Anmeldelse: Far Cry Primal

Ubisoft har det med å få meg hekta og spesielt når det er snakk om Far Cry så blir jeg så til de grader hekta.
 

Først må jeg bare si at Ubisoft for meg betyr utrolig mye. Ubisoft er et selskap som hele tiden kommer med underholdende spill og som hele tiden skaper nye IP-er. Jeg har side opp og side ned å fortelle om dette selskapet, men det får bli en annen gang.
 

I den siste tiden har jeg spilt Far Cry Primal en god del. Faktisk har jeg ikke prøvd andre spill på PCen min foruten Far Cry Primal selv om den bugner av fete spill som Dying Light: The Following, Cities Skylines, Rise of the Tomb Raider, American Truck Simulator og for ikke å glemme det evigvarende herlige bilspillet Grid Autosport. Da kan du fort tenke deg hvor hekta jeg er på spillet.
 

Far Cry-serien har en lang historie hos meg og det første spillet var episk. Så kom Far Cry 2 og skal innrømme at jeg ble skuffa. Far Cry 3 og Far Cry 4 derimot fikk meg rett på sporet igjen og nå er altså Far Cry Primal her.
 

Historien i Far Cry Primal er litt unik om man tenker på de andre spillene i serien. For her bærer det helt tilbake til steinalderen. Med forholdsvis primitive våpen, blodige stammeoppgjør skal vi som Takkar prøve å samle Wenja-stammen. De har blitt spredd utover et stort område og nå er det opp til deg å samle stammen. For å si det slik, det er ikke snakk om et korttidsspill. Nei, du må bare innfinne deg å bruke en del tid på dette spillet som er blitt gitt til deg, dyretemmeren og krigeren Takkar.
 

Allerede fra første sekund av spillet føler jeg at dette kommer til å bli intenst og hvor jeg føler meg naken uten å kunne kaste granater, skyte høykaliberskudd i fleisen på fiendene og dyrene. Med en enkel klubbe av tre og bein skal jeg kjempe med livet som innsats mot villhunder, hyenelignende hunder, villsvin, ulver og hva det måtte være. Her gjelder det å være kreativ, bevege seg stille som en katt og plutselig uten forvarsel slå dyrene og fiendene til blods. Ja, spillet er blodig som rakkeren og du ser hele tiden blodige lemmer ligge spredd utover områdene du farer igjennom.
 

Det er altså ingen tvil om at jeg har havnet tilbake til steinalderen og om jeg speider oppover i landskapet så ser jeg de store isbreene fra istiden. Vi befinner oss i de sentrale delene av Europa et sted som har fått navnet Oros-dalen. Et vidunderlig sted med yrende dyreliv, vakre omgivelser med blodig tilsnitt av lemmer som ligger strødd rundt omkring. Det kan ikke bli en bedre ramme for et nytt spill i Far Cry-serien eller hva?
 

Jo lengre inn i spillet jeg kommer jo, flere oppgraderinger får jeg både til våpen og ellers av utstyr. Sågar får jeg også egenskapene som dyretemmer. Mitt første kosedyr og følgesvenn ble en hvit ulv som jeg temmet. Videre ble det en leopard, sabeltanntiger og videre opp til en svær blodtørstig bjørn. Som om ikke det er nok, etter hvert fikk jeg tilgang til en ugle som jeg kunne sende rundt omkring både for å speide samt ta livet av fiender og dyr.
 

Okei da, jeg kan innrømme at Ubisoft har vært smart med gjenbruk fra sine tidligere spill i Far Cry-serien og sågar er kartet tilnærmet likt, men hva gjør vel det når det de har servert oss likevel er så forskjellig fra det jeg har spilt tidligere. Prinsippene er de samme, men innholdet har en helt annen setting og som for meg passer ypperlig i forhold til den underholdningen jeg liker. At kartet er tilnærmet likt Far Cry 4 hadde jeg ikke vist om jeg ikke leste om det forleden. For omgivelsene er så innmari forandret at man ikke ser det om man ikke har lest om det.
 

Oppbyggingen av spillets innhold er så godt gjennomført at jeg ikke kan få sagt det. Våpenoppgraderingene, de ulike dyrene du temmer, måten du samler stammen og sist men ikke minst de ulike karakterene du møter. Alt er sydd sammen på en måte som får meg hekta. I landskapet finnes masse å ta seg til med og mange oppdrag som en kan begi seg ut på. I tillegg er jeg en spiller som bruker god tid på å søke etter ting og tang. Man vet jo ikke om det man finner kan komme godt med.
 

Grafikken og detaljene er sykt fine og jeg får virkelig følelsen av å befinne meg i steinalderen. Animasjonen er i ypperste klasse, kun ansiktsmimikken kunne ha vært litt bedre, men foruten det så er jeg mektig imponert. Dyrene i spillet er smarte og angriper i flokk og så etter et lite angrep løper de for igjen å komme sterkere tilbake. Dette gjør at du må være taktisk når du skal angripe dem eller forsvare deg. Ikke vik, men gå hardt til verks. Jo bedre våpen du får, jo mer skade får du sendt i vei mot dyrene og menneskene du møter på din vei. Ubisoft har gjort en mesterlig jobb på det grafiske. Rett og slett eyecandy.
 

Lydene, stemmeskuespillet og musikken er så inn i granhampan bra. Jeg spisser alltid ørene for å høre om det er noen skumle dyr i nærheten som lusker seg innpå meg. Lydbildet med dyrelyder, vinden som suser i trærne, vann som renner og alt det der, gir en helt herlig følelse av å være midtpunktet i spillet.
 

Dessverre er det ikke noen multiplayerdel i spillet, men for min sin del gjør det slettes ingenting. Spillet har så innmari mange timers underholdning og spesielt om du er like nøye som meg med å lete opp alt som finnes, ja så er spillet nærmest evigvarende. Historien er også bra med mange gode elementer som knyter sammen spillet på en fin måte.
 

Alt i alt er jeg på nytt mektig imponert over spillet. Selv om Ubisoft ikke har oppfunnet kruttet på nytt så har de servert et spill med ingredienser som får meg til å nyte min tid med Far Cry Primal. Det er intenst, enormt og innholdsrikt. Jeg blir underholdt hvert eneste sekund av spillet selv om det inn i mellom føles litt repeterende, så fanger det min oppmerksomhet slik at jeg må spille, spille og atter spille. Om du har spilt de andre Far Cry-spillene og liker de veldig godt, ja så kommer du til å like dette også. Plutselig som lyn i fra klar himmel har du noen lysende øyne stirrende på hver eneste bevegelse du gjør. Vær på vakt, slå til og bruk dine egenskaper rett. Da vil du lykkes i Far Cry Primal.
 

Spillet er ute nå til Playstation 4, Xbox One og PC (hvor sistnevnte er spilt).
 

Spillet kjøres med ultra grafikk og “under the hood” befinner det seg dette;
Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5 skjermkort, 32GB Kingston Hyper X Beast RAM, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Creative Sound Blaster Z lydkort, Cooler Master V1200 Platinum PSU, Cooler Master Cosmos SE kabinett, Logitech Orion Spark, Logitech G502 Proteus Spectrum, Logitech G633 Artemis Spectrum, Logitech G640 musmatte og Mad Catz gamepad.