Inn i mellom føles livet ut som ett spill hvor man overleve på best mulig måte. Opp og nedturer følger en gjennom livet. Å ta dumme valg er noe som også er med i dette spillet. Dårlig samvittighet gjennomsyrer til tider livet og hvor man skulle ønsket man hadde gjort andre valg. Ikke noe som skal til før tårene renner. Følelsene får plutselig fullt spillerom uten at man kan noe for det. Slik er man til tider. Bare det å se andre ha det vondt sliter på en og man føler seg utilstrekkelig. Å gjøre ting som igjen fører til ekstra til andre skjer, dessverre. Supermann er jeg ikke og gjør mine feil som alle andre, men det verste er samvittigheten som kommer i etterkant. Den kan til tider være uutholdelig…
Er utrolig glad i de som er i rundt meg. De bygger en vegg som beskytter, trøster og hjelper en opp om en skulle komme langt nede. Jeg er så utrolig takknemlig for disse unike personene i livet mitt. Forleden dag hadde jeg bursdag. Ufattelig mange visste sin omtanke hvor den ene flotte hilsen strømmet inn på forskjellige måter. Tusen <3lig takk alle sammen!
En låt som får meg til å tenke på at man må bare krumme ryggen og gjøre så godt man kan er “Surviving the game” med Skillet. Å være ustoppelig skal mye til, men å gjøre så godt en kan er noe som ikke uoppnåelig. Det er noe jeg hele tiden strekker meg etter. Alle skal ha det godt, selv min verste fiende…
