Det er mange som ikke tror på Gud og hans skaperverk. I følge en undersøkelse som er gjort blant konfirmanter i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits, Tyskland og Østerrike, sier en av tre konfirmanter at de tror det var Gud som skapte verden.
Er det slik å forstå at man heller tror på naturalismen og ikke kristendommen. Med andre ord, så velger over halvparten av konfirmantene å konfirmere seg med ikke å tro på Gud.
Konfirmantene ble også spurt en del andre spørsmål og slik ble prosentene fordelt;
38 % tror Jesus har stått opp fra de døde.
37 % tror Gud skapte verden.
17 % føler de får hjelp når de ber.
23 % mener troen på Gud hjelper dem i vanskelige situasjoner.
8 % snakker ofte om Gud med andre mennesker.
Hvordan ville du ha svart om du hadde fått spørsmål om dette?
Forsker Ida Marie Høeg ved KIFO – Stiftelsen kirkeforskning til Nordlys sier at dette er veldig urovekkende og at dette er en kamp mellom religion og naturvitenskap. Kan man dra inn skolen som en av syndebukkene for at det er slik? For på skolen lærer vi i naturfag at jorden ble skapt av “The Big Bang”, mens i kristendommen er det Gud som er skaperen. Kan vi oppfatte med dette at skolen har en dobbelmoral eller er det slik det må være?
Ida Marie Høeg sier også at kirken har litt av en utfordring med å få tankene til ungdommen mer over på den kristne troen.
Flere undersøkelser viser at ungdommen rett og slett ikke tror på det som står i bibelen. Hva med deg? Vil kirken noen gang klare å formidle budskapet slik at flere blir troende på Guds skaperverk eller er løpet kjørt?
Da konfirmantene ble spurt om hvorfor de konfirmerte seg, kom det frem at de tre viktigste faktorene var” fin markering med familie og venner”, Fellesskap sammen med andre konfirmanter og til slutt (ikke noe overraskende) “penger og gaver”. Når du nå skal konfirmeres eller ble konfirmert, tenkte du også slik eller var/er det andre grunner som kommer frem?
En annen ting som går litt utenom dette . Tror du på skjebnen? Jeg for min del tror at vi er en brikke i et puslespill hvor skjebnen er forutbestemt på oss. Skal jeg dø i en bilulykke, ja så er det skjebnen som har bestemt det? Derfor er jeg ikke redd for dette. Vinner jeg lotto, så er det også skjebnen som har bestemt dette. Hva er din mening om skjebnen?
Det var et flott innlegg!
Dette er noe jeg også tenker titt til ofte på, og desverre så er det mange ungdommer og konfirmanter som velger å ikke tro, eller høre på hva som står i bibelen. Det er nesten så jeg tror konfirmantene er litt unge, at mange også synes det kan være vanskelig å være “kristen”? Jeg vet ikke?
Året jeg skulle være konfirmant for 9 år siden, gikk jeg på kristelig konfirmasjons undervisning, men jeg var litt av den “umulige” som ikke orket teori og nektet å gå etter skole tid for å lære om “noe så teit som kristendom” som jeg den gang mente. (huff)
Jeg fikk etterhvert lov å gå av undervisningen, og valgte å gå videre på borglig! Men, desverre så var de kommet allerede så langt og det var ikke mulig for meg å bli med.
Jeg er da den dag i dag ikke konfirmert, men. Jeg har funnet meg selv og angrer veldig på min oppførsel og raske valg som jeg gjorde.
Jeg er kristen og jeg tror på Gud. Det er nok ikke noe jeg snakker med så mange om, men hvis noen spør, eller temaet kommer opp så, Ja, da er jeg kristen og jeg er heller ikke sjenert for å si at jeg ber i vanskelige situasjoner og kan også be og takke for en flott dag!
I mange vanskelige situasjoner har det hjulpet meg, og det er jeg evig takknemlig for.
Men, om jeg tror på skjebnen er jeg litt usikker på, men er litt av den typen at. “Skjer det, så skjer det” Eller kan fort si i samtaler at det er “meant to be” 🙂
Ha en fin kveld!