Homefront: The Revolution er et spill jeg for tiden spiller og som er actionbasert. Enkelt og greit spill som passer meg perfekt.
Som gamer, far til fire og sist men ikke minst familiemann så prøver jeg å få tid til så mye gaming det går an. Mange tror jeg bruker mye tid på gaming og ikke gjør annet, men det kan jeg skrive under på ikke stemmer. Hverdagen min er travel som rakkern og får jeg tid til å spille, ja så er det kvalitetstid for meg. Selvsagt, litt tid på å game sammen med barna skjer nok også. Den tiden setter jeg stor pris på og noe av det artigste jeg vet.
Er det en ting jeg prøver å holde meg unna så er det vanskelige spill og som krever sin mann. Det har jeg nemlig slettes ikke tid til. For når spilltiden er dyrebar, ja så sier det seg selv at en blir å spille spill som man kommer seg lett videre i og ikke sliter med å stå fast. Da må det heller ikke være en lærekurve fra helvete som åpenbarer seg i spillet. Nei, lett og actionfyllt er det jeg vil ha.
Da jeg var “ung” spilte jeg en del i mine øyne vanskelig spill og som krevde en del tenking og dette kunne være alt fra strategispill til rollespill til eventyrspill. Når jeg virkelig stod fast og ikke kom meg av flekken, hendte det faktisk at jeg drømte løsninger om natten og når jeg på nytt satte meg ned med spillet så var nettopp drømmen løsningen. Slik drømmer forekommer nå også, men da i langt mindre grad. Nå går drømmene inn i mellom ut på at jeg selv befinner meg i spillene og hvor jeg ser spillet fra my point of view.
Tiden var annerledes før. For da likte jeg om det var store utfordringer i spillene og spesielt når jeg etter lang tid klarte å gjennomføre spillet. Brukte jeg 15 liv på å komme meg igjennom et hinder så brukte jeg det. At jeg kunne banne og være irritert på meg selv for at jeg brukte så mange liv skjedde titt og ofte, men gleden av å mestre utfordringen var selvsagt stor og hvor jeg følte meg lykkelig. For å komme gjennom vanskelig spill gir en skikkelig adrenalininnsprøytning og lykkerus. Nesten man blir dopet av denne følelsen. Derfor er det viktig å spille spill som er vanskelige. Du lærer det både mestringsfølelse samt det å tape og slite noe som er viktig å få med seg i livet for unge som gamle.
Før klarte jeg å opprettholde interessen for et spill selv om det var inn i granhampan vanskelig. Da hadde jeg også tid til å slite litt med spillene og kunne bruke flere timer bare på å lete etter løsninger. Jeg kunne bruke mange timer bare å tenke på hvordan man måtte løse utfordringene i spillet. Står jeg skikkelig fast i spill i dag, ja så “jukser” jeg og tar turen ut på Youtube. Der finnes svarene og jeg kan fort komme meg videre uten å bruke time på time med å finne løsningen. Har du brukt Youtube som løsning?
I dag når jeg ikke har all verdens av tid til å spille så fristes jeg mer av spill som en kan spille en fra en liten halvtime og oppover til et par timer. Da går det veldig mye i actionspill, fps-spill, bilspill, plattformspill, noen få rollespill, strategispill og sist men ikke minst bybyggespill. Spill jeg spiller kan ikke bruke flere timer før jeg får lagret. Det går ikke, for en far med fire barn kan hende må slippe alt han har i hendene og løpe. Da går det ikke med spill som en kan være fastlåst over en periode på flere timer. Vanskelige spill er heller ikke på agendaen for mitt sitt vedkommende. Har ikke tid til å gruble time på time etter løsninger. Nei, her må det til action og kjappe løsninger for så å komme meg videre.
Gamingtiden min er hellig og hvor jeg storkoser meg når jeg spiller. Det er min frihet, min boble og min hobby. Gaming er noe jeg lever og ånder for og har gjort det siden tidenes morgen. Så lenge jeg lever kommer gaming til å være en del av meg, men hvor jeg også vil ha det skøy sammen med familien. For den beste familietiden for oss er uten tvil når vi kan sette oss ned med Mario Kart 8 og knive med hverandre. Det er kvalitetstid det.
Er du en person som liker godt å spille vanskelige spill hvor du bruker mye tid på å komme deg videre? I så fall, hvorfor blir du så hekta på disse spillene? Tror du at du i fremtiden også vil spille slike spill eller blir du som meg og går over til mer actionbaserte spill?
#walkthrough #spill #gamer #gaming #game
Jeg tror man endrer seg naturlig. Som barn husker jeg man kunne dø X-antall ganger uten å bry seg. Nå går det greit å dø en eller to ganger, men så blir jeg hissig. Jo mer hissig, mindre får man til.
Men jeg kan ikke spille slik jeg ønsker, pga fatigue etter kreftbehandling merker jeg at konsentrasjon, reaksjonsevnen og hukommelsen er nedsatt. Spilte Overwatch beta å klarte aldri å huske hva den enkelte gjorde, selv om jeg akkurat hadde lest det. Trykket feil, reagerte for sakte når noe skjedde ect. Blir litt trist, for spilling har alltid vært min terapi, egentid, avslapping… nå får jeg det ikke til 🙁
Jeg er ikke en av de som krever vanskelige spill, men ettersom Dark Souls har sakte men sikkert blitt en av favoritt spillene mine så unngår jeg dem ikke heller selv om hverdagen min er relativt travel som far til en 3 åring
Mia: Sant det ja, gjelder å holde på frustrasjonen og vet det godt selv 😉
Du må ta de som det kommer og finne spill du føler for passer deg. Spesielt i en tid som dette, så kan gaming være god underholdning på mange måter og får tankene bort på noe annet. Kos deg med gamingen og nyt øyeblikkene som dukker opp underveis. Gaming for meg er også terapi og min hobby som jeg setter stor pris på.
Du er flink og jeg heier på deg og det du gjør med din gamingtid 🙂
Andylonn: Ikke sant 😉 Det viktige er at man også blir underholdt selv om spillene kan være gruelig vanskelige 😉