Fire dager igjen til den største dagen i mitt 46 år lange liv. Den 6. juli skal jeg og min kjære gifte oss og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til det. At jeg skulle være så heldig å finne mitt livs store kjærlighet her på Orkanger hadde jeg aldri i verden trodd. Min forlovede er helt fantastisk på alle mulige måter og det beste av alt, vi er så utrolig like på så mye, men også litt ulike. Styrken er likheten og hvordan vi hele tiden tenker likt og hvordan vi løser ting likt.
Selv om vi har utrolig mange ting til felles så er det ikke å legge skjul på at vi har ting som vi hver for oss liker og ikke liker. Sunt er det, men er bra sikker på at det å være lik fører til mindre konflikter og hvor man lettere finner løsninger. Dette har for meg veldig mye å si og hvordan vi takler hverdagen med de utfordringer som dukker opp.
Nå er det altså fire dager til den aller største dagen i mitt liv. Er så utrolig glad i forloveden min som snart blir min kone. Det er utrolig å tenke på, men også utrolig godt og vite at man til døden skiller oss ad (hvor jeg nok parkerer tøfla først) skal holde sammen i tykt og tynt. Jeg skal alltid være her for dama mi og jeg skal alltid sørge for at hun har det godt uansett hva som skjer. Hun fortjener det beste…alltid!
I går ettermiddag var jeg og min datter og hentet ut ringene (forlovelsesringene modifiserte til gifteringer) hos gullsmeden. Min forlovede har fått påmontert en diamant pluss selvsagt risset inn tekst. Jeg har ikke gjort så mye med ringen foruten teksten. Ringene var helt fantastiske det lille jeg så. Nå er det bare å glede seg til den store dagen og til man får satt ringene på hverandres fingre.
I kveld får vi besøk av sjåføren samt fotografene og det gleder vi oss også til. Det gjelder å legge en aldri så liten slagplan for dagen og da passer det godt å be inn til et besøk av disse. Utrolig spennende, godt (litt stressende) og koselig tiden før bryllupet hvor en kjenner at den store dagen nærmer seg med stormskritt. Ting begynner å komme på plass og man kjenner at “byrden” på skuldrene letter bit for bit. Til slutt er vi der fremfor presten og hvor forloveden min står der i all sin nydelige prakt. Husker da vi øvde oss i Orkanger kirke for noen uker siden. Med en gang forloveden min begynte å gå i mot meg så kjente jeg tårene presse på. Tror det kan være lurt å ha med meg et lite tørkle. Kommer til å bli mange følelsesladede øyeblikk på den store dagen.
Så det var dagens lille innlegg mot bryllupet til meg og min kjære.
