Som du sikkert vet så er jeg stor fan av bilspill. Helt siden Stunt Car Racer fikk kjørt seg på Commodore 64 for mange herrens år siden (lansert 1989), så har jeg vært innbitt fan av bilspill. Fra da og frem til i dag har det skjedd mye i bilspillsjangeren. Grafikken, kjørefølelsen, realismen, lyden og variasjonen har utviklet seg til det mye bedre. Har titusener av timer med bilkjøring fremfor skjermen både med tastatur, ratt og pedaler til forskjellige gamepads. Noen bilspill har klart å fange meg bedre enn andre og som den dag i dag sitter høyt på rangstigen min. Spesielt Need for Speed-serien, Forza-serien, Grid-serien og Colin McRae-serien har betydd sykt mye for meg.
En serie som plutselig dukket opp og som ble utviklet av Slightly Mad Studios som også står bak Need for Speed: Shift 2 Unleashed var Project Cars. Bilspillserien har frem til i dag tre spill. Alle disse spillene har sin sjarm hvor Project Cars 2 hittil har vært det beste. Da med den store variasjonen, god og detaljert grafikk pluss god lyd. Alt dette sørget for at jeg virkelig fikk kjørt meg godt i Project Cars 2.
Nå er altså utviklere Slightly Mad Studios ute med spill nummer tre. Selvsagt var jeg ivrig i å få testet dette spillet med tankene på de to andre relativt gode spillene. Bilspill har jo som du vet en spesielt plass i hjertet mitt, om det er arcade- eller simulatorpreget. Uansett, Nå har jeg fått tid med Project Cars 3 og skal innrømme at spillet et rimelig bra bilspill som har sin egen sjarm. Selv om Project Cars 3 har gått litt bort fra simulatordelen og tredd mer inn i arcadeverden så er ikke det noen negativ greie.
Spillet ligner litt på forgjengeren sin og prøver å nå opp til de store på himmelen som Forza-serien, Grid, og sist men ikke minst Gran Turismo-serien. Disse spillseriene har fått en meget stor fanskare verden rundt så jeg skjønner godt at Project Cars-serien prøver å klamre seg fast der oppe blant de lysklare stjernene. Du kjenner deg fort igjen i interfacen og hvordan styringen funker i spillet. Det krever ingen doktorgrad å komme deg fort i gang med spillet.
Etter en kjapp innledning er du klar for å velge deg din første bil. For som i alle andre bilspill i denne sjangeren så starter du opp med en liten bunke penger. Så er det bare å velge den bilen du føler passer for deg i starten. Selvsagt vil du kunne oppgradere denne slik at den stiller til de krav som settes i kommende løp. Variasjonen i oppgraderinger, antall biler er bra. Etter hvert som du stiger i gradene, vinner løp eller gjør det du blir bedt om, får du oppleve en bra variasjon i spillets sammensetning. Her får du prøve deg på alt fra muskelbiler til Formel 1-biler hvor sistnevnte er litt mer slitsomt å konkurrere med.
Kjørefølelsen i de ulike bilene er ikke ille, men langt fra simulatoraktig. Project Cars 3 er mye mer arcadepreget enn sin forgjenger noe som for mange kanskje er greit, men er man ute etter å føle simulatorfølelsen bør man ikke velge dette spillet. For men som liker stort sett alle bilspill. Om det er simulator eller arcadebilspill så er jeg like gira. Derfor gjør det heller ingenting om at dette spillet har gått mer bort fra simulatorfølelsen. Fartsfølelsen i spillet er akkurat slik jeg ønsker. Det vil si, her må man ha gode reaksjoner om man skal kunne klare å vinne løp. Plutselig hiver en motstander seg ut rett fremfor deg og du må gjøre en kraftig unnamanøver. På glatte baner er dette spennende og skaper en del unike situasjoner. Stor variasjon av utvalget baner sørger for å fange deg til å kjøre time etter time. Her har utvikleren gjort en god jobb.
Grafikken i spillet er på lik linje som i den forrige utgaven av Project Cars. Detaljene i spillet er innafor hvor bilene glinser godt i en fantastisk solnedgang. Baneomgivelsene er også rimelige gode selv om jeg faktisk synes Grid har bedre omgivelser på lik linje som også Forza-serien. Omgivelser i bilspill er noe jeg setter stor pris på noe som også gjøre spillene mer realistiske selv om kanskje ikke kjørefølelsen er det. Savner faktisk flere animasjoner rundt om på de ulike banene pluss at tilskuerne ser meget så statiske ut med får animasjoner. Skal man kjøre billøp er det litt viktig at man ser at verden i rundt også er med og ikke står statiske som saltstøtter og “ser” på. Foruten dette liker jeg væreffektene spesielt når det regner hvor lynene skinner opp himmelen på en herlig måte. Om du er påpasselig her kan du virkelig få til noen skikkelig råe screenshots her.
AI-en på konkurrentene er noe jeg selv prøver å justere i spill slik at jeg til tider utfordres. Da gjelder det å kjøre så feilfritt som mulig uten å gjøre så mange brølere. I Project Cars 3 er AI-en til tider perfekt og til tider litt merkelig. Selv om jeg inn i mellom må slite meg til seier, så er det løp hvor jeg kan gjøre så mange feil at det nesten ikke er mulig hvor jeg likevel vinner. Veldig variert AI er det. En blir liksom ikke helt klok på hvordan man stille inn vanskelighetsgraden for å få utfordringen man ønsker. Faktisk var AI-en bedre i forrige utgave av spillet hvor den her er litt ustabil.
Tilbake til konklusjonen av Project Cars 3 så er jeg delvis fornøyd selv om det er noen skjær i sjøen. Project Cars er og blir Project Cars. Det er ikke å komme bort i fra selv om denne utgaven har gått mer mot Need for Speed-serien hvor målet er nå mer bredt ut. For simulatorfansen er ikke dette noe å rope hurra for. Har sett bedre grafikk enn dette her hvor jeg savner mer animasjoner rundt banene. Mer livvåt publikum rett og slett. Nå ser publikum statiske ut og ser ut til å være lagd av stein. Variasjonen i spillet er greit nok og du får virkelig utfordret i mange spennende løp. I tillegg får du muligheten til å oppgradere de ulike bilene du skaffer deg noe jeg liker godt. Spillet prøver på så mye, men lander litt pladask spesielt om vi sammenligner spillet forgjengeren. For det var bedre, dessverre. Selv om jeg har hatt glede av Project Cars 3 så er jeg ikke overbevisst denne gangen hvor spillet famler litt på veien og klarer ikke helt å holde seg i rett spor.
*Spillet ble kjørt på PC*
