Lips – noe for deg?

Da madammen fikk lese om Lips, ble hun helt vill i fletta og sa at dette måtte vi ha. Noen dager etter var spillet med mikrofoner i hus og vi kunne starte med høye oktaver og lav bass mens naboer stenger igjen vinduer og låser dører. Nå skal det synges, for med mange år på baken med Singstar, er det godt å kunne prøve noe nytt innenfor denne sjangeren av musikkspill.

Det første som møter oss da vi åpner pakken er to fete trådløse mikrofoner og med disse slipper vi de lange ledningene og det virvaret som oppstår når man finner frem og pakker bort mikrofonene til Singstar (PS2). Borte er svakheten i bunnen av mikrofonene hvor man lett kunne få brudd på ledningen og måtte kjøpe nye. Nå kan man holde mikrofonene slik man ønsker og med det gir en frihetsfølelse synes jeg.

Det andre som overrasker er musikkutvalget i selve spillet. For her finner du musikk fra Nirvana, AC/DC til Dido og Aha med Take on me (som er min favoritt). Å synge rent er ikke noe jeg er ekspert på, men å nå tonene delvis klarer jeg og det gjelder å plukke ut låter som er litt dype og ikke går opp i sky med englestemme. For låter i høye toner sørger for at stemmen min brekker som i verste stemmeskifte og det høres slettes ikke bra ut, mens madammen seirer med den ene gullnoten etter den andre.

Det er flere ting jeg liker med Lips og noen ting jeg ikke liker. For å ta det positive først, så har jeg nevnt de trådløse mikrofonene (som også blinker i takt med musikken i forskjellige farger) og musikkutvalget. Selve musikkdelen er er også veldig godt lagd og om du ikke har noe stemme igjen, kan du slå rytmen og poengene strømmer likevel inn (passet bra for meg som ikke har noen stor sangstemme). En annen ting som jeg likte veldig godt og som kom som et friskt pust, det var selve bonusen man kunne skaffe seg etter å ha gaulet en stund. For nedenfor “notene” kan du se en søyle og denne fylles etter hvert som du synger. Når denne søylen er fyllt opp, kommer det opp et merke som viser deg hvordan du skal bevege mikrofonen. Klarer du å gjøre denne bevegelsen rett, ja så får du en haug med bonuspoeng. Dette gir meg enda mer konkurranseinnstinkt for med bonusene har jeg en mulighet for å slå madammen, noe jeg også klarer på enkelte låter.

Det finnes også noen moduser som kan spilles og dette gjør at spillet for meg blir veldig variert og bra, selv om man foretrekker enkelte moduser fremfor andre, så er det godt å kunne velge.

Som du kanskje har fått med deg har spillene til Xbox 360 poeng du kan samle og intet spill er uten disse avhengighetspoengene. Også Lips har poeng å samle på og når du når nye høyder i syngingen din, kommer poengene vassende i strie strømmer. Så nå er sporten å la madammen synge de vanskeligste låtene og jeg kan godte meg med at flere poeng kommer inn på min bruker.

Dessverre finnes det også noe negativt med Lips. For det første synes jeg spillet er litt tregt og noen ganger tar det lang tid å få opp menyene. For det andre fører tregheten til at covrene på låtene ikke alltid dukker opp og man må vente før man kan velge til disse er oppe. Faktisk tok det over et halvt minutt fra vi kom ut i låtvalg-menyen til vi kunne velge en ny låt på grunn av dette. Hva som er årsaken vet jeg ikke, men dessverre litt irriterende.

Jeg og madammen er veldig fornøyd med Lips og har spilt det mange ganger. For vi konkurrerer mye og de låtene jeg kan, prøver hun med nebb og klør å slå meg og de låtene hun kan, prøver jeg å knuse henne. Så vi har kommet inn i en sirkel som gjør at vi bare MÅ spille det.

Nå gir jeg meg med skrivingen og skuler bort på madammen som sitter klar med Lips, nå skal det konkurreres og hun skal prøve å slå meg ut med Aha’s Take on Me som jeg ruuler med…

Hva med deg, har du prøvd musikkspill og hvilke musikkspill liker du best?