Min flinke venn Kjetil har igjen gjort seg flid i å skrive en gjesteblogg og denne gangen skriver han om sine opplevelser med det fete Tomb Raider and the temple of Osiris. Velbekomme!
Tomb Raider er en serie jeg har vokst opp med og som jeg digger innmari mye. Det siste var en regelrett knyttneve i bordet for å fortelle at Lara Croft er tilbake, tøffere enn før, men samtidig kan vise at hun er sårbar. Derfor var jeg meget spent på å se den kvinnelige helten min forflytte seg fra å være en tredjeperson til å se det hele fra fugleperspektiv i ren Diablostil. Svaret skulle vise seg og ikke være så aller verst. Det føles ikke heller galt med tanke på at det er bygd for å være et festlig coop, enten du sitter på hver din kant av kloden eller i samme sofa.
Selve historien handler enkelt om at Lara drar til Egypt hvor hun treffer på sin rival Carter Bell. Samtidig som det skjer blir Horus og Isis tatt til fange av Set. Sammen drar de for å finne delene av en annen gud Osiris, for å vekke ham til live slik at de kan bekjempe Set en gang for alle.
Som sagt tidligere, så var jeg meget spent på hva som ville møte meg med tanke på at jeg har spilt en rekke Tomb Raider spill tidligere. Jeg må si at jeg gikk inn med en viss skepsis på at dette i det hele tatt var et perspektiv å sette Lara i. Jodda, jeg skulle da raskt få se at det ikke hadde noe å si for hverken spenningen eller moroa. Det at du har muligheten til å spille flere var heller ikke noe bakdel, og noe som passet utmerket for dette spillet. For som sagt så ligner det gameplaymessig veldig på Diabloserien, og det er heller ingen bakdel, med tanke på at det også for min del er en spillserie jeg er hekta på. For prinsippet er i grunnen det samme som Diablo, bortsett fra at ekstra skills er byttet ut med forskjellige våpen, men samtidig, så har utstyr du finner mye og si for skadeomfang og diverse bonuser for å kunne slaktet ned monstrene på veien.
Gåtene du blir servert, er også av en ganske intrikat art. Jeg fant det som en fornøyelse og sitte sammen med min sønn og løse disse sammen. Noe som også førte til en del humoristiske episoder som gjorde at dette spillet synes å være ganske sosialt festlig når man er flere. Det blir ikke helt det samme når man er alene dessverre, så anbefaler i dette tilfellet og bringe en venn.
Til konklusjon, så føles dette spillet meget bra utført, hvor nivået på gåtene til tider er vanskelige nok til å holde interessen oppe. Gleden du får over å la en venn klatre over tauet i full uvitenhet mens du slipper taket når han går rett over en ravine full av pigger er prisløs. Så her kan man både ha det litt moro med å terge på seg kompisen sin samtidig som at man har det morsomt å løse gåter og forsere horder med monster. Lykken over å finne bedre og bedre loot er alltid som Julekvelden. Tomb Raider and the temple of Osiris anbefales så absolutt om det er for en hyggelig flerspilleropplevelse eller hvor du alene vil kjempe deg i vei med rålekre Lara Croft.
#tombraider #laracroft #gjesteblogg #gaming #konsoll #konsollgamer #pcgamer #pcgaming #gamer #ilovegaming #templeofosiris #anbefales #recommending
