for spillfiksert. Det snakkes mye om spilling både i friminuttene og i klasseromstimene noe som medfører dårlig konsentrasjon til det som skal læres. Det er spesielt guttene som vi opplever dette med. Ellers liker jeg ikke blod og lemlesting.

Bernt: Nevn noen positive ting med å spille:
Torstein: Man får bedre kreativitet, fantasi, strategisk tenkning og problemløsning.

Bernt: Nevn noen negative ting med å spille:
Torstein: Ukonsentrert, hekta, tar med seg spillelementer inn i den virkelige verden. For lett å drepe i spill. Vanskelig med å skille virkelighet fra fiksjon.

Bernt: På hvilken måte tror du spillingen i fremtiden vil bli?
Torstein: Utviklingen blir mer og mer visuell og virkelig. Man vil finne aktiviteter fra den virkelige verden slik som simulatorspill.

Bernt: Spiller noen i familien din?
Torstein: Ja, uten tvil. Arild spilte mest managerspill. Ellers har vi spilt Prince of Persia samt The Sims og geografiske spill, fotballspill og simulatorer.

Bernt: Hvis du skulle ha spilt noe, hvilken sjanger ville du da ha spilt?
Torstein: Uten tvil simulatorspill og sport, noe jeg har gjort tidligere.

Bernt: Har du noen gode råd for de som spiller?
Torstein: Følg med klokken og ikke bli for hekta.

Petter Asle Mona
Alder: 47 år
Arbeid: Gründer og jobber Norsk Navigasjon.

Bernt: Har du noen gang spilt og i så fall hva spilte du?
Petter Asle: Jo da, det har blitt litt Donkey Kong på automat hvor begrensningene kom i “insert coin”, Snake på mobilen – spilte det i tre minutter og for ikke å glemme Fasanjakt som er et artig jaktespill.

Bernt: Hva er din mening om spill?
Petter Asle: Jeg liker spill så fremt man kan lære noe av det samt at jeg liker spill med humor. Ellers missliker jeg spill som inneholder drap, lemlestelse og blod. Disse spillene blir for urealistisk i forhold til livet. Spill gir dårlig moraloppbygning og sørger for å bryte ned det man har lært. Man dreper i spill uten å tenke på konsekvensen i det å drepe noen.

Bernt: Nevn noen positive ting med å spille:
Petter Asle: Spill kan brukes til opplæring, man blir snartenkt, øker reaksjonsevnen og man blir flinkere til å legge strategier.

Bernt: Nevn noen negative ting med å spille:
Petter Asle: Manglende empati, opplært i vold og jeg har sett en smørbrødoppskrift i hvordan utføre voldtekt i spill, noe jeg selvsagt er sterkt i mot, men som beviser hvor kynisk spill kan være.

Bernt: På hvilken måte tror du spillingen i fremtiden vil bli?
Petter Asle: Man blir å spille mer enn i dag, spillene blir råere og mer kyniske. Dårligere spill grunnet at spillutviklere/spilldistributører vil selge mer. Det vil med andre ord si at det er markedet som styrer dette på en negativ måte. Vold og sex selger og det blir utnyttet til det ytterste.

Bernt: Spiller noen i familien din?
Petter Asle: Det spilles også i familien min og det går på bilspill, simulatorer og barnespill. Vi prøver å begrense på best mulig måte.

Bernt: Hvis du skulle ha spilt noe, hvilken sjanger ville du da ha spilt?
Petter Asle: Spill som er utfordrende, inneholder læring. Ta for eksempel et fjellklatringsspill med god grafikk og god simulatorstatus. Du lærer deg å klatre og med bakgrunn av dette kunne ha lært andre i det samme. Spillet gir deg lærdom i å ta de rette stegene, sette fast pluggene på rett måte og plassering m.m. Jeg kunne også ha tenkt meg spill med en kombinasjon med e-learning. Ta for eksempel GPSlearning som også er et spill som lærer deg det du trenger å vite om GPS.

Bernt: Har du noen gode råd for de som spiller?
Petter Asle: Begrens spillingen og sørg for å lære noe mens du spiller. Hold deg unna voldelige og brutale spill.

Vigdis Hjulstad Belbo
Alder: 53 år
Arbeid: Ordfører i Snåsa

Bernt: Har du noen gang spilt og i så fall hva spilte du?
Vigdis: Har spilt kabal og det er det eneste.

Bernt: Hva er din mening om spill?
Vigdis: Vanskelig å si i og med at jeg ikke har spilt så mye og at det finnes så mange forskjellige spill.

Bernt: Nevn noen positive ting med å spille:
Vigdis: Lærerikt og man lærer å samarbeide.

Bernt: Nevn noen negative ting med å spille:
Vigdis: Jeg er veldig skeptisk og liker ikke spill med vold samt hvor spillene simulerer holdninger til det å drepe noen. Spill kan ta overhånd fremfor andre positive aktiviteter. Spilling er for stillesittende og gir for lite frisk luft. For noen kanskje også lite søvn.

Bernt: På hvilken måte tror du spillingen i fremtiden vil bli?
Vigdis: Det kommer til å bli mye mer spilling mot hverandre over internett.

Bernt: Spiller noen i familien din?
Vigdis: Ja, barna spiller litt, men vet ikke hva som spilles…

Bernt: Hvis du skulle ha spilt noe, hvilken sjanger ville du da ha spilt?
Vigdis: Spille sammen med noen over internett og da selvsagt ikke i voldelige spill. Liker også spill som er bygd opp som en kriminalroman.

Bernt: Har du noen gode råd for de som spiller?
Vigdis: Ikke ta med spillet inn i det virkelige livet for spill er spill.

Som dere kan se, er svarene veldig like og alle tre er veldig i mot spill med vold og drap. Det er nok ikke bare de som har disse formeningene om spill og mesteparten av de voksne deler dette synet. For vår generasjon er vi nok mer liberale til vold i spill og godtar det til en viss grad. Selvsagt er det viktig å skille hva som er fiksjon og virkelighet og la spill være spill som Vigdis sa det. Selv om spillene inne mellom får negativ omtale på grunn av en eller annen har “klikket” og skutt ned noen uskyldige personer, så er det ikke ofte det skjer og hvis man teller dem som spiller i forhold til de lovbruddene som skjer på grunn av spillingen, blir det bare en liten promille. Det er nok like enkelt å bli påvirket av film som spill. Man skal ikke gå lengre enn til de forskjellige nyhetskanalene som sender vold i beste sendetid. Dette er bevis nok på at vold finnes overalt uten at man tenker så mye over det. Heldigvis legges det ikke kun vekt på vold og sex i spill, men det finnes veldig mange spill som oppfordrer til læring, samhold og som gir veldig god underholdning. Hvilke spill dette er, vil jeg komme tilbake til i en senere anledning.

Hva med deg, spiller du og hva synes du om at voksne selv spiller? Kjenne du noen voksne som spiller og hva liker de best å spille de du kjenner?

For en god del år siden ble jeg operert for menisk og etter en del år med fotball. Legen min sa at jeg måtte slutte med fotball dersom jeg skulle beholde knærne inntakt. I stedet anbefalte han meg å spille badminton, så sagt så gjort. Men før jeg kom så langt til å spille badminton ble jeg lagt under kniven for å fjerne menisken.

Under operasjonen var det meningen at jeg skulle sove, i hvert fall sa legene det. Men det verste av alt var at jeg lå våken nesten gjennom hele operasjonen og legene skjønte ingenting hvorfor jeg ikke sovnet, for medisinen skulle sørge for det. Men nei da, jeg lå lys våken og fulgte med på alt som skjedde via en skjerm som var like over meg. Der lå jeg og så at legene rotet inne i kneet mitt og jeg skal ærlig innrømme at det så ganske stilig ut. Fikk jo faktisk sett hvordan kneet så ut på innsiden og det er jo ikke hver dag man gjør.

Har dere opplevd noe lignende hvor dere har vært i en operasjon, men du har ikke såvet deg igjennom den og har kunnet se hva legene gjorde med deg? Er det bare meg eller er det flere som synes slikt er ganske stilig?