Opp igjennom årene har jeg holdt på med mange idretter. Alt fra oritentering, ski, fotball, friidrett, tennis pluss masse andre idretter, men det er en idrett som jeg holdt på med som virkelig har betydd mye for meg. En idrett som jeg først ble veldig keen på da jeg bodde hjemme på Rishaugen. Jeg elsket å spille og vinne mot mine nabovenner. Det ble mang en dyst i løpet av sommeren og det ble mange artige kamper som jeg herlig nok vant de fleste av. Favorittidretten er og blir badminton. En idrett som ikke bare krever god kondisjon, men god reaksjon, koordinasjon og sist men ikke minst krever at man tenker flere trekk i forveien.
Visste du at på 1870-tallet spilte hæroffiserer i India badminton. Det var her de første reglene ble samlet og ordnet. Den lengste serien av returballer fant sted i mennenes single-finale i det engelske mesterskapet i 1987 mellom Morten Frost (Danmark) og Luck Sugiarto (Indonesia). Det var to påfølgende serier med over 90 slag. Med en slik slagserie, hadde jeg nok vært ganske så nært døden. For når det slås slagserier i badminton, så gjelder det hele tiden å være på rett plass på banen. Dette krever en enormt til bevegelse på banen. For man må hele tiden kunen slå sitt beste slag for å kunne utkonkurrere motstanderen. Med en gang du kommer på etterskudd må du jobbe desto hardere for å kunne ta deg igjen.
Jeg har selv spilt kamper til jeg nærmeste har sett mannen med ljåen. Faktisk en av mine første kamper spilte jeg i noen udugelige joggesko og under kampen som jeg til slutt vant (over en aktiv badmintonspiller som i mine øyne var pro) med blemmer som blødde. Denne kampen åpnet opp for meg at jeg faktisk kunne gjøre det skarpt i badminton og i 1995 ble jeg kretsmester i badminton.
Jeg var også leder for Snåsa Badmintonklubb og hadde over 70 medlemmer noe som gjorde oss til en av de største badmintonklubbene i Nord-Trøndelag. Stolt som en hane fikk vi mange spennende muligheter og en av de meste spennende i mine øyne var da jeg ble trent av “datidens” verdens beste badmintonspiller, som var fra Kina. Jeg har autografen fra han på treningsskjorten min i tillegg til beholderen for badmintonreckertene. Jeg invisterte i en rackert til over 2000 kroner (blant annet lagd av karbon) som jeg den dag i dag har og spiller med sammen med barna. Ingenting er så artig som en skikkelig runde badminton.
Selvsagt går jeg med drømmen om å kunne starte på med badminton på skikkelig vis og vet at mange her på Snåsa ønsker at jeg skal starte opp Snåsa Badmintonklubb, men vi får se hva fremtiden bringer. Jeg synes i alle fall at badminton er moro.
Hva er din favorittidrett som du liker å holde på med?
Nedenfor ser dere datteren og sønnen min spille badminton i Pinsen. Jeg fikk også slått meg litt løs…
Datteren min gjør seg klar til slag…
Her går det slag i slag…
Ser ut som du har dine første medlemmer i badmington-klubben der 🙂
Fotballmammaen: Håper inderlig det 🙂 Badminton er kjempemoro. Anbefaler badminton som treningsform også med at man bruker veldig mange muskler under spillingen 🙂