Det var en gang…

…en guttepjokk som ikke var gamle karen og som ble så innmari glad i spill at det gikk “litt” utover både søvn og skole. Faktisk ble gutten sittende til langt på natt til foreldrenes frustrasjon.Et av spillene som virkelig fanget gutten var The Last Ninja. Gutten eller rettere “skrevet”, undertegnede har vært hekta på spill (kanskje er det nå også) og som har ført til både dårlig konsentrasjon på skolen og samt veldig trøtt om dagene. Jeg har mange gode minner fra den tiden jeg spilte mye, men klart ikke så gode minner når jeg ble gjort oppmerksom på at spillingen holdt på å ta overhånd.  

The Last Ninja var bygd opp slik at du ikke kunne lagre når du ville. Du måtte komme deg til diverse lagringspunkter, men dessverre var det i perioder lang vei og mye som måtte gjøres før man kom seg til disse lagringspunktene. Derfor ble man også sittende ekstra lenge bare for å komme seg lengst mulig til neste gang man spille igjen. Dette sørget for at jeg “unødvendig” ble sittende opp ekstra lenge, samt at jeg også var hekta på spillet. Når jeg hadde mulighet, ble det spilt og jeg satt til jeg hadde gjennomført det. 

Jeg har lært at man i løpet av livet fort kan bli avhengig av noe. Jeg ble avhengig av spill og er vel på en måte det i dag også. Selvsagt klarer jeg meg uten å måtte spille en stund, men innrømmer gjerne at jeg inn i mellom får abstinenser om jeg ikke får spilt. Spilling for meg blir en form for mine boble som jeg må inn i på fritiden. Da kan jeg få tankene over på spillene og hvor jeg selv er min egen herre. Fritiden med spill er hellig for meg og min flukt fra hverdagen. Andre flukter med idrettslige aktiviteter, laksefiske, mekking av biler, lese bøker, strikking eller hva det måtte være. Jeg vil spille. 

Om uløkka skulle være der og du føler deg totalt avhengig av f.eks. spilling og det går utover skole, søvn, mat eller familie, så be om hjelp eller snakk med andre som har i samme fotspor som deg. Du er ikke alene og det går an å finne løsninger som passe deg og livet i rundt deg. Selv fikk jeg en god del kjeft av mamma og pappa for at jeg brukte natten på å spille spill. Før i tiden var det ikke bare å dra ut nettet, for så å måtte legge seg. Foreldrene hadde ikke så mange hjelpemidler som nå, men jeg fant fort ut at spillingen ikke skulle ta overhånd og sluttet å spille om natten, i alle fall mange dager i strekk, så det endte opp at jeg tok spillingen litt ut i helgene hvor det kunne bli seint. 

Gjennom mine foredrag Spill er sunt, har fått kontakt med flere familier hvor spillingen har tatt overhånd og hvor jeg har hjulpet med å finne årsaken til avhengigheten og måter å løse problemet på. I så og si alle tilfeller har det gått bra noe jeg selvsagt er veldig fornøyd med. Det gjelder å se det positive med spillingen, men at man er obs på når den tar overhånd. Balansere spilling til tider hvor man kan spille ekstra og heller passe på at de dagene man skal på skole eller jobb, at man avslutter spillingen til rett tid selv om spillet fenger noe inn i granskogen. Jeg er i alle fall behjelpelig til foreldre hvor deres barn kanskje har et spillproblem, så skal vi finne en løsning som egner seg for alle “parter”. 

Selv den dag i dag blir jeg fristet til å sitte leeeenge utover natten og morgenen, men vet at jeg ikke kan det, for da går det utover andre. Derfor balanserer jeg tiden slik at alle i rundt meg blir fornøyd og at spillingen ikke går over stokk og stein. Med det vil jeg si at jeg også har vært avhengig av spill og kanskje er det også, men vet at jeg ikke kan ture på med spilling dag ut og dag inn. Det går bare ikke og har andre jeg må ta hensyn til selv om spillingen betyr utrolig mye for meg. 

Er det andre som føler seg avhengig av spilling? Klarer du å gå uker uten å spille eller får du som meg abstinenser om du ikke får spilt? Har spilling tatt overhånd slik at det har gått utover skole og familie? Hva mener du er den beste løsningen om noen blir avhengig av å spille spill?


#addicted #spillavhengig #spill #gaming #spillersunt #foredrag #gamer #gaming #gamerdude #ilovegaming #consolegamer #gaming4life #gamer4life #lovegaming 

2 kommentarer
    1. Er nok ganske avhengig av spill, men klarer fint å kontrollere meg slik at det ikke går utover søvn og skole. Jeg spiller for det meste WoW for tiden, og hvis jeg har vært borte litt for lenge begynner jeg å se chatten i spillet før jeg sovner, og også hver gang jeg lukker øynene.
      Hvis noen blir for avhengig er kanskje den beste løsningen å holde seg unna spill en liten periode, og ihvertfall trappe veldig ned på mengden. Sett en tidsgrense for når du må slutte, har du ikke en mor som kan jage deg bort fra spillet, så innbill deg at du har det. Du kan alltids returnere til spillet senere, så lenge du ikke mister kontrollen for da kommer mamma og kjefter deg opp igjen.

    2. Jeg er nok litt avhengig av spill. Jeg kan godt ta en helg uten om jeg har annet og drive med. Jeg tror vel det er mest sånn at så lenge jeg har noe å gjøre når jeg ikke spiller så savner jeg det ikke spesielt. Om jeg kjeder meg derimot så detter tankene ganske automatisk mot gaming og at man gjerne skulle hatt en pc her og game litt på.
      Jeg kaller det jeg har en grei avhengighet. Den går ikke utover jobb, familie/venner eller søvn, spillingen min er mere når jeg ikke har noe bedre å gjøre hjemme. Det er tross alt mere sosialt enn å sitte og glo på tv’en min alene for meg selv og kose to katter

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg