*Skrevet av Kjetil Hynne*
Dandara: Trials of fear er et spill som kan minne meg mye om den tiden jeg brukte foran skjermen sammen med min Amiga 500. Plattformspill var en sjanger som da stadig gikk igjen og var en norm på tidlig 90 tallet sammen med pek og klikk sjangeren. Dette har det vært mindre av da 3D kom inn og ble brukt mer. Men nå er det mange Indieutviklere som bruker denne sjangeren til sitt fulle. I dag har det blitt meget populært. Dette kan jeg forstå fordi det gir mer fokus på den lekne enkle måten å spille på som vår generasjon har vokst opp med. Det er ikke dermed sagt at det er enkelt, snarere tvert imot. Her får du en utfordring som har fått meg til å klø meg i huet mang en gang og leita og leita for å finne svar.
Du entrer en verden Salt som er på randen av ødeleggelse. Menneskene ikke lenger er fri, men hvor redningen skal vise seg og være en jente ved navn Dandara som må bekjempe ulike mystiske kryp og utfordrende bosser. Hun har evner til teleportere seg og utfordrer gravitasjonen igjennom denne verden hvor hun utvikler nye evner for å skape orden i kaoset som utfolder seg.
Her skapes du og blir slengt inn i en verden fullt av kaos. Her må man lete seg frem etter nye evner ved å sprette vilt over kartet og feste seg på spesielle flater som tillater det. All den hopping gjør at det blir et salig puslespill frem og tilbake for å forsere de ulike hindre du møter på, samtidig som at du må bekjempe fiender som kommer i din vei. Dette kan være utfordrende nok når du skal finne et sted å teleportere deg til og denne er begrenset samtidig som at du skal skyte. Her er det anbefalt å bruke spake til å styre med. Jeg brukte mus og tastatur for min sin del noe som i grunnen fungerte bra. I den siste oppdateringen kom denne muligheten noe som jeg verdsatte. Styringen med mus og tastatur fungerer flytende og flott, men jeg knotet litt med dette før jeg fikk det til å sitte godt nok. Veldig greit at dette sitter som støpt spesielt foran en utfordrende bossfight.
Orienteringsløper har jeg aldri vært og kommer nok aldri til å bli det heller, men da jeg først fikk kartet ble ting litt mindre forvirrende. Fortsatt ble det en liten utfordring siden brettet snurrer litt og kan sette deg litt ute av kurs. Her er det også i noen tilfeller lurt og ta ting med ro også, siden å bare sprette i full fart uten å tenke fremover vil føre til store sjanser for at du må begynne på nytt fra en av campene du finner. Du møter også etter hvert beboerne på Salt og får fra noen av de nye evner som du kan bruke i din kamp for å sette de fri samt bedre kunne forsere de ulike gåtene du skal prøve å løse. Etter å ha dødd en gitt antall ganger føles det litt ut som opplevelsen i Dark Souls… Dette har jeg litt delt hell med og nært har mareritt av enda.
Godt er det også at du kan bygge på livet ditt for å få muligheten til å få prøvd ulike utfordringer flere ganger og ikke dø med en gang på ting du har utfordret deg på før. Her igjen assosiasjon til mine mareritt fra Dark Souls. Grafikken er som en god gammeldags plattform, men med en fargeprakt som gjør det vakkert og varierende. Kontrollene var flytende og behagelige og trengte litt finpuss for å få til å mestre denne. Kunne noen ganger føles litt urettferdige når man hadde panikk for om man skulle skyte eller hoppe unna prosjektiler som kom fra ulike retninger. Alt i alt er Dandara: Trials of fear et godt plattformspill som tar meg tilbake til Amiga 500-tiden. Dette er et spill som jeg vil anbefale og som beviser at nye gode indiespill dukker opp. Terningkastet som trilles er en firer, men en sterk sådan.
*Skrevet av Kjetil Hynne*
