…i alle fall kjentes det slik ut da jeg tok meg en løpetur for et par uker siden sammen med datteren min. Jeg har bestemt meg for å trene litt ekstra og hvor vi har skal løpe litt for å komme oss i bedre form. Spesielt jeg som har forholdsvis stillesittende jobb, er viktig å komme seg litt i bevegelse. Fotballtreninger er også en del av denne “aktivitetsplanen” min og føler at formen bare blir bedre og bedre, selv om jeg fortsatt har et stykke igjen. Målet er i alle fall å kunne løpet jevnt og trutt på fotballtreningene uten å måtte ta noen “snikpauser”.
I den løpeturen jeg og datteren min hadde, kjørte vi en skikkelig spurt opp en bakke som avslutning og hvor jeg tok meg helt ut. Datteren min fikk fem sekunders forsprang og bakken er ikke superlang, så da hadde jeg ikke annet å gjøre enn spurte alt jeg maktet for å komme før henne (noe jeg klarte). Jeg spurtet til jeg nærmest så mannen med ljåen. Så da jeg kom innom hus, lurte dama mi på hvordan pulsen var. Heldigvis var den ikke så ille da og det var fortsatt liv i meg, men bare så vidt…
