Å holde spillforedrag er noe jeg liker svært godt. Det å kunne komme i kontakt med foreldre som har barn som spiller spill er noe jeg setter stor pris på. For i vårt langstrakte land så finnes det veldige mange forskjellige holdninger når det kommer til spill. Noen foreldre lar ikke barna sine spille i det hele tatt og det finnes foreldre som ikke tenker på hva barna spiller eller hvor lenge de sitter. Nettopp disse variasjonene gjør det svært spennende å dra rundt omkring i landet og snakke om spill for mammaer og pappaer for “Spill er jo sunt” eller hva?
Battlefield 3 hvor målet er å pepre ned fienden med dødelig skudd. Ikke egnet for barn!
Det som kanskje overrasker meg mest er uvitenheten mange foreldre har til at barna sine spiller. Jeg har hører ofte unnskyldninger som sier at de ikke har tid til å følge med, barna klarer å lure foreldrene eller så tror de ikke spillene har så stor påvirkning slik at barna kan spille det de vil. Har jeg faktisk hørt om barn ned i 8-10 års alderen som spiller spill som Grand Theft Auto, Call of Duty og Battlefield. Det synes jeg ikke hører hjemme, uansett om foreldrene tror at barna deres takler disse spillene, så vet man aldri på påvirkingen over lang tid.
I disse tider hvor mange mener at vi blir “påvirket” av voldelige spill og hvor en stor diskusjon i USA nå pågår rundt dette temaet, så er det viktig å være forebyggende. Selv har jeg fire barn og hvor min største sønn nærmest har stått på sine kne og bedt om å få spille både Battlefield og Call of Duty og han blir 12 år i mars. Selvsagt har han ikke fått det selv om jeg kjenner min sønn godt, så vet jeg ikke hvordan han kan bli påvirket av supervoldelige spill på lang sikt. Derfor forebygger jeg med å nekte han å spille dette inntil videre. Jeg har godkjent andre spill som ikke er så realistisk og supervoldelige noe han har slått seg delvis til ro med. For øyeblikket er det Minecraft som fanger hans oppmerksomhet og det er jeg veldig glad for og ikke Battlefield eller Call of Duty.
Bildet kommer fra Call of Duty: Black Ops II som ikke er noe barnespill.
Jeg har ofte fått hørt fra både mine sønn og foreldre rundt omkring i landet at vennene spiller Grand Theft Auto, Battlefield og Call of Duty og da må jo han også få lov. Jeg har forklart han godt hvorfor han ikke får spille og hvorfor jeg mener det er viktig for han å vente. På mine foredrag så anbefaler jeg andre foreldre også til å la de unge barna ikke å bli introdusert for voldsspill i tidlig alder, for man vet ikke hvordan de blir påvirket uansett om pappaen kanskje spilte, så voldsfilmer i tidlig alder og ikke ble påvirket i det hele tatt. Vi er alle forskjellige og ingen vet hva fremtiden vil bringe.
Jeg sier heller ikke at om man spiller voldelige spill at man blir påvirket, og om noen år plutselig går amok på et kjøpesenter med et maskingevær og skyter på alt som rører seg, men man vet aldri hvordan man påvirkes. Selv spiller jeg voldelige spill som Battlefield, Call of Duty og Grand Theft Auto, men jeg er i det minste blitt tørr bak ørene og klarer å skille mellom hva som er virkelighet og fantasi. For barn i 8 til 12 års alderen er ikke dette alltid like lett og de kan fort leve seg inn i rollene man har i spillet. Det er flere ganger jeg har sagt at “de unge” eier ikke respekt både for hva de gjør og hva de sier. Om det er voldelige spill, filmer eller andre ting som påvirker er vanskelig å si, men det å “beskytte” barna/de unge for voldelige spill og filmer i tidlig alder, mener jeg er veldig viktig.
Ser ganske så uskyldig ut dette her, men bildet stammer fra Battlefield 3: The End Game som ikke passer for barn.
I USA sa selveste president Obama at problematikken rundt voldsspill og påvirkning må forskes på og der er jeg enig. Selv om mange, mange millioner spiller voldelige spill, så er det kun en bitte liten promille som (i følge) media ble påvirket av spill. Det vi ikke vet er hva som skjer i hjernen og hvordan blir vi påvirket. I Japan f.eks. spiller mange, mange millioner voldelige spill og i løpet av et år så er så få skyteepioder at man kan rekne det på en hånd. I USA er tallene noe helt annet, så da går det litt på hvilke holdninger man har både når det kommer til f.eks. skytespill og våpen i samfunnet med mer.
Foreldre har veldig lett for å bli tullet i rundt lillefingeren og som oftest gjør det de blir bedt om. Har faktisk fått høre om foreldre som etter å ha blitt spurt av barna sine om å kjøpe et bestemte “voldelige” spill for så å gjøre det, uviten til at spillet f.eks. har 18 års aldersgrense. I dag er det veldig enkelt å sjekke om spillet passer barnet som spør og det finnes flere ting man som mamma eller pappa kan gjøre for å avdekke “lureriet”. Å trå i salaten er noe vi ikke ønsker å gjøre eller hva? Det finnes også foreldre som spiller Call of Duty sammen med sine 11-12 åringer og det mener jeg også blir feil. Spill som filmer, kjøre bil, det å kjøpe alkohol har aldersgrenser og de er der for en grunn. Derfor mener jeg også at foreldre må bli mer oppmerksom på at spill faktisk er noe som spilles over mange timer og det er noe barna selv utfører ting i. Derfor er det også enklere å bli påvirket enn f.eks. film hvor man sitter passivt og ser på.
Bildet tatt fra Grand Theft Auto V som kommer i løpet av våren/sommeren.
Det er ikke enkelt, men her er en liten liste jeg vil anbefale alle foreldre å tenke på når de skal til innkjøp av spill for sine barn;
1) Se etter aldersmerking (PEGI) nederst til venstre på fremsiden av coveret.
2) Se bak på coveret for å danne deg et bilde over hva spillet handler om.
3) Spør betjeningen i butikken om dette spillet passer til en 12 år gammel gutt.
4) Etter du har mottatt ønsket, gå på youtube og søk opp spillet. Se om dette er noe du vil at barnet ditt skal spille.
5) Skap en åpen dialog om spill sammen med barnet ditt slik at det ikke blir gestapotilstander i heimen. Det gangner ingen.
6) Gløtt inn på rommet hvor det spilles og still gjerne spørsmål om hva barnet skal gjøre i spillet det spiller. Virk interessert.
7) Snakk med andre foreldre om barnet sier vennene ønsker seg samme spill. kan jo hende de har oppdaget fadesen du er på tur til å gjøre.
8) Les i spillmedier om spillet.
9) Det finnes sikkert noen i slekta som selv spiller og hør med de om dette er greit å kjøpe for sønnen på 12 år.
10) Når alt dette er gjort, er du bra sikker på at spillene kommer til sin rett og kan underholde den heldige som mottar spillet.
Selv om man følger disse rådene, så må man også holde følge med barna og hva som skjer på rommet deres når det kommer til spilling. Vær åpen og interessert er rådet mitt og få et godt forhold slik at dere kan komme frem til løsninger som fungerer best for alle parter. Selvsagt, kan man ikke alltid være enige, men til slutt så er det dere mammaer og pappaer som bestemmer. Prøv bare IKKE være gestapoer hjemme, det fører til mer uhygge enn harmoni.
Om du ønsker så kan jeg gjerne komme til skolen din for å holde spillforedrag slik at dere får et innblikk i hvordan ting er og hvordan ting skal være. Snakk med skolen din og hør om dette kan være interessant, for spilling i dag er noe som opptar stadig flere og flere og da er det viktig for oss foreldre å ta dette alvorlig. Å stikke hodet under jorden og tro at dette ikke påvirker deg og dine er ikke smart. Ta spillingen på alvor og tilpass denne herlige hobbyen slik at alle i familien har en det fint sammen. Jeg kan også hjelpe din familie med å plukke ut rett spill og konsoll slik at alle sammen kan få det underholdende, for spill er noe som samler familien. Tro meg, jeg og familien min har hatt det veldig moro sammen foran skjermen og spiller sammen når vi har mulighet til det. For øyeblikket går det mye på Wii U og Nindendo Land hvor fem personer kan spille samtidig. Artig og fin kvalitetstid for familien Sandnes.
Hva er ditt forhold til spill og har du barn som spiller spill? Om du ønsker jeg skal komme til skolen din for å holde foredrag, så ta kontakt med skolens ledelse og be de ta kontakt med meg (45 42 70 82).
Bildet lagd av George Eristavi.
