Mange av dere er kanskje sammen med noen nå og har deres store kjærlighet. Denne tiden er unik. og nyt den godt Dessverre i sine ungdomsår opplever man også kjærlighetssorg og den kan være hard for noen. Jeg for min del har nå vært sammen med madammen i snart 16 år og vi har opplevd mye fint. Før eller siden vil vi sikkert også gifte oss og vi ser frem til den dagen. Det skal ikke bli en tur til sorenskriveren (no offence), men et skikkelig bryllup med alt som hører til. Når dette skjer vet vi ikke, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves…
I en sak fra Trønder-Avisa står det at flere og flere Trøndere blir samboere og ikke velger å gifte seg. Hva er årsaken til det? Kommer det av at mange ser på skillsmissestatistikken eller er det andre grunner til at man velger heller å være samboere? For om man får barn sammen er det mye mer ansvar enn det å være gift. Det har nærmest blitt en sport å skille seg og her på Snåsa har veldig mange gjort det og jeg synes det er synd. Man må gi forholdet en sjanse selv om ting skjærer seg. Jeg er av den oppfatning at det er viktig å finne kompromisser og at man via dette også finner løsninger.
Hva med deg – vil du gifte deg når du blir stor eller er samboerskap noe du heller vil satse på? Har foreldrene dine skiltes eller er de lykkelige sammen?
Her er et klipp fra filmen The Break Up…
Har stort ønske om å gifte me etterhvert. Men å bo sammen en stund først trur e ikke kan vær dumt i enkelte tilfeller. Min bror ska no gift se etter ti år i samboerskap. Men mine foreldre e skilt. Statistikken kan vær skremmende iblant. Men e vil ikke la den hindre me i å få oppfylt en av mine store drømma =)
ekteskap gir ofte en falsk trygghet, i et samboer forhold så man jobbe litt hele tiden for forholdet og romantikken