At barn ikke er helt stødig på tid fikk jeg og madammen oppleve for et par dager siden. På en liten kjøretur kom vi i snakk om hvordan vi hadde det som barn og hvor “strengt” det til tider kunne være i forhold til hvordan barna opplever oppveksten i dag. Til slutt kom vi inn på temaet om å bli kjørt til venner og da sa jeg og madammen at vi måtte sykle eller gå om vi skulle på besøk selv om vennene kunne bo opp til 8-9 km unna. Selv når jeg skulle spille fotballkamper eller på fotballtrening, så måtte jeg sykle eller gå. Årsaken til at vi ikke ble kjørt, var jo på grunn av at foreldrene våre hadde hest og kjerre og at vi ville komme for seint om vi ble fraktet med det.
Endskapen er at barna våre selvsagt nå skal få sykle om de skal til venner og bekjente (med maks 5 km avstand), men om treningen er 8 km unna, så skal vi kjøre dem – noe annet er utenkelig nå.
Tenk at barna tror at vi er så gamle at da vi vokste opp, så kjørte vi med hest og kjerre. Dette beviser at barn ikke vet så mye om tid.
Tror du barn som vokser opp i dag er mer bortskjemte enn hva barna var før? Har du hørt historier fra dine foreldre over hvordan de hadde det under sin oppvekst?
Jeg merker at jeg er veldig bortskjemt når det gjelder kjøring. Jeg bor sikker 2-3 km borte Ine-Louise og det er ikke ofte jeg sykler til henne. Jeg syklet hver dag til skolen før, men etter som jeg har blitt eldre har det blitt til at jeg ikke har gjort det pga. “sminken min renner, eller håret mitt blir ødelagt” det er nok typisk ungdommer nå! Så vi er nok veldig bortskjemte vi som lever nå. Pappa pleier å fortelle om når han var liten at han sykler flere km for å komme til kompissene sine og at han aldri ble kjørt noen plass, hvis han ville en plass fikk han gå eller sykle selv.