Jeg har selv vært i militæret og lært hvordan man skal takle en krigssituasjon både på godt og vondt. Jeg er selv en aktiv gamer som gjerne spiller krigsspill og som ser mange sammenhenger i hvordan spillene er bygd opp og hva vi lærte i militæret. For alt handler om taktikk og hvordan forsvare seg eller angripe om fienden skulle dukke opp. På en måte blir vi hjernevasket i militært hvor vi MÅ følge ordre, vi må gjøre det vi blir fortalt og det er ikke lov til å gjøre ting som ikke er gitt ordre om. Jeg lærte utrolig mye i militæret og spesielt med at jeg fikk anledning til å skyte med mange forskjellige våpen samt lært meg bruken av granater, RPG-er i tillegg til hvordan ta ut kjøretøyer på best mulig måte. Vi ble rett og slett lært opp til å bli krigsmaskiner.
Dagens krigsspill er ikke så ulike om man tenker på måten spillene er bygd opp og spesielt da tenker jeg på Battlefield-serien. Det siste spillet, Battlefield 4 som jeg for tiden spiller en god del, er utrolig bra lagd og har en tilnærmet fotografisk grafikk og detaljegrad. Alt ser veldig virkelighetstro ut og får meg nesten til å føle meg som i militæret. Bortsett fra at befalet er byttet ut med mine venner og hvor våpnene er byttet ut med mus og tastatur. Vi går til kamp mot andre likesinnede. Vi legger opp taktikker for hvordan vi skal ta ut fienden. Alle får hver sin del med oppgaver og målet er å ta livet av fienden, akkurat slik vi ble opplært i militæret om vi kom ut i krig. Å forflytte seg taktisk og bruke landskapet er veldig viktig. Alle soldater vet at man skal utnytte terrenget best mulig og hindre å bli sett. Dette må man også gjøre i spillet. For løper du ut på en åpen plass, ja så må du være klar på at du kan bli skutt. Ligger man for mye i ro, så kan det fort hende at du enten blir skutt eller så tar fiende frem kniven og stapper den inn i strupen på deg. Taktisk bevegelse er en dyd.
Når vi spiller på lag, noe som jeg ser på som veldig viktig i kamp og krig, så må vi passe på hverandre. Vi jobber sammen, forflytter oss sammen for så å sette inn nådestøtet. Vi prøver å holde oss unna siktet til fienden og gjemmer oss om det så må til for så å sprette opp og overraske fienden. Selv har jeg flere ganger gått omveier bare for å få tatt ut soldatene med min dødbringende kniv. Med den grafikken som finnes i Battlefield 4, kan du utnytte landskapet og dets muligheter.
Så vil noen si, “hvordan er det sunt å spiller Battlefield 4 da når målet er å drepe fienden?” Spill er sunt i mine øyne og hvor vi lærer utrolig mye. Battlefield 4 lærer oss å tenke taktisk, lærer oss å spille på lag, lærer oss å ta vare på hverandre “under krig” samt at vi hele tiden må passe oss selv for å ikke bli pepret med dødbringende kuler. I militæret lærer vi også dette. Vi lærer å skyte med skarpe våpen i forskjellige situasjoner samt hvordan vi best mulig skal ta livet av noen. Er militæret virkelig så sunt for oss? Etter 22. juli ble jeg nedringt av medier som gjerne ville høre min mening om at “terroristen” spilte blant annet Call of Duty og om at spillingen hans kunne ha påvirket gjøken til å gjøre det han gjorde. Selvsagt svarte jeg nei, for spill med mus og tastatur kan ikke sammenlignes med det å bruke ekte våpen. Å skyte noen med AK-47 i Battlefield 4 er helt forskjellige å skyte med våpenet i virkeligheten. Det kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Er det sunt å lære seg å drepe noen og kan virkelig krigsspill gjøre psykisk syke personer enda mer ustabile? De lærde strides her og ingen kan faktisk med hånden på hjerte si at det er tilfellet. At vi mennesker blir påvirket av det utroligste, er noe alle vet og da er det selvsagt heller ikke utenkelig, men ikke påvist. Ingen vet hva fremtiden bringer og heller ikke om den som nettopp har blitt godt opplært i militæret en dag flipper ut. Da er det større grad for bekymring enn om man spiller krigsspill som er “mer” virkelighetsfjernt” enn det militæret er.
Jeg mener at alene kan ikke krigsspill skape ustabile mennesker selv om målet er å drepe. Det er så mye mer enn bare et spill og heller påvirkning av omgivelsene generelt til den psykisk syke. Om så personen i tillegg har fått god opplæring i militæret til hvordan håndtere våpen, ja så er det mer fare for samfunnet enn f.eks. Battlefield 4 forårsaker med mus og tastatur. Frem til i dag er det forsket lite på hvordan spill generelt påvirker oss mennesker og om voldelige spill påvirker oss. Det som en kan tenke på er at alt som er i rundt oss påvirker oss enten vi vil eller ikke. Derfor kan man legge til grunn at spill kanskje også påvirker oss selv om det fortsatt er stor forskjell å bytte ut mus og tastatur med et AK-47 våpen. Der er det store forskjeller her.
Hiv deg med i facebook-gruppen min “Spill er sunt”. Der kan du komme med råd og tips om spill og dine erfaringer med spill. Velkommen skal du være!
Hva tror du? Kan virkelig krigsspill påvirke oss med å utføre dødlige drap eller er det andre påvirkninger som er mer i fokus? Hva med militæret, påvirker det mer i negativ bane enn f.eks. det krigsspill kan gjøre?
Bra, Bernt Erik!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
Jeg tror krigsspill kan være farlig for ustabile personer. Jeg selv innehar rettighetene til “Venstre politiske armé” og har nesten alle “call of duty” spillene. Nylig kjøpt meg “battlefield 4”. Enda godt jeg ikke er psykisk ustabil… Men jeg tror psykisk ustabile kan bli påvirket. De kan tro at det er like enkelt å drepe noen i den virkelige verden som det er i den verden de lever i.
Kanskje de vil slik som ABB tenke at de kan få gjennomført sin ideologi gjennom å drepe. Spillene vil føre til at man får en overmodig følelse og tro så blande sammen virkelighet og fantasi (deres virkelighet).
For de aller fleste, dvs friske er spillet kun underholdning, men får de psykisk syke med en annen virkelighetsoppfatning, kan et våpen føre til …
Herrejesus! Var du velferdsass i førstegangstjenesten eller? Det er jo ettertrykkelig ikke et snev av realitets forklaring OM den militære tilnærmingen til og bruke våpen å stride. DISIPLIN en av grunn fundamentene i forsvarets bruk av våpen. Samt den etikk å moral en soldat skal lære å inneha før han noen gang får anledning til å bruke våpenet i en skarp situasjon. Du drar tomme konklusjoner om likhetstrekk som ikke engang kunne bli funnet med lupe. For det første blir man selektert samt evaluert før det som mye kommer luft ut av pipa. For det andre er det såvidt det rakner for meg når du skriver “Jeg mener at alene kan ikke krigsspill skape ustabile mennesker selv om målet er å drepe.” HVERT år kommer det folk inn til førstegangstjeneste som ikke kan skille pipa fra kolben, å de bruker 1 år å kunne treffe noe som helst. Det å dra referanser fra din såkalte militære fartstid opp mot det å spille krigsspill samt psykotiske personer er så fåfengt eksepsjonelt tynt at det er sjokkerendet engang at VG legger dette på nett! TA SELVKRITIKK!
Snodig av media og fokusere på spill når en hel haug med 17 år gamle gutter blir innkalt til millitæret for og lære og drepe hvert jævla år.
I tillegg truer de med fengsel hvis du ikke møter opp til drapstreninga.
Hvis det har seg sånn at spill kan påvirke noe det sikkert kan så er det absolutt andre ting som kan påvirke hva med bibelen ? fins en hel haug med relgiøse galninger som mest sannsynlig har blitt påvirka av ett eller annet,men la oss skylde på på det neste og nyeste ingen som vil brenne alle litteratur av en eller annen grunn.
Jeg har bare lyst til å putte inn en liten kommentar til du som kom med sitatet “Var du velferdsass i førstegangstjenesten eller?”
Jeg vil bare si at jeg er just ferdig med min førstegangstjeneste og jeg tjenestegjorde i velferden men jeg fikk fortsatt lik trening som alle andre i våpenteknikk og vi gikk igjennom alt som alle andre “Operative” på lerien.Vi var med på øvelser og vi var ikke i noe dårligere form en andre. Så jeg syns det er rimelig frekt å utale seg på det viset mot de uten at det virker som du har noe erfaring med dette. Du sier at folk skal ta selvkritikk, da syns jeg at du kan gjøre det selv også å tenke deg litt om når du utaler deg om dette. Selv om det er på internett.
Som jente i en alder av 30 er jeg stolt av å si at jeg har spilt data i 27år minst! Jeg har vert innom de fleste konsoller og var et stort nerd ( er ennå) som har spilt både det ene og det andre. Jeg har spillet hitman serien…. men det betyr ikke at jeg drømmer om å være leiemorder, like lite som Thif spillene fikk meg til å være tyv.. eller theme hospital fikk meg til å drømme om å være doktor.. eller CIV fikk meg til å drømme om å ha herredømmer over jorden.. man er den man er enten man spiller the sims, kings quest, metalgear eller tombraider.. det jeg trygt kan si er at hadde flere spilt data hadde det vert mindre bråk ute i helgene.. da vi heller samla oss på det største soverommet i venneflokken og rigga dataen opp og spilte i LAN hele natta 🙂
de som blir påvirka sliter enten med at de er alt for lett påvirkelige, eller noe annet..
noe galt er det i alle fall..
man burde vel strengt talt skjønne at om man skyter en person i virkligheten så kommer ikke vedkommende tilbake..
MEN.. når det gjelder spill. og filmer som inneholder vold, så syns jeg det er viktig at foreldrene tar seg tid til å snakke med barna om det som skjer,. prøve å forklare de at det som skjer er tull, og at det ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
og mens jeg husker det.. Drap som er begått opp igjennon tida har som har hatt med ” spekulativ vold” å gjøre skyldes faktisk flere filmer enn spill..
på spille siden, så er det faktisk bare doom, hitman, og gta san andreas som har fått folk til å drepe,,
det er også en historie som går om at det var en unge som i japan som hadde tatt livet sitt pga pokemon.
han hadde sett onix(stein slangen) stupe med hodet først i bakken fra ganske høyt oppe.
å da skulle jo gutten prøve det samme, gutten brakk nakken å døde 😛
nå er det en historie som nevnt, så ta den med ei klype salt..
beklager masse skrivefeil og ufullstendige settninger. sliter med dyseleksi. men håper dere skjønner hva som står 🙂
Hvis jeg læres opp til å bruke kniv mot andre så er jeg ikke en fare for samfunnet. Det er heller hvis jeg går med kniv på gata, drikker meg full og tar i bruk kniven hvis jeg blir truet at jeg fortjener en streng straff.
Ja krigsspill er skadelig, har sett selv hvor mye vold som kan sette seg i hode spesielt på barn, p.g.a. disse krigsspillene.
er du rar pettersen ?
det er 3 spill som har blitt bevist at har påvirka folk.
1. hitman
2. gta san andreas
3. doom.
hvorfor legger vi alltid skylda på spilla ? hva med alle filmene som finnes ? det er faktisk flere filmer som har påvirka folk enn spill.. 2 spill,, contra kanskje 15-30 filmer ?
jaja–
@Pettersen
Hvordan har du sett dette ? Du vet dissa krigspilla har en minimums aldersgrene på 16 år og selv om ikke norge håndhever denne regelen så gjør spillsjappene det så hvordan har du sett dette om du ikke kjøpte disse spillene til dine egne barn ?
Eller påstår du at du ser på avstand hva som har påvirket barn i en voldelig grad ?
Kan du på avstand se om det er voldelige spill voldelig tvfilm eller voldelig litteratur som har påvirket barn ?
Personlig ser jeg at en del relgiøse tekster (bibel,tora og koran) påvirker voksne mennesker til og gjøre voldelige handlinger i langt større grad en noen annen form for underholdning inkludert spill.
Hvis krigsspill er kilden til ustabile mennesker, lurer jeg svært på hva keiser Nero spilte…
Hvorfor i det hele tatt diskutere for eller imot voldsspill ?
Det er ikke politikerene som avgjør, de tjener folket. Det folket vil ha, det lovbestemmer politikerene at folket skal få.
Spillbransjen tjener mer enn film og musikk bransjen til sammen.
“Der penger taler holder sannheten munn”.
Så spørsmålet må da bli: “Hvorfor stille spørsmål om voldsspill kan skape monstre?”.
Ingen er interessert i svaret….må dere ha det inn med teskje?
Jeg synest det er spennande å spille krigspill spesielt når dreper folk i spillet =D det er en deilig følelse av makt.
Krigsspill påvirker uansett, sløver ethvert menneske ned i og gir dårlig dømmekraft i livet utenfor spillet. Ja det trener hjernen, men lager et helvete av relasjonene, familieliv, normale forpliktelser, helse og potens.
En som begynte i 79 å programmere dataspill.
Guns dont kill people, people do..
Å skylde på dataspill når noen dreper noen, vitner kun om uvitenhet.
En ustabil person ville drept likevel.
Det blir som å skylde på vinmonopolet fordi noen er alkoholiker.
http://www.forskning.no/artikler/2012/april/318978
Oppmuntre en fange i fengsel med gode fortelliger . DANIEL I LØVEHULEN. er en fantastisk fortelling. Les Daniels bok i Bibelen
Nei, voldelige spill skaper ikke mere ustabile mennesker enn hva film, bøker, religion eller andre ting gjør. Problemet ligger i de mennesker som fra før er ustabile eller psykisk syke, eller har problemer med virkelighetsoppfatningen. Men disse menneskene vil finne en trigger uansett, eller bli påvirket negativt uansett – men skal man fjærne, begrense eller forby en underholdningsplattform fordi 0,5~1% av verdens befolkning har problermed med virkelighetsoppfatningen? Skal vi forby alkohol fordi noen få mennesker i det store bildet ikke klarer å begrense inntaket?. Historien til menneskeheten er full av galninger som har utført voldshandlinger så horrible at ABB ville fremstått som en pusekatt til sammenlikning, likefullt fantes ikke dataspill på den tiden disse levde. Hva påvirket så dem? Miljø? Arv? Oppvekst? Sykdom? Sinnsykdom?, Omgangskrets? – Sikkert flere av disse punktene, men det var ihvertfall ikke dataspill! – det tror jeg man kan si med sikkerhet, da ikke engang pacman var oppfunnet på den tiden, ei heller hullkortmaskiner eller kalkulatorer. På 80-tallet var det den økende videovolden som var problemet og fikk skylda for økende voldstrender. Før dette var det bøker som fikk skylden både for frigjort seksualitet og vold, og i vår moderne tidsalder er det dataspillene som er den store stygge ulven. Det finnes ikke en politiker som idag hevder at voldsfilmer og videovold er noe stort problem. Idag er det selvagt de fæle fæle dataspillene som er skyld og årsak. Mange hevder at det er en mistenkelig og oppsikstvekkende sammenheng mellom hvor mange mennesker som går bananas med skytevåpen på skoler og som også har spilt voldsspill, men når Battlefield spillene, COD eller GTA spilles av titalls milloner av ungdommer på verdensbasis ville det vært mere oppsiktsvekkene om de hadde funnet frem til noen gjæringsmenn som IKKE hadde spilt slike spill i den aldersgruppen. Er ganske sikker på at flere av disse gjæringsmennene pusset tennene med Colgate tannkrem, spiste epler, drakk juice til frokost etc – kanskje noen av disse sammenhengene var utløsende faktor og årsak? Når det gjelder barn så er disse lettpåvirkelige uansett, og de henger seg lett opp i et voldsomt engasjement rundt de spillene de spiller eller tegnefilmene de ser. Når jeg var ung lekte vi He-Man, Transformers og StarWars ute, vi skjøt hverandre med kruttlapp pistoler når vi lekte politi og røver eller cowboy og indianer. Jeg begynte tidlig å spille dataspill, voldelige sågar som puzze-gamles og eventyrspill – jeg slukte alt, og i dag, i voksen alder, spiller jeg enda. Jeg spiller de spillene jeg synes er gode, og ikke nødvendigvis bare voldsspill. Og tiltross for at jeg vokste opp med dataspill, kruttlapp pitoler og liksomdreping både på Video, dataspill og lekeplassen, har jeg til dags dato aldri vært i alvrolig slosskamp, aldri banket opp noen for morro skyld, eller drept noen. Sønnen min er for tiden ganske opphengt i Mindcraft, og snakker ganske ofte om å drepe både noe Magma-greier, Ghast’er og Enderdragon’s osv selv om han mesteparten av tiden bar sitter å bygger enorme fantastiske byggverk og verdner, men jeg er ikke så veldig bekymret på hans vegne. Jeg kjenner igjen gløden, engasjementet og iveren fra min egen barndom, og selv om han glemmer seg bort og blir litt vel ivrig i samtalen til tider, og jeg må bremse ham litt når det blir litt mye og han spiller litt for lenge, er han ganske klar på at “Men det er jo bare et spill pappa! Du skjønner det??” – Og joda, pappa skjønner! 🙂
hei
jeg er også veldi glad i (bf) Battlefield men har tatt grep, det ble rett o slett for mye slilling tenkte ikke på noe annet en bf og det går ikke i en alder av 40 m 2 barn og kone. di i bf er gode til å lage spill som man må henge med i for å bli god spiller i bf.. det er ikke no å lure på om mann blir avhengi av dette spille. nå prøver jeg å kose meg med å spille 1-2 ganger i uka.men jeg blir sur og nedfor når jeg ikke får spilt så mye som jeg vil. og det er det som ikke er så bra
Jeg anbefaler å se Insidious. Ikke insidious kapittel 2. For de som blir påvirket av spill er dette filmen du bør se.
Tror du på “astral projection” og synske… Bør du absolutt se den. Den er skummel..
Det er en grunn til at Insidious har 18-års grense, for å si det sånn…
For de som tror på det….
Hvis noen vil føle seg påvirket av et spill, bør de spille doom 3. Da finner man ut om man blir påvirket….
Magne D. Antonsen: Tusen hjertelig takk for at du la opp bloggen på VG 🙂 Det ble en bra diskusjon og som jeg føler er på sin plass. Jeg har jobbet i spillbransjen i en mannsalder, holder foredrag og får mye input fra spillbransjen generelt 🙂
En riktig god helg til deg og dine 🙂