Er det en spillserie jeg virkelig har lagt min elsk til så er det uten tvil Settlers. En skal gå en god del år tilbake til mitt første møte med Settlers, eller Die Siedler som det den gang het. Spillet ble utviklet av den tyske utvikleren Blue Byte og ble fort en stor favoritt hos meg på min elskede Amiga 500. Det unike med spillet var muligheten til å spille med en venn i splitscreen. Aldri før hadde jeg opplevd denne muligheten med et slikt spill i denne sjangeren. Det første Settlers fikk meg så inn i granhampan hekta at det nærmest gikk utover skolegangen. Satte du deg først med spillet, fløy timene som bare rakkern. Fra man startet opp et oppdrag til det ble ferdig, kunne det det fort gå mange timer. Det hendte jeg fort ble sittende til kl. 4-5 om natten og spilte Settlers. Kl. 07 måtte jeg opp for å gjøre meg klar til skolen. Skal si gutten da var sliten og smal i øynene etter en lang natt med Settlers. Heldigvis fant jeg ut at dette ikke gikk i lengden og etter hvert ble jeg mer fornuftig med spillingen min. Med andre ord, jeg ble altså hekta fra første sekund.
Settlers hadde en unik dynamikk med seg som gjorde at du ikke kunne slutte å spille. Å se et lite samfunn bli større, flere bygninger poppet opp, området ditt ble utvidet og du kunne se hvor flittig dine innbyggere jobbet for deg, var belønning stor nok. Det andre som fikk spillserien godt plassert inn i mitt spillhjerte var flerspillerdelen. Å kunne spille med en venn i splitscreen var helt unikt og sørget for mange, mange timer fremfor skjermen på Amigaen.
Helt siden da og frem til dagen siste utgave har jeg vært en stor fan av serien. Da annonseringen av Settlers: New Allies ble offentliggjort, var gleden stor. Jeg fulgte med alt om spillet og fant fort ut at målet til utvikleren var å ta oss litt tilbake til røttene av spillserien. De siste spillene har på en måte gjort det, men på en annen måte ikke. Det har vært diverse valg som jeg ikke har vært helt fan over. Blant annet var flere produksjonsledd fra de første spillene og frem til de siste fjernet. Disse leddene har for meg vært viktige spesielt med tanke på at man fokuserer mye på at “runddansen” i spillet fungerer. Okei, for å komme med en forklaring. En gård produserer korn, kornet blir så sendt til f.eks. en baker. Sammen med kornet må bakeren har vann for å produsere brød. Dette brødet ble igjen sendt til gruvene som igjen fikk mat til å hente ut resurser nedenfra som igjen gikk til annen produksjon. Kornet kunne også gå til grise eller eselbonden. For å kunne bygge hus med mer trengtes tre og stein. Dette fikk du gjennom å hugge skog. For å få nok skog måtte du ha en skogplanter. Tømmeret ble så sendt til et sagbruk som igjen videreformidlet tømmeret til planker som kunne brukes til å bygge med. Skjønner du tegningen? Nettopp, alle slike ledd var nok til at man hele tiden måtte planlegge ressursbruken slik at man ikke gikk tom for noe. Da kunne det ende opp at hele samfunnet gikk i stå. For å få fraktet resursene var stier/veier en viktig brikke. Smart var det å bygge et nettverk av veier slik at om en vei fikk kødannelse, kunne de andre veien sørge for flyten ble opprettholdt.
Okei, nok om de gamle spillene i Settlers-serien. Nå har jeg altså fått muligheten til å spille Settlers: New Allies. Jeg har brukt en god del timer på spillet og dets historie. Jeg har flere anledninger både jublet og vært frustrert. Spesielt med tanke på at jeg ser på meg selv som en habil Settlers-spiller med mange års erfaring. Historien i spillet er helt grei og som fører det fremover. Det som fikk meg hekta til denne utgaven var at utvikleren, som lovet har gått litt tilbake til røttene til serien, men har også utelukket andre viktige elementer. Du har fortsatt dette rundhjulet av elementer som må fungere for at samfunnet ditt skal gå knirkefritt. Det vil si å bygge ulike bygninger til rett tid. Her må du virkelig bruke nøtta. For om du f.eks. bruker altfor mye resurser til husbygging er det ikke sikkert du har nok til å bygge tømrer, skogplanter, sagbruk, treningsområder for ingeniører og soldater med mer. Om du har knapt med resurser må du virkelig tenke smart. Flere av oppdragene krever også at du bygger opp en havn slik at du kan selge overskuddsmaterialer for så å skaffe deg materialer som er knapt med. Som i de forrige spillene i serien, kreves det at du utvider områdene og dette gjøres enten ved at ingeniører gjør det eller at du bygge opp forsvarstårn. Disse krever sitt for å si det slik. Selvsagt er du ikke alene på kartet. Fiender lusker rundt omkring. Her må du finne ut hvor fienden for det meste dukker opp. Deretter bygge nok forsvar både med forsvarstårn, men også soldater som kan gjøre kål på fienden. Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte restarte oppdraget på grunn av for lite forsvar.
For å få fraktet resursene godt rundt omkring på kartet, er vei og stisystemet svært viktig. Å ha flere veier som “fører til Rom” er smart. For det kan fort dannes kø om du ikke er nøye nok med planleggingen her. Slik kødannelse skaper stor frustrasjon og får du ikke frem resursene fort nok, kan hele samfunnet ditt kollapse. Derfor er et godt utbygd vei og stisystem smart å satse på fra utgangspunktet. videre bygg opp lagringsbygninger og helt opp til flere. Om du ikke gjør det, vil arbeiderne dine måtte frakte resursene langt. Her må du også tenke smart. Jo lengre ut i historien du kommer, jo mer komplisert og vanskelig bli det. Da gjelder det virkelig å tenke taktisk og smart.
Å bygge opp et velfungerende samfunn er selve drivkraften i Settlers: New Allies. Få logistikken og produksjonen til å bli så perfeksjonistisk som mulig er det som fanger meg i spillet. Alt for at du til syvende kan utvide landområdet ditt. Nok soldater er viktig for at du skal kunne erobre nye landområder fra fienden som til slutt ender opp med at du seirer. Selv om det er ting jeg fortsatt savner med Settlers: New Allies kontra de første spillene i serien, så er dette spillet helt ok. Flere ledd i produksjonen er borte om du sammenligner de første spillene uten at jeg skal gå inn på hvilke. Selv om jeg nå er en gammel Settlers-spiller, så kan det jo hende der kommer noen nye som gjerne vil oppleve Settlers: New Allies. Da kan jeg selvsagt ikke svartmale dette for de mangler jeg savner kontra de første spillene i serien.
En annen viktig del i Settlers: New Allies er flerspillerdelen. Denne delen er jeg ikke like entusiastisk over. For her er det en del som ikke fungerer. Har flere ganger etter noen timer spilling blitt kastet ut. Spillet har låst seg og mine motstandere har rett og slett gitt opp. Selvsagt vinner jeg, men lite moro er det når jeg ikke engang når opp til det potensialet jeg vet jeg kan få til. Greit nok at alle spill i dag skal ha en velfungerende flerspillerdel, men her mener jeg at det burde ha vært flere valg slik at man selv kunne ha bestemt lengden av “kampen”. Er ikke alle som har flere timer til rådighet for et spill. Hva med mindre kart? Det hadde vært en mulighet eller rett og slett spilt til en har nådd en visst mål i spillet.
Grafikken i spillet er fantastisk. Her ligger grafikkmotoren Snow Drop i bakgrunn og gir oss skikkelig eyecandy. Flotte detaljer, gode animasjoner og god brettoppbygning sørger for at denne delen er bra. Lyden, stemmene og musikken er også bra. Artig å høre arbeiderne prate, hyle og le.
Spillbarheten er også innafor selv om for enkelte som kanskje ikke er like dreven som meg, burde ha vært lagt til flere råd om hvordan ting henger sammen i spillet. Selv jeg stusset på ett par ting under spillets gang, men fant ut av det.
Alt i alt er Settlers: New Allies et greit spill som har underholdt meg i mange, mange timer. Grafikken, lyden og spillbarheten er innafor noe som sørger for at jeg blir hekta. Dynamikken med bygging, planlegging og god ressursbruk er det som gir spillet dybde. Flere deler i spillet tar meg tilbake til røttene av spillserien noe som utvikleren lovte fra utgangspunktet. Den biten er jeg også rimelig fornøyd med. Dessverre vant ikke flerspillerdelen helt frem for meg. Flere ting som kunne ha vært gjort annerledes her. Er du stor fan av serien, er jeg bra sikker på at du vil finne mye glede i Settlers: New Allies. Det har gode elementer som sørger for at du blir hekta. Jeg ble det i alle fall. Etter å ha gjennomført historien føler jeg nå et aldri så lite tomrom. Om det kommer flere Settlers-spill er jeg dessverre usikker på. I så fall, må nok selve oppskriften sees nøyere på. Hva med å gi muligheten til sosial gaming med splitscreen tilbake igjen? Kunne det ha vært noe?
