Shit, tegn på at jeg er spillavhengig

Okei, først må jeg legge frem at jeg er aktiv gamer og har vært det siden jeg var liten gutt. Nå er jeg blitt godt voksen og fortsatt spiller jeg spill og ja, i løpet av en dag så tenker jeg ofte på spill og hva jeg evt. skal spille når jeg får anledning. Er det normalt?
 

Nei, vil nok flere si og kanskje er jeg også spillavhengig. 
 

Shopping

Sjekk de råeste sportskuppene på Black Friday🔥

I alle fall, jeg har lest igjennom noen av kriteriene for å kunne være spillavhengig og noen av disse punktene faller jeg søren meg innunder.
 

Så vil nok mange si at jeg bør tenke på spill daglig for jeg jobber i spillbransjen. Jo da, kan nok være noe der også. 
 

Gaming er så mangt og for meg betyr det å kunne spille et spill når jeg har muligheten veldig mye. Jeg får om det går altfor lang tid litt abstinens om jeg ikke får spilt, men ikke at jeg går bananas og klikker.
 

Som foredragsholder av Spill er sunt forteller jeg om farene ved å bli spillavhengig og hva man må gjøre for å unngå det. 
 

Flere av dere visste kanskje ikke at jeg var på tur til å bli skikkelig spillavhengig. Det hele startet da jeg gikk på Grong Videregående skole og hvor tankene mine hele tiden gikk til gaming. Faktisk endte jeg opp med over en periode å være oppe til langt på morgenkvisten og spille spill selv om jeg visste at om noen timer så måtte jeg på skolen. Jeg var stuptrett på skolen, slet med å holde konsentrasjonen og jeg fikk ikke de helt gode karakteren jeg burde hatt. Med andre ord, det gikk utover skolen og søvnen.
 

Etter et par måneder så fant jeg ut at dette gikk ikke. Jeg var stuptrett om dagen, men lys våken om natten. Jeg spilte og spilte. Så var det som om en stemme sa inn i meg at jeg måtte skjerpe meg. Mine foreldre visste ingenting om dette og jeg klarte å holde det hele skjult. Jeg skjerpet meg og gikk tilbake til normalen igjen med spilling når jeg hadde tid, men det var søren meg på nære nippet at jeg ble skikkelig spillavhengig.
 

Mine foreldre visste overhode ingen interesse i gaming og hvor jeg var min egen herre. Jeg hadde selvsagt ønsket at de var interessert og ville bli en del av gamingen min, men den gang ei. På mine foredrag forteller jeg foreldre hvor viktig det er å følge opp sine barn når det kommer til gaming. Vise interesse, bli en del av det og kanskje også sågar spille sammen med barna. Jeg mener en slik situasjon vil bygge opp forholdet til barna og foreldrene slik at det blir enklere å holde en åpen dialog rundt det som har med spillingen. Da vil det også bli enklere å kunne sette grenser og kunne fange opp om noe ikke er som det skal.
 

Jeg er stolt av å være gamer, jeg er stol av å fortelle om mitt gamerliv til andre foreldre og til den enda eldre generasjonen. Jeg bryr meg ikke om fordommer og at spilling er en barnslig aktivitet. Disse som kritiserer meg vet absolutt ingenting om gaming og hva gaming står for. De er kritiske, men setter seg ikke inn i hva gaming egentlig er og hvor positivt det kan være å spille spill, så fremt det skjer under normale omstendigheter.
 

I en artikkel jeg nylig leste så poppet det opp en liste over punkter som kunne vise om en var spillavhengig eller ikke og denne listen er utarbeidet av Lemmens et al., 2009. Her er det punkter som jeg definitivt kjenner igjen i dag og som nok gjør at jeg også på en måte kan kalle meg spillavhengig, men som heller ikke er det. For det gjelder å begrense og tilpasse spillingen til f.eks. familiens aktiviteter.
 

Her er hvorfor jeg mer eller mindre faller inn under båsen som spillavhengig; 
* Jeg tenker på spill mye av dagen.
* Jeg begynner å spille for å slippe å tenke på andre ting.
* Jeg spiller videre selv om jeg kanskje har sittet lenge nok.
* Jeg får abstinens om det går en periode uten spilling.
 

Når man sitter og spiller, så blir det fort man glemmer tiden. Den hører jeg ofte fra mine barn også og ja, det er enkelt å glemme tiden når man spiller. Derfor vet jeg også hvordan mine barn har det når de spiller. For å unngå at de mister helt tidsbegrepet når det spiller prøver jeg å være ute i god tid og si at om så så lenge må de slutte med spillingen. Da er det andre ting som må gjøres. Gjennom dette så vet barna mine når de må avslutte og det er sjelden det blir noe bråk ut av det.
 

Jeg mener det er viktig å passe på slik at våre barn og unge ikke faller i gropen og blir spillavhengige og viktig tegn som må følges med er disse;

• Du tenker på spill hele dagen
• Du bruker mer og mer tid på spill
• Du begynner å spille for å slippe å tenke på andre ting
• Du spiller videre, selv om andre ber deg stoppe
• Du føler deg dårlig når du ikke kan spille eller ikke får lov til å spille
• Du havner i krangel med andre (f.eks. foreldre, venner, eller viktige andre) fordi du spiller for mye
• Du lar være å gjøre andre aktiviteter (f.eks. skole, jobb, lekser, idrett, hobbyer) for å spille
   

Okei, så kan det tenkes noen av dine barn har disse tegnene. Som mamma eller pappa skal du likevel ikke fortvile, for selv jeg har noen av disse punktene på min liste uten at det går utover familie, jobb eller andre aktiviteter. Det viktige er at dere sammen som familie setter dere ned og lager regler som funker og at dere alle sammen kommer med forslag for at disse reglene tilpasses familien. For å få til dette er det veldig viktig at foreldrene viser interesse for gamingen og setter seg inn i hva det egentlig betyr å være en gamer. Finne ut hvor viktig gaming er for barna og legge til rette for at barna kan spille litt om de har lyst til det. Det beste er også om foreldrene blir med og spiller sammen med barna. Da er jeg bra sikker på at barna vil kunne blomstre og dere vil få et godt forhold til hverandre og kan fortsette å ha en åpen dialog om gamingen. 
 

Det er klart at man blir litt bekymret når man ser disse punktene sort på hvitt og man f.eks. som foreldre vet at disse punktene passer godt inn for sine barn. Før man slår på stortromma og gjøre noe overilt, så er det viktig å løse opp i dette for å finne ut hvor dypt det egentlig sitter. For det trenger ikke å være så alvorlig som man tror.
 

Til og med jeg kan beskrive meg med disse punktene, men jeg vet at jeg ikke kan karakteriseres som spillavhengig. Derfor er det ikke alltid at man kan settes under en bås selv om mye av beskrivelsen kanskje stemmer. Det jeg mener er at mange foreldre skal være åpne og interesserte når det kommer til at sine barn spiller. Med vil det også være enklere å følge med hva som skjer og om ting sklir ut før det er for sent. Da kan det være såpass sent at ting har eskalert så mye at helsevesen, skolen og andre institusjoner må trø til. Aller helst håper jeg at man kan unngå dette og da må foreldrene viser mer interesse i gamingen enn det de gjør i dag. 
 

Hvordan er det med deg? Passer noen av de overstående punktene på deg?
 

*Det øverste bildet av Ginny og det nederste bildet av Davidlohr Bueso* 

#spillavhengighet #spillersunt #spill #gamer #gaming