Okei, først må jeg nok erkjenne at jeg kanskje bør være litt flau nå. For som mange av dere vet så kommer jeg fra Snåsa hvor jeg har bodd en mannsalder. Slekten min kommer derfra så det var igrunnen der jeg hørte til. Så fant jeg kjærligheten her på Orkanger og flyttet dit for noen år tilbake. Nå har jeg bodd her en stund og føler at jeg tilhører Orkdalen. Over til det som kanskje gjør meg mest flau. I nærheten av Snåsa finnes det mange spennende steder å besøke. Jeg er utgangspunktet meget glad i naturen med det som hører med. Har tilbrakt mang en time i skog og mark fra jeg var liten og frem til i dag. Kanskje ikke så mye skog og mark har det blitt de siste ti årene foruten mine turer i vedskogen pluss blåbærturer, men foruten det har det blitt lite. Dette håper jeg nå på å kunne gjøre noe med. Spesielt det å besøke litt mer unike steder med både flotte omgivelser og spesielle severdigheter.
Først ut måtte det selvsagt bli Oftenåsen. Nok en gang flau over ikke å ha vært der etter de mange titalls år på Snåsa. Har jo hørt mye snakk om Oftenåsen og at man burde ha vært der. Sammen med et vennepar her på Orkanger tok jeg initiativet om at vi måtte besøke Oftenåsen. Lørdag 1. august kjørte vi fra Orkanger om morgenen med håp om å komme frem til rimelig god tid. Været var fantastisk med sol, men også litt skyer. Turen til Steinkjer gikk godt og vi var fremme rundt halv totiden. Venneparet vårt hadde med seg sine to barn, men jeg og dama mi var alene. Etter en bitte liten bomtur innom et lite byggefelt fant jeg frem til Oftenåsen og hvor stiene opp til toppen startet.
Etter å ha beundret kartet nede ved parkeringsplassen var vi klare til å bestige den kjente toppen på Steinkjer. Det er flere stier som går opp til Oftenåsen og med at vi hadde med oss noen søte barn så valgte vi trollstien. Her stod det at vi ville møte på troll på vår ferd oppover og det gjorde vi. I tillegg til trollene som var hugd ut i tre var det også flere beskrivelser om trollene. Ferden oppover var som et aldri så lite eventyr fra norske kjente barnefortellinger. Må gjerne innrømme at de som står bak denne stien har lagt sin store flid i dette. Snakk om bra opplegg og godt gjennomført arbeide. Ikke annet enn å bøye seg i støvet her over de mange timers dugnadsarbeid som har blitt lagt ned her. Mektig imponert. Vi voksne som gikk var kanskje ikke i aller beste form og kjente fort at pusten ble tung i perioder. Barna derimot løp lekende lett oppover noen så bratte bakker noe vi ikke kunne forstå var mulig, men så er nok formen deres hundre ganger bedre enn vår…
Vel oppe fikk vi oppleve litt av en utsikt over Steinkjer og Trondheimsfjorden. Snakk om fantastisk opplegg skal man lete lenge etter. Som en bonus fikk vi også se verdens største hagestol og som vi selvsagt måtte bestige for å få en ultimate utsikten over Steinkjer og fjorden. Været var på sin beste side. Solen skinte tilnærmet fra skyfri himmel. Vi kunne ikke ha fått et bedre vær enn dette. Med fare for å få litt farge på kroppen, tok vi oss en liten pause med noe kjeks og litt drikke, bar det på tur nedover. Da gikk vi den “Ainner veien” som stien så fint het. Turen ned var pitrade meg bratt enkelte steder. Hadde vi valgt denne veien opp så hadde vi virkelig fått føle på den ikketilstedeværende kondisen. Snakk om nedtur…
Vel fremme til bilene konkluderte vi alle med at det hadde vært en fantastisk tur og at vi måtte finnes på noe lignende senere en gang, hvor venneparet får bestemme hvor ferden går. På turen hjem hadde vi også bestemt oss for en liten stopp på Vuddu Valley (Vuddudalen) og lysstøperiet. Jeg og dama mi har vært her før og gud bedre så mye fint det var å finne der. Fantastisk rett og slett. Etter en liten matbit var vi klare for den siste biten hjem til Orkanger. En flott dag var ved veis ende og hvor vi har fått gått den aller første toppturen denne sommeren. Nå håper jeg bare på flere toppe vi kan bestige. Er det noe jeg liker godt så er det nettopp å tilbringe ute i vår herlige norske natur. Etter så mange år, hvem hadde trodd at jeg, med dama mi og venneparet vårt omsider skulle forville meg og oss til Oftenåsen…
Har du vært på topptur i løpet av sommeren?
