Team up Europe – Let’s beat USA!

DICE og Electronic Arts kjører den 1. november i gang en storstilt kamp hvor Europa møter USA i Battlefield 4. Da skal 32 av de beste spillerne fra Europa og USA møtes på slagmarken. Selv synes jeg dette høres spennende ut, men dessverre for meg som spiller på PC, så får jeg ikke til å være med. For denne kampen gjelder kun for Xbox 360 og Battlefield 4 SKAL spilles på PC.

Gleder utrolig mye til Battlefield 4 og ser frem til å spille sammen med klanen min Trønderbataljonen. Noe av det beste som finnes er og samles en gjeng for så å spille. Ikke noe er bedre enn det. Sosial spilling er det i alle fall.

Her er et filmklipp som presenterer den store kampen mellom USA og Europa. Skal du bli med?
 

Har spill en ødeleggende effekt på oss mennesker?

Jeg har spilt spill i en mannsalder og kommer nok garantert til å gjøre så lenge jeg lever. Jeg har opp i gjennom årene opplevd at spill har fått skylden i forskjellige hendelser hvor “en gal person har gått amok med skytevåpen og skutt drept mange mennesker” og hvor spillene da har fått skylden for det. Årsak, den gale personen har spilt voldelige spill og hvor media har fokusert på kun spillene og deres innvirkning på personen. Selvsagt, om man er i rett psykotisk tilstand, så kan sikkert spill påvirke i negativ retning, men så er det ikke kun spillene som skal ha skylden. Da er det andre ting i livet til den skyldige som har bidratt og ikke selve spillene. 

Dessverre blir også noen avhengige av spilling og bruker flere timer i døgnet på spill enn på andre gjøremål. Her har selvsagt spill da en negativ og ødeleggende effekt for oss. Det viktige er å knipe fatt i problemet før det blir for stort. Viktig å ikke stenge seg inne i en boble hvor ingen når tak i deg. Snakk med andre som spiller, møt de du spiller sammen med i real life, skaff deg relasjoner slik at du finner frem til en oppskrift som fungerer for deg. Selv får jeg spørsmål fra foreldre som er bekymret for sine barn som spiller mye og hvor de håper på råd for hvordan få den unge til å spille mindre. 

Det finnes flere løsninger. Noen litt krassere enn andre, men det jeg anbefaler er å holde en åpen dialog (ikke diktatorisk) og prøv å få til løsninger som fungerer for begge parter. Her kan det være at du som mamma eller pappa tar med deg den unge på forskjellige aktiviteter bort fra skjermen. Møt venner, gå på kino eller gjør ting sammen som får tankene på alt annet enn spill. Når det kommer til barn, så anbefaler jeg foreldrene å få til et åpent forhold slik at de sammen kan danne “sunne” forhold til spillingen slik at den ikke tar overhånd. Jo tidligere man får til et åpent forhold til spill, jo bedre og lengre varighet vil du ha til dette. For det er fort gjort å bli hekta og da er veien kort til å bli avhengig. 

Jeg mener bestemt det er mer positivt med spilling enn negativt og det er veldig viktig for alle parter i en familie og holde spillingen åpen som mulig. Foreldrenes delaktighet er her veldig viktig. Gjerne spill sammen med barna og de unge og bli en del av “livet” til de som vokser opp med spill som den største hobbyen, for i mine øyne er spillingen en viktig del av oppveksten til barn og unge i dag. 

mine foredrag Spill er sunt, snakker jeg ut om de positive og negative sidene med spilling og gir råd til foreldre, lærere, helsevesen og politi i hvordan få til et sunt forhold til spillingen. Så hører du om foredraget mitt i nærheten av der du bor, så ta turen og få en liten leksjon i hva som skjer i spillverdenen i dag. 

Påvirker spillene oss for lett? Er sensuren i Norge for dårlig i forhold til de spillene som slippes ut på gata? Bør helsenorge følge bedre med i timen når det kommer til spillenes påvirkning?

Triggerfinger

Når man jobber jeg er litt avhengig av å høre på musikk. Faktisk jobber jeg bedre med musikk enn uten. Om kveldene når jeg skriver på boken min, så må jeg også høre på musikk og da går det mye i Donkeyboy sin nye singel “Triggerfinger”

Hva synes du om denne låten? Hører du på musikk når du jobber? 
 

Jeg er avhengig av å spille. Er du?

Ja, jeg er faktisk spillavhengig. Det vil si, om det går dager der jeg ikke får spilt, får jeg abstinenser og kjenner det kribler i mine hender om jeg ikke får spilt. For meg betyr spilling veldig mye. Selvsagt setter jeg ikke liv og helse, familie og fritid bokstavelig talt på spille, bare for å få meg en liten runde med Battlefield 4, Splinter Cell: Black List eller SimCity, men skulle det gå en stund og jeg ikke får spilt, ja så kjenner jeg meg merkelig. Helt siden jeg fikk min første Commodore 64 for mange herrens år siden har jeg vært avhengig av å spille. Det går nærmest ikke en dag uten at jeg føler trangen til PCen eller konsollene mine og hvor jeg MÅ spille.

Selvsagt finnes det forskjellige grader av å være avhengig. Jeg er kanskje ikke den som kan kalles for å være superavhengig, for det finnes de som er langt mer avhengig enn meg og kan sitte på timesvis å spille spill. Disse er langt mer ute å kjører enn jeg. For mitt vedkommende gjelder det å balansere avhengigheten med alt det andre som skjer i rundt meg. For med fire søte barn og en herlig dame, så kommer spillingen i andre rekke, selv om jeg er avhengig. Dagen min er for å si det slik rimelig travel og med barn som går på skole/barnehage og en dame som jobber i ambulansetjenesten, så gjelder det å balansere tiden slik at man får tid til å spille litt. Spilling for meg er nærmest som sjokolade for andre. Bare man får et lite tygg, så går det bra og man er forsynt. Slik er det for meg når det kommer til spilling også. Får jeg en time eller to, så holder det for en stund. 

Når jeg spiller, skjer det som oftest i kontakt med andre spillere. Da sitter jeg på TeamSpeak (som er et program ala Skype) hvor man kan snakke med hverandre. Dette gjør at spillingen også blir mer sosial enn om jeg sitter uten å kommunisere med andre. Opplever støtt og stadig mye moro der. Med å spille sammen med en klan, gjør også at man blir mer bundet til spillingen og føler man må logge seg på TeamSpeak. Man vet jo ikke hvem som er pålogget og hvem man blir å spille sammen med. 

Som dere vet, så er jeg også en foredragsholder. Det vil si, jeg drar Norge rundt for å snakke om at “Spill er sunt”, noe jeg selvsagt står 110% for. I mine foredrag sier jeg også at jeg er avhengig av å spille, men at jeg kontrollerer avhengigheten med omgivelsene mine aka familien. Dessverre er det ikke alle som får til dette og via de siste bloggene jeg har skrevet, så har det blitt diskutert litt i rundt det å bruke time etter time på spilling og at det er mer “farlig” enn å spille voldelige spill for de spillene ikke er beregnet for. Selvsagt er jeg enig i at det er viktig å finne en fornuftig begrensning på spillingen slik at den ikke tar overhånd. For kommer man seg først inn i smørja og man blir spillavhengig, så skal det så innmari mye til for å komme seg ut av. 

I mine foredrag snakker jeg om å finne den rette balansen i familien når det kommer til tidsbruk for spillingen. Om det gjelder en eller flere i familien, så gjelder det å finne en balanse som gjør at familien fungerer godt sammen. Får også veldig mange spørsmål på hvor lenge man skal gi lov til spilling og det jeg sier da er at det må være opp til hver enkelt familie og tilpasse dette. I mitt foredrag anbefaler jeg fra 30 minutter og opp til rundt fire timer selvsagt etter hvilke planer familien har til enhver tid. Innunder denne tiden kommer også skjermtid, det vil si tiden barnet bruker bak en skjerm (nettbrett, mobil m.m.).

Jeg har aldri vært en person som elsker å være diktator. Selvsagt, må man som pappa eller mamma håndheve regler for de som bor innenfor husets fire vegger, men når det kommer til spilling, mener jeg det er viktig i tidlig alder å få til et godt forhold til barna. Vis interesse for spillingen, ta del i spillingen og vips så får du et godt forhold til barna og fremtidens spilling. Alltid vær åpen, legg regler som går å følges og ikke true med å gjøre ditt eller datt. Da kjører du deg fast som pappa eller mamma  og det blir enda vanskeligere å holde kustus på dine barn. Barna er ikke alltid små og etter hvert vokser de opp og kommer i opprørstiden. Har du da fra starten et godt forhold til spillingen, kan du være sikker på at dette vil vedvare. Da er også sjansen mye mindre for at dine barn da blir spillavhengige og havnet ut i uføre slik at det går utover skolegang og jobb.

Min spilletid varierer litt fra dag til dag, men har nok en gjennomsnitt som tilsvarer rundt 1.5 timer pr. dag. For å spille er noe jeg bare må og er bra sikker på at jeg tar med med spillingen ned i grava når den tid kommer. Barna mine prøver jeg også å passe på slik at det ikke blir for mye spilling og innenfor de grenser jeg selv preiker om på foredragene mine. Selvsagt, nå når det har vært så ufyselig vær som i høstferien, har det glidd litt ut, både med at jeg og dama mi jobber. Da har tiden fort gått til 5 timer i løpet av et døgn, men så synes jeg det er bedre at de spiller spill og bruker hjernen på det enn å sitte passivt å se på TV.

Hvordan er det med deg? Er det slik at du bare MÅ spille eller klarer du deg lengre tid uten spilling? Hvor lenge blir du sittende og spille og hvor lenge mener du det er best med spilling?

Foreldre bør bli flinkere til å spille sammen med barna!



Det
er garantert ting og tang jeg som pappa sikkert burde ha blitt flinkere til å gjort sammen med barna. Slik vil det alltid være uansett hvilken familie man kommer til, men det er en ting som jeg stadig overrasker meg over og det er hvor liten tid foreldre bruker sammen med barna sine når det kommer til spilling. Å være delaktig i det barna gjør på fritiden og skolen er noe man selvsagt ivrer etter å gjøre. Er det sportslige aktiviteter, så er man med og ser på, er det opplegg på skolen som barna har jobbet med, så er man å ser på. Vi foreldre prøver så godt det lar seg gjøre og tilpasse det slik at vi får blitt med på dette. 

Men det er en ting som jeg føler stadig blir mer og mer viktig, spesielt når det kommer til de yngste barna. Det er spillingen. For i dag er det snart ikke et eneste barn som ikke spiller spill, om det er på iPad, mobil, PC eller konsoll. Det spilles over en lav sko her i Norge. Noen spiller mer enn andre og noen får spille hva de måtte ønske av spill -> Hvorfor passer ikke Grand Theft Auto V som barnespill? For meg er det viktig å passe på litt og selv om jeg selv har jobbet i spillbransjen i mannsalder, så er jeg påpasselig med hva barna mine spiller. 

Jeg kjenner flere foreldre som faktisk er “redde” for spillmaskinene og sier de ikke skjønner seg på dette, mens jeg kjenner foreldre som ikke har interessen av å spille spill. Selvsagt så skjønner jeg godt disse her foreldrene at de kanskje ikke da har den rette spiriten til å spille sammen med barna, men det finnes ting i verden vi ikke liker, som likevel er smart å gjennomføre. Man kan gjerne finne frem et brettspill, men når det kommer til dataspill, så trekker mange foreldre seg og ikke “orker”, “vil” eller ikke “skjønner” seg på spillingen. 

Dette er veldig dumt. Mine erfaringer på dette feltet er unike og jeg vet ikke hvor mye moro familien har hatt sammen med spakene i mellom hendene. Det har vært utrolig mye latter og glede. Spesielt når barna har klart å vinne over oss voksne (noe de gjør til stadighet). Underholdningverdien om det spilles på Playstation 3, Xbox 360, Wii eller Wii U er stor og selv har jeg ledd til tårene har trillet. Barna på sin side synes det er råmoro at vi voksne blir med og spiller, selv om de knuser oss. Gleden min er å se at barna mine koser seg og har det moro. Da er jeg fornøyd. I tillegg finnes det mange gode spill hvor hele familien kan delta og da er det i grunne ikke noe undskyldning om ikke å være med. Om ikke du skjønner det som skal gjøres, så la barna forklare deg det og sette det opp, så prøver du med godt mot. Du kommer garantert til å oppleve en helt ny glede for hele familien og som er gull verdt. Selv om jeg er en aktiv spiller, er det ikke sagt at jeg er knakende god i alle spill. Barna er veldig flinke når det kommer til elektroniske dippe dutter, noe jeg mener er veldig viktig. Dette kommer av at jeg har latt barna mine få fritt spillerom, bokstavelig talt når det kommer til dataspill som underholdning. 

Selvsagt, mine barn er ikke dataslaver og er aktive som få. Har flere ganger drømt om å kunne sette på GPS-er når de har vært utenom husets fire vegger. Inn i mellom føles det ut som om de er inne for å stemple for så ute igjen. Dette er selvsagt vel og bra og gjør at barna utfolder seg til å bli allsidige noe som positivt. På mine foredrag “Spill er sunt”, kommer jeg med råd, presenterer spill og konsoller som skal hjelpe familien til å oppleve den gleden jeg har med mine barn når det kommer til spilling. For meg er spillingen en skikkelig kvalitetstid på lik linje som det å være med på fotballkamper, treninger, eller andre aktiviteter barna er med på. 

Foreldre bør bli flinkere til å delta i spillingen sammen med sine barn!

I dag (8. oktober) kom IN-avisa ut for befolkningen i Indre Namdal. I den avisen var det en stor artikkel om meg og som viser at jeg gjerne spiller sammen med barna. I tillegg til at jeg holder foredrag om “Spill er sunt”. Her er et par bilder nedenfor som beviser det. 

Spiller du sammen med barna dine? Hvorfor gjør du det eller hvorfor gjør du det ikke? Hva hindrer deg om du ikke gjør det? 

Hvorfor passer ikke Grand Theft Auto V som barnespill?



Jeg
 er en familiefar med fire barn og alle er godt interesserte i spill. Selvsagt er det forskjell på hva de forskjellige barna liker av spill og jeg som pappa prøver med beste evne å la de få spille det de ønsker. Er det en ting jeg virkelig passer på så er det unngå at barna mine får spille voldelige spill. Dette føler jeg som et kall, selv om jeg som barn faktisk spilte voldelige spill som liten. Jeg har (som jeg vet) ikke tatt skade av det, men om livet mitt hadde artet seg annerledes, så hadde det ikke vært noen garanti. Det jeg forsøker å si, er at om man under spesielle omstendigheter kan bli påvirket og om man fra før av har en psykologisk tilstand som tilsier at man er på kanten av å tilte, er spill som f,eks. Grand Theft Auto V ikke helt heldig.

Selv om mine barn slettes ikke er på kanten til å tilte, så prøver jeg med beste evne å holde de unna voldelige spill til de er gamle nok til å bestemme selv eller hvor jeg føler de kanskje takler spillene. Jeg har fått en god del spørsmål i det siste fra foreldre som har lurt på hvor “farlig” Grand Theft Auto V (GTA V) egentlig er og da er det snakk om barn ikke eldre enn 10-12 år. For barna har skyldt på at vennene sine har spillet og at det er et bilspill hvor man kan kjøre biler, boter, firhjulinger, fly, helikoptere med mer. Selvsagt er det mye kjøring i spillet, som i utgangspunktet faktisk er “ufarlig” og ikke noe problem selv for små barn å spille. Der stopper så det barnevennelige med spillet. For under dette ligger massiv vold, tortur, masse blod og voldelige episoder som jeg helst ikke vil at barn skal få oppleve.

Aldersgrensen for GTA V er satt til 18 år og det er en grunn for det. Faktisk er det flere land som faktisk har bannet Grand Theft Auto-spillene nettopp på bakgrunn av all volden som finnes. Det å banne et spill, vil si at spillet er forbudt for salg i det landet det er bannet i. Hvorfor banne et spill? Årsaken er igjen volden som finnes. Jeg kjenner også flere foreldre som faktisk har kjøpt GTA V til sine barn og unge (10-14 år). Om det er på grunn av at de ikke bryr seg eller ikke vet hva spillet innholder, vet jeg ikke, men jeg synes det bør være enkelt for foreldrene i dagens teknologiske verden å skaffe seg opplysninger om spillene før spillene kjøpes inn enten via å høre med andre foreldre eller søke opp spillene på youtube for å skaffe seg en innsikt i hva spillene går ut på.

Det har flere ganger vært diskusjoner i media i hvor vidt spillene påvirker oss og dessverre finnes det liten forskning på dette området. Det som er sikkert er at vi mennesker på en eller annen måte blir påvirket, men på hvilken måte? Barn og unge klarer ikke helt å skille på det som er fantasi og virkelighet i tidlig alder, nettopp derfor er det viktig at vi prøver å unngå at denne aldersgruppen får tilgang til så mye voldelige spill som mulig og heller fokusere på spill som egner seg i stedet.

Mine barn er som sagt veldig interesserte i spill. Jeg prøver med beste evne å ha et veldig åpent forhold til barna. Gjennom dette spiller vi en god del sammen og jeg peiler de inn på spill jeg mener er sunne og gode i forhold til deres alder. I tillegg er konsollene i rom vi alle er og lite kan skjules. Min sønn har flere ganger vært til sine venner og da har jeg fått hørt om at de har spilt spill som Call of Duty, Grand Theft Auto. Min sønn har holdt litt avstand og ikke vært interessert. Om det er tull eller ikke, er vanskelig å si, men at han forteller meg om dette beviser at vi har et åpent forhold til spill, noe jeg mener er veldig viktig. Innled et åpent forhold til barna i tidlig alder og vær delaktig i spillingen. Denne åpenheten vil da høyst sannsynligvis vare lenge og dere som voksne har en bedre kontroll på hva som spilles.

En annen ting jeg har stilt meg spørsmålet til, er om foreldre rett og slett er for likegyldige i forhold til hva barna spiller. Tror foreldrene at det fortsatt er snakk om spill med tegneseriegrafikk ala Donald Duck? Dette har jeg virkelig lurt på. For i dag blir spillene mer og mer realistiske og hvor grafikken blir mer og mer fotografisk. Spillene i dag er slettes ikke bare “tegnespill”. Nei, der utfører man selv det som som skjer i spillene. Da blir jeg fort betenkelig over hvilken planet foreldrene lever i hvor de tillater sine barn spille 18 års spill og hvor barna er i alderen 8-14 år. Derfor føler jeg det nærmest som et kall å dra landet rundt og holde foredraget mitt Spill er sunt. Det er tydligvis veldig viktig å formidle spillenes virkelige og realistiske ansikt.

Gjennom mine foredrag Spill er sunt, kommer jeg med råd til foreldre, snakker litt om de postive og negative rundt spillingen. Det er mange foreldre som ikke har peiling på spill og via foredraget mitt så gir jeg de en bedre oversikt i det som finnes og fallgropene man bør være oppmerksomme på. Spill er jo tross alt noe som opptar alle i dag og da er det viktig for spesielt foreldre å holde seg oppdatert.

Kommer du på foredraget mitt Spill er sunt, så skal jeg rettlede deg godt i spillverden og fortelle deg alt om hva du bør passe på når barna dine blir gamere.

Hvilket forhold har du til spill? Spiller du selv. Hvor gammel var du da du begynte å spille? Hvilke spill spilte du da? Er foreldrene dine strenge når det kommer til spilling?

Six Degrees of Separation

Jeg har flere favoritter og som for meg betyr mye. Om det er fotballag, spill eller musikk. Når det kommer til sistnevnte er det en gruppe som defintivt ligger blant mine favoritter og det er gruppen The Script. De har flere låter som jeg liker svært godt og to av de beste låtene i mine ører er “Hall of Fame” pluss “Six Degrees of Separation”. Ufattelig nydelige låter og som jeg hører på støtt og stadig. Disse låtene spilles titt og ofte her på kontoret. 

Hva synes du om The Script?  

Ny istid på gang!

De sier så disse ekspertene. Vi er nemlig på tur inn i en ny istid enten vi vil det eller ikke. Kun en ting som mangler og det er jordhellingen opp i mot avstanden fra Sola. Når denne er helt riktig, så blir det istid. Heldigvis kan man ikke slik som meteorologene melder været, bare si at i morgen blir det istid. Noen andre som kommer til slite ekstra er Solan, Ludvig og Reodor Felgen. Reodor har bygd en snøkanon og denne skal lage fin julesnø til Flåklypa. Dessverre er det noen som har andre skumle planer og som setter snøkanonen på innstillingen istid. Dette sørger for at det virkelig blir masser av snå i den lille fjellbygda og nærmest istid-tilstander. 

Klarer gjengen å få orden på været? Ny Flåklypa-film kommer på kino i begynnelsen av november og den filmen gleder jeg meg til. Har alltid likt Flåklypa om det er film eller spill. 

Gleder du deg til filmen Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa?