Å være foreldre er ikke enkelt og man blir hele tiden satt opp i et hjørne for hva man skal gjøre for at barnet har det best mulig. Å sette grenser er veldig viktig, dette for å bevise ovenfor barna at man ikke kan ture frem slik man ønsker. Hvordan grensene er varierer fra familie til familie og jeg har mange ganger opplevd at grensene for andre kan være strengere enn hos oss eller det motsatte.
Alle vet i dag hvor viktig det er å bruke en datamaskin, for verden er jo næmest bygd opp av dette. I nesten hver og en gjenstand sitter det en liten datamaskin og når du en gang kommer ut i arbeidslivet, ja så vil du garantert måtte bruke en datamaskin. Å hindre barn og unge til dem er opp i ungdomsskole alder før de kan bruke data er dumt. Som du sikkert har fått med deg, så er ikke jeg like streng med bruken av datamaskinen som andre kan være. Jeg har fire barn og hun yngste gjennomfører New Super Mario-brett på DS-en og min sønn på 6 år er en kløpper og knuser oss voksne i f.eks. Mario Kart Wii, mens min andre sønn på ti år elsker Faming Simulator, bilspill og spill med litt action (som ikke overskrider aldersgrensene). Datteren min på snart 13 år liker veldig godt The Sims og ikke minst alle de spillene som finnes på Facebook.
Selvsagt er det viktig å sette grenser for hvor lenge barn og unge kan sitte fremfor en datamaskin og jeg er også blant de som har regler for dette. Hos meg får de slettes ikke sitte hele tiden. I helgene, om vi ikke finner på noe, får barna spille, eller bruke datamaskinen ca. to timer hver, mens det kan også kan bli litt spilling i ukedagene, men da selvsagt om leksene er gjort eller om det er en liten fristund barna har. Sønnene mine på henholdsvis seks og ti år er aktive med datamaskinen og kan uten problemer gå inn på internett og nettsider de ønsker og sette på spill de har lov til å spille.
Datteren min på 13 år er vel den som kan mest (selvsagt) og hun har både msn, skype, Facebook og er mye inne på læresider via skolen samt sjekker ut sider som følger med alderen. Hun har snakker titt og ofte med venner og bekjente på msn/skype eller FAcebook og har det moro med det. I går fikk jeg høre om en familie hvor datteren som nå går på ungdomsskolen ikke fikk lov til å bruke msn, mens Skybyen var okei. I mine øyne er faktisk Skybyen værre enn msn. Hva synes du? Er man som foreldre for streng når man ikke gir ungdomsskole elever lov til å bruke msn? Jeg mener ja, for msn kan være et viktig program for å komme i kontakt med sine venner på uten at man har mulighet til å treffe dem i live. Da er det fint å kunne bruke msn. I tillegg vet jeg at mange bedrifter bruker msn mye blant annet med å ha kontakt med sine kunder.
Så mine spørsmål er da som følger; Er vi foreldre for strenge når det kommer til bruken av datamaskiner eller har vi foreldre begynt å skjønne hvor viktig dette kan være for den videre utviklingen i barnas oppvekst?
Hvordan er det hjemme hos deg? Kjenner du personer som ikke får lov til å bruke en datamaskin eller får lov til å spille? Er dette et fåtall eller er det mer utbredt enn det vi kanskje kunne tenke oss?
Haha, jeg har aldri hørt om foreldre som ikke lar ungene bruke msn og data. Tror det er veeldig sjeldent at foreldre ikke lar barna få lov til det. 🙂