Jepp, jeg er litt flau over tanken, men min sønn slår meg i Super Smash Bros Brawl. Jeg skulle kanskje ikke ha skrevet noe om det, men for å skryte han opp, så fant jeg ut at jeg skulle gjøre det likevel. Super Smash Bros Brawl er et kongespill spesielt med tanke på at man kan spille mot hverandre. Jeg elsker det selv om jeg noen ganger må se meg slått.
Markus har den fordelen at han kan spille litt mer enn meg. Han sitter selvsagt med tankene om å kunne knuse meg enda mer og når jeg sier at han ikke får spille (selvsagt på spøk) så smiler han bare lurt. Enn det? Å bli slått av sin ti år gammel sønn, nei dette er ikke rettferdig! Det spørs nok om at jeg bør legge av noen netter til hardtrening, for dette kan jeg ikke godta…
Super Smash Bros Brawl er et godt spill med fet grafikk, stilige detaljer, animasjonene, variasjonen, gameplayet og stemningen gjør at det hele pakkes inn i et klassikerstempel. I tillegg er det også utfordrende og krever en god del reaksjon og tankegang for å knekke de forskjellige (überkjente) figurene fra blant annet Nintendos verden. Jeg er blitt en meget stor fan av Wii-en og da etter spill som Super Mario Galaxy, Mario Kart, Super Smash Bros Brawl og ikke minst mitt nye (trenings)-spill Wii Fit (som krever sitt fra en stakkars herremann med pondus og kondisjon som en 80 år gammel gubbe). Wii-en er og blir en herlig maskin som samler familien på en fin måte hvor spilling står i fokus.
Blir du slått av noen som er mindre enn deg – eller er du overlegen. Klarer du å få foreldrene dine til å spille eller synes de dette er noe tull?
PS! Favoritten til sønnen min er Link og Snake.
Tror nok barna er overlegne i foreldre i slike spill:) Det er mine også. Sønnen min elsker forresten det spillet han også. Selv om det for det meste går i fifa for tiden. Ha en fin dag videre:)