Frustrert og hekta!

Jeg river av meg håret, klapper meg selv til pannen og roper høyt til meg selv – “hvordan er det mulig?”. Du snakker om å bli frustrert og hekta på en og samme gang!

Når en spillutvikler klarer å få meg hekta, ja så har spillutvikleren klart jobben sin. I den siste tiden har jeg blitt forferdelig hekta selv om jeg har mange andre spill å spille, som er “mye” bedre enn dette. Men hva hjelper det når jeg er blitt fanget inn i verdenen til Flappy Bird. Grafikken er så simpel som det går an, spillbarheten så enkel at en oldemor kunne ha klart bragden, men så stopper det hele her. For spillet i seg selv er ikke enkelt, i alle fall ikke fra mitt ståsted. Målet er å ved å trykke en gang, holde en fugl i luften. Hvis du ikke trykker, faller fuglen mot den sikre død. Man dauer også om fuglen toucher rørene. Så målet er altså å få fuglen til å passere rørene uten å komme i kontakt med noe som helst. På papiret høres det veldig enkelt ut, men for å si det slik, hårmanken min har blitt en god del mindre etter at jeg startet å spille Flappy Bird. Det er utrolig sjelden jeg blir frustrert over spill, men det har jeg så til de grader blitt av Flappy Bird, men like forbasket kan jeg ikke la være å spille. Spesielt når jeg vet at mange av mine venner spiller, pluss gjengen i familien min. De utfordrer meg til stadighet og som igjen gjør at jeg hele tiden med nebb og klær prøver å knuse rekordene deres. Derfor går fritiden nå til dette frustrerende Flappy Bird-spillet…

Har du prøvd Flappy Bird? Om du fort blir frustrert, tror jeg ikke dette er det rette spillet for deg!